– NATED har endret kulturen i utdanningsforskningen

Forskerskolen NATED har hatt stor betydning for utviklingen av utdanningsforskning de siste åtte årene.

Foto: Shane Colvin/ UiO

Noe av det viktigste man har fått til gjennom forskerskolen har vært å internasjonalisere forskning, skape kollektive prosesser rundt forskning og publisering, etablere nettverk på tvers av institusjoner og gjøre internasjonal publisering til norm.

– Noe av det mest positive jeg vil trekke frem med NATED er tilgangen vi har hatt på internasjonal ekspertise, kollektive støtteordninger rundt stipendiatene og etablering av nasjonale og internasjonale nettverk, sier leder for NATED, Hans Christian Arnseth.

Sluttkonferanse med 65 påmeldte

8.september ble det arrangert slutt-konferanse, hvor det var 65 personer påmeldt. Så langt har 46 kandidater disputert og flere nærmer seg levering. Måltallet på 80 kandidater vil kunne nås i løpet av 2 år. Kandidater og veiledere har vært fordelt på fire spor.

Spor 1 som har vært to internasjonalt ledende miljøer knyttet til tekstforståelse og språkutvikling hos barn.

Spor 2 har vært rettet mot læring og undervisning i fag- dels i skolen og dels i uformelle læringsomgivelser.

Spor 3 har tatt for seg skoleledelse og policy-problematikk, spesielt i grunnopplæringen.

Spor 4 har tatt for seg læring og utdanning, samt utdanningspolitikk innen høyere utdanning.

Mer om NATEDs sluttkonferanse

Pådriver og strategisk aktør i arbeidet med internasjonalisering og kvalitetsheving

Styreleder Berit Karseth åpnet NATEDs sluttkonferanse.

Sluttkonferansen synliggjør hva NATED har bidratt med nasjonalt og internasjonalt, med hensyn til modellutvikling og kunnskapsbidragene fra de fire sporene. Visjon, mål og resultater ble presentert og dette ble satt inn i internasjonalt kontekst av professor Roger Säljo.

– Mange oppfatter dette som vemodig. NATED har vært en motor i arbeidet med internasjonalisering og kvalitetsheving, og vi i fagmiljøene vil merke at disse ressursene forsvinner, sier Arnseth.

Arnseth er den siste faglige lederen av NATED, og tidligere ledere har vært professor Sten Ludvigsen og professor Ola Erstad.

–  For meg var dette litt som å komme litt til et ferdig dekket bord. Aktivitetene og strukturene i NATED var veldig godt etablert og de fungerte meget bra. Tidligere ledere har gjort en meget god jobb, og ikke minst sporlederne har lagt ned en meget stor innsats over lang tid.

Store utviklingsmuligheter for utdanningsforskningen 

Professor Sten Ludvigsen var sentral sammen med en arbeidsgruppe  i utarbeidelsen av søknaden om nasjonal forskerskole i 2008. Det var en åpen utlysning hvor fem søknader ville få tilslag.

– Vi så på dette tidspunktet at utdanningsforskningen ville kunne få et stort løft. Det var fem nasjonale forskerskoler som skulle opprettes, sier Ludvigsen.

I 2008 fantes det noen regionale forskerskoler, blant annet i Bergen, Stavanger, og i Oslo hadde forskerskolen «Læring, kommunikasjon og teknologi» eksistert fra 2004 til 2008.

– Der hadde vi utviklet flere typer modeller for hvordan vi skulle jobbe med forskerutdanning for å gjøre den bedre og mer internasjonalt orientert. Jeg tror vi fikk den fordi vi hadde utviklet modeller i forkant, så slik sett lå vi foran. Det tror jeg er viktig, at man ikke løper etter. Det var en viktig del av historien ved oppstarten – at vi allerede hadde kommet veldig godt i gang med å endre måten vi drev forskerutdanning på, sier Ludvigsen.  

Artikkelbaserte avhandlinger og internasjonalt tilsnitt

En av de store endringene som kom med NATED var at man gikk fra å ha en hovedorientering mot monografier, til å skrive artikkelbaserte avhandlinger. Man tok også i bruk medforfatterskap med veiledere og noen skrev også sammen med andre ph.d-studenter.

– Den omleggingen er såpass stor at mye av spenningen lå i om man fikk til det. Når man ser på hvordan det utviklet seg de første fire årene, så er det ikke noen tvil om at det fikk vi til. Cirka 80 prosent av kandidatene skrev artikkelbaserte avhandlinger på engelsk. Slik sett ble omleggingen veldig betydelig, både for den enkelte, men også kulturelt for miljøene, sier Ludvigsen.

Viktig moderniseringsfaktor

NATED har vært en viktig moderniseringsfaktor for utdanningsforskningen i Norge.

