print logo

Om RDID- skolen

Under presenteres utdrag fra denne som handler om Rdid-skolens mål, organisering og virke:

Bakgrunn

Politikere, næringsliv og utdanningsinstitusjoner uroes av lav rekruttering av ungdom til realfaglige utdanninger og yrker. Til tross for dette, har vi begrenset kunnskap og forskning som søker å beskrive og forstå denne situasjonen. Videre er dagens lærerutdanning i realfag i liten grad tilpasset og oppgradert til å møte de nye utfordringene. Dette er noe av begrunnelsen for initiativet om å opprette en nasjonal forskerskole i realfagdidaktikk.

I de overordnede målene til Kunnskapsdepartementets (KDs) strategiplan Et felles løft for realfagene. Strategi for styrking av realfagene 2006–2009 ligger blant annet å øke rekrutteringen til utdanning og arbeidsliv innen realfagene. Denne nasjonale realfagsatsningen følges opp med initiativer ved andre institusjoner, inkludert Universitetet i Oslo (UiO). Gjennom et samarbeid mellom Det matematisk-naturfaglige fakultet (MN-fak) og Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV-fak) ble det våren 2006 utviklet et innspill til en realfagsatsing ved UiO: Et felles løft for realfagdidaktikk og rekruttering til realfagene. Her konkluderes det med at en nasjonal forskerskole i realfagