Sammenhenger mellom skoleklima, undervisningskvalitet og prestasjonsmotivasjon i matematikk

Undervisningskvalitet er en viktig variabel i klasseromsforskning. Vi vet at kvaliteten på undervisningen har en signifikant og positiv korrelasjon med elevers prestasjoner og motivasjon i matematikk. Eksisterende studier på utdanningseffektivitet har videre vist at det er en sammenheng mellom undervisningskvalitet og skolemiljø, noe som indikerer at skolemiljøet spiller en signifikant rolle i lærerenes undervisningsprakis.

For å forene disse to viktige funnene, studerte vi sammenhengene mellom forskjellige aspekter av skolemiljø, undervisningskvalitet, og elevers prestasjoner og prestasjonsmotivasjon på ungdomstrinnet ved hjelp av data fra 50 land i matematikkdelen av Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) 2011. Vi så spesielt på rollen undervisningskvalitet spiller som potensiell mediator i sammenhengen mellom skolemiljø på prestasjonsmotivasjon, med andre ord om sammenhengen mellom skolemiljø og prestasjonsmotivasjon går gjennom mellomleddet undervisningskvalitet (se A i Figuren). Forskningsspørsmålet var i hvilken grad fire forskjellige scenarioer, som representanter for forskjellige mønstre i sammenhengene mellom skolemiljø, undervisningskvalitet og prestasjonsmotivasjon i matematikk på klassenivået i åttende klasse, eksisterte i de inkluderte landene.

Vi fokuserte på tre aspekter ved skolemiljø (læringstrykk, trygghet og disiplin i skolen), målt ved læreres oppfatninger på henholdsvis fire, tre og to spørsmål. Videre så vi på tre aspekter ved elevers prestasjonsmotivasjon (selvbilde, egenverdi og nytteverdi), målt ved elevenes oppfatninger på henholdsvis tre, fem og fem spørsmål. Til sist så vi på to aspekter ved undervisningskvalitet (en støttende lærer og forståelig undervisning) som er inkludert i TIMSS 2011, målt ved elevens oppfatninger ved henholdsvis to og to spørsmål. I analysen er klasserommet vår primære analyseenhet. De elevrapporterte variablene for undervisningskvalitet og prestasjonsmotivasjon ble derfor aggregert til klassenivået. Sosioøkonomisk status og kjønn ble inkludert som kontrollvariabler.

I et første steg kontrollerte vi at konstruktene var invariante på tvers av land, en test man gjør for å sikre at konstruktene måler det samme i de 50 landene. Faktorladningene fra det første steget ble så brukt i en flernivå strukturell ligningsmodellering for hvert av landene. Metodiske detaljer om hvordan analysene ble gjort er godt dekt i artikkelen.

Resultatene viser at det er en signifikant og positiv sammenheng mellom undervisningskvalitet og prestasjonsmotivasjon på klassenivået i matematikk, også i Norge. Av de fire potensielle forventede profilene var det to som dominerte. I noen land var det en delvis forsterkende effekt av undervisningskvalitet på forholdet mellom skolemiljø og elevmotivasjon (A i Figuren) som indikerer at et godt skolemiljø øker undervisningskvaliteten og dermed elevenes prestasjonsmotivasjon. Dette var tilfellet for Norge, Sverige og Finland. I andre land var det ingen sammenheng mellom skolemiljø og undervisningskvalitet eller skolemiljø og prestasjonsmotivasjon (B i Figuren), som vil si at undervisningskvaliteten er uavhengig av skolemiljøet.

Figur 1. De to hyppigst forekommende mønstrene i de 50 landene.

Til tross for at dette er en tverrsnittsstudie og selv om undervisningskvalitet var den dominante faktoren, viser resultatene betydningen av skolemiljø for å fremme undervisningskvalitet. Funnene har konsekvenser for forskning på utdanningseffektivitet. For eksempel bidrar studien til mer kunnskap om forholdet mellom skolemiljø og undervisningskvalitet, samt betydningen av skolens læringstrykk, trygghet og disiplin, forhold som har fått lite oppmerksomhet tidligere.

Publisert 23. feb. 2017 10:32 - Sist endra 24. feb. 2017 15:51