– Vi greide å lage et fellesskap rundt de sentrale universitetene innenfor utdanningsforskning. Det var helt nødvendig å løfte nivået for alle. Slik sett mener jeg NATED har vært en stor suksess. I tillegg til dette har vi fått til en endring av publiseringsmønstre og at miljøene har blitt mye mer internasjonalt orientert. Det er også tydeligere strategier for å utvikle stipendiatene, sier Ludvigsen.

– Vi fikk frem en ny generasjon forskere som jobbet på denne måten fra starten av karrieren sin, og det fører til at vi har en langsiktig god effekt. Flere av de som har vært med i NATED har fått unge forskere-bevilgninger fra Norges forskningsråd og mange har fått faste stillinger. De har  fått gode vilkår til å gå videre, forteller Ludvigsen.

Mye arbeid og entusiasme rundt NATED

Ludvigsen forteller at det ble lagt mye arbeid og entusiasme inn i NATED fra starten.

– Mange har lagt ned mye arbeid. Det er morsomt når man jobber med fakultetet og nasjonalt med noe og det var så mye entusiasme og stor oppslutning nasjonalt og ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

– Mange av forskerne kastet seg inn i det på en veldig positiv måte og tok tak i sine områder. Oppstartsperioden var en veldig flott periode, og arbeidet er også godt videreført gjennom hele åtteårsperioden.

Hvordan har samarbeidet mellom institusjonene vært?

–  I hovedsak har samarbeidet mellom institusjonene fungert godt. Vi har hatt noen grensetilfeller på opptak og kvalitet, hvor vi måtte gå opp grensegangene. Det var ulike tradisjoner og forventninger hos institusjonene. Over tid så gikk det seg til, men det var noen konfliktområder i den første fasen, sier Ludvigsen.

Lærerikt å jobbe med så mange kompetente mennesker

Arnseths primæroppgave har vært å videreføre arbeidet som har bestått i å organisere nasjonale PhD-dager, følge opp og støtte de ulike sporene, budsjett og økonomispørsmål samt vurdere søknader om utenlandsopphold og nettverksreiser.

– Dialogen med sporledere har vært veldig god og samarbeidet med involverte har generelt sett fungert meget godt. Det har vært inspirerende og lærerikt og jobbe med så mange kompetente mennesker.

Sporledere som har tatt ansvar

Et tegn på suksess er at man hadde en ide om at man ikke skulle lede NATED i mer enn fire år på spornivå. Flere sporledere har imidlertid valgt å sitte gjennom nesten hele oppdragsperioden.

– Det er en suksessindikator at man finner det arbeidet så spennende og utviklende for seg selv, og tar ansvar for sitt felt. Det er noe jeg har blitt positivt overrasket over, sier Ludvigsen.

Både Arnseth og Ludvigsen er klar på at kontakten mellom både sporledere og andre som har deltatt i forskerskolen vil fortsette.

– Mange har fått kolleger og venner gjennom NATED, samt etablert nye koblinger nasjonalt og internasjonalt som de kan ha nytte av i mange år framover. Dette vil være viktige i deres videre karrierebygging, sier Arnseth.

Viktig med bevilgning over åtte år

Ludvigsen fremhever at det var viktig at bevilgningen fra Forskningsrådet var over en åtteårsperiode.

–  Fire år hadde vært for knapp tid, man trenger å institusjonalisere det og få til en kulturell endring. I dag vil de aller fleste gruppene ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og mange av de andre institusjonene ta det som en selvfølge at det er slik vi gjør det. Med en kortere implementeringsperiode så hadde vi ikke fått til det på samme måten. De nasjonale nettverkene som er lagd mellom de som har vært sporledere og stipendiatene som har disputert og sitter i postdoc- eller faste stillinger er viktig.  Det gir en langsiktig effekt som er betydelig.

Diskusjoner om å opprettholde nasjonale nettverkssamlinger

Det foreligger diskusjoner om eventuelt å opprettholde nasjonale nettverkssamlinger for å videreføre det gode arbeidet etter at forskerskolen NATED legges ned.

–  Vi må også se på hvor det er naturlig å koordinere kurs og andre viktige tiltak. De sosiale båndene som er etablert forsvinner jo heller ikke, så vi vil nok merke effekten av NATED i lang tid framover, sier Arnseth.

Både Arnseth og Ludvigsen opplever det som litt vemodig at NATED er historie.

– Denne bevilgningen var viktig for oss og vi fikk den i sterk konkurranse den gangen. Vi var veldig stolt over at vi fikk tilslag og det har vært en periode hvor vi har jobbet godt ved fakultetet og nasjonalt og økt internasjonaliseringsgraden vår. Nå ligger det et ansvar på fagmiljøene som de må ta videre.  

Av Aina Rødal
Publisert 8. sep. 2016 15:16 - Sist endret 8. sep. 2016 15:17