Individuelt arbeid er en vanlig arbeidsform i skolen, men vi vet lite om hva læreren gjør når elevene arbeider. Spesielt gjelder dette på barnetrinnet og i språkfag. Denne avhandlingen undersøker læreres individuelle veiledning i norskfaget på barnetrinnet og søker å svare på følgende problemstilling: Hva kjennetegner lærerens undervisning når hun veileder elevene individuelt? Seks lærere på 3. trinn er observert under elevenes individuelle arbeid.
Avhandlingen består av tre artikler og en kappe, og den bygger på samtaleforskning fra klasserom og forskning på læreres muntlige tilbakemeldinger. Den første artikkelen er en teoretisk artikkel der tilbakemeldingsforskning sammenstilles med didaktikkteori og klasseromsforskning. I artikkelen argumenteres det for at tilbakemeldingsforskningen kan bli mer nyttig for praksis dersom den i større grad inkluderer det faglige innholdet og lærerens og elevens rolle. Den andre artikkelen er empirisk og kartlegger lærernes tidsbruk og kvalitative veiledning i de observerte norsktimene. Artikkelen inneholder et rammeverk for analyse av læreres individuelle veiledning og viser utdrag fra lærernes undervisning i skriving. I den tredje artikkelen er stillelesing som arbeidsform valgt ut og lærernes arbeid studert. Det viser seg at to av lærerne bruker tiden til å høre på elevene leser og veilede dem i lesingen, mens to av lærerne bruker mindre tid sammen med elevene. Dette gjør at begrepet «undervisningstrykk» blir introdusert, og lærerens rolle som veileder i elevens lesing blir framhevet.
Hovedfunnet i avhandlingen er at lærerne er svært forskjellige i sin individuelle veiledning i norsktimene. På et overordnet nivå er de forskjellige i hvordan de bruker tiden. Til sammen bruker de mest tid på faglig undervisning og organisering og lite på emosjonell støtte, men variasjonene mellom lærerne er store. Når den faglige veiledningen trekkes ut for næranalyser, viser det seg at lærerne er ulike her også. Noen foretrekker å gi eleven et ferdig svar når eleven trenger hjelp til noe, andre utfordrer elevene på ulike måter til å tenke selv. Det er også ulikt hvor bredt repertoar av veiledningsstrategier lærerne besitter.