– Vi må forstå hvordan unge mennesker reagerer psykologisk og emosjonelt på klimaendringene, sier Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Forskerprofiler
Når skoler gir sine veiledere muligheten til å ta en forskningsbasert veilederutdanning blir veiledningen av nyutdannede lærere bedre. Det viser en fersk doktorgrad.
Professor Tobias Werler gikk til forskningen for å bidra til at alle elever skal få en skolegang der de får utviklet sitt potensial og kunne bli hørt.
Anja Ramfjord Isaksen og Ingrid Evertsen skriver begge doktorgrad om livsmestring, men fra hvert sitt ståsted. ─ Vår forskning kan ha betydning for inkludering av livsmestring som tematikk i fremtidens klasserom, sier forskerne.
Ida Martinez Lunde dro til Irland for å skrive masteroppgave om læreplaner. Det sådde kimen til en doktorgrad om økt digitalisering og bruk av data i skolen.
Henri Pesonen forsker på hva som kreves av støtteapparatet for at barn med sammensatte behov, hvor flere hjelpeinstanser er involvert, skal få best mulig hjelp.
Førsteamanuensis Kristine Stadskleiv mener det er viktig å innføre systematisk testing av hjernens funksjoner, som en del av oppfølgingen til barn med motoriske vansker. – Kognitive funksjoner, som intelligens, hukommelse, arbeidstempo og oppmerksomhet må testes, slik at disse barna får en best mulig tilrettelegging og oppfølging i skole og arbeidsliv.
─ Alle skal bli hørt, sier Eivind Larsen. Han har skrevet doktorgrad om hvordan skoleledere og lærere jobber med å fremme demokrati i skolen.
Gjennom undervisning ble Maren Omland interessert i samtalene mellom elever og hvordan læreren kan legge til rette for at disse samtalene blir lærerike. Det ble det doktorgradsavhandling av.
Morfem er som små nøklar til eit rikare ordforråd. Dei har eit enormt potensial for å betre språkforståinga og læringa vår, trur professor Janne von Koss Torkildsen.
Hun oppdaget som lærer at urovekkende mange elever sliter med leseforståelsen. Det inspirerte Camilla Gudmundsdatter Magnusson til å skrive doktorgrad om lesestrategier.
– Mitt hovedprosjekt i min akademiske karriere har vært, og er, å undersøke og forstå «den menneskelige væremåte», sier Magnar Ødegård, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Hun har i en årrekke forsket på organisasjoner og ledelse. Nå er professor Dijana Tiplic ny instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
Liv Duesund er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun har sikret et utall norske studenter mulighet til studier utenlands og etablert praksisplasser ved amerikanske skoler, noe som har kommet studentene fra Institutt for Spesialpedagogikk til gode.
Utdanningsøkonom og forsker Astrid Marie Jorde Sandsør ser på effekten av ulike tiltak i barnehage og skole. Blant spesialpedagoger og psykologer på Institutt for spesialpedagogikk, UiO, bidrar hun til det tverrfaglige miljøet.
Professor Øistein Anmarkrud forsker på hvordan lesing på skjerm er for de som allerede strever med lesing på papir. – En viktig utfordring i mitt forskningsfelt er at digitaliseringen av skolen har gått langt raskere enn det forskningen klarer å bevege seg.
Det utdanningsvitenskapelige fakultet har fått sine to første Offentlig sektor ph.d- kandidater knyttet til skole. Nå skal forskning og praksis koples enda tettere sammen.
Etter ti år som norsk- og spansklærer i videregående skole valgte Gøril Brataas å gå over til lærerutdanning og forskning. Nå vil hun bidra til at elever mestrer norskfaget bedre.
Som mangeårig lærer har han lenge vært interessert i sammenhenger mellom samfunnsverdier og dannelse i skolen. Nå er Ole Andreas Kvamme spesielt opptatt av koblingen mellom verdier og klimakrisen.
Førsteamanuensis Luca Tateo mener at vitenskap uten grenser er en universell ressurs for menneskeheten.
Eva Hjörne er spesielt interessert i hvordan skoleverket forholder seg til elever som har det vanskelig. Hun mener skolen må endres som institutsjon for å kunne forebygge frafall og øke trivsel.
For førsteamanuensis Eli Lejonberg er det læreres profesjonelle utvikling som motiverer mest.
For Jeffrey Hall handler skoleforskning grunnleggende om forholdet mellom mennesker.
Riikka Mononen mener at forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte undervisningsmetoder kan forbedre barns matematikkferdigheter. Men vi trenger også å tilby tilsvarende kunnskap og redskaper til lærerne.
Kari-Anne Bottegaard Næss bestemte seg tidlig for å bli lærer. En avgjørelse hun holdt hardnakka på inntil hun for vel et ti-år sia ga etter for intens overtalelse.