Denne avhandlingen befinner seg i det utdanningsvitenskaplige feltet. Målet var å undersøke hvordan multietniske elever selv opplever sine hverdagsspraksiser og sosiale kjønnede relasjonelle identitets-posisjoner, og hvordan disse faktorene er relatert og manifestert i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Den etnografiske studien inneholdt tretten elever (ti jenter og tre gutter) fra to ulike skoler i en multietnisk bydel I Oslo. De ble fulgt som lærende i sitt hverdagsliv både innfor og utenfor skolen over to år. Forskningsdesignet er basert på metoden longitudinelle temabasert case historier hvor detaljerte analyser av biografiske elementer og sosial interaksjon ble beskrevet. Roth har analysert betydningen av hverdagspraksiser viktige for utvikling av kjønnet lærings-identitet over tid, i samspill med familiepraksiser, og i akademisk og ikke akademiske settinger.
Avhandlingen gir flere signifikante funn som belyser aspekter av det norske (og globale) utdanningssystemet i dag, og den understreker utfordringer i samspill med kulturelt mangfold og migrasjon. Avhandlingen viser hvordan disse foranderlige kontekstene medieres av unge elever, spesielt jenter, og hvilke spenninger og motsetninger som møtes i ulike læringskontekster. Disse kontekstene byr på nye utfordringer (problemer), men også muligheter i overgangen mellom skoleslag, og i det å skape framtidsveier/utdanningsplaner.
Avhandlingen viser viktigheten av å forstå elevers hverdagspraksiser (mikro-nivå) for å forstå læring på skolen og elevers orientering mot framtiden. Dette er viktig for å forstå og håndtere elevers komplekse kjønnede identitetsprosesser og utvikling av læringsidentitet i dag. Oppsummert, læring består av komplekse prosesser som er relatert til unge menneskers livserfaringer, dialogiske samtaler og undersøkelsesprosesser. Det å orientere seg mot slike læringsprosesser synes viktig for å tilnærme seg nye og signifikante utfordringer utdanningssystemet står overfor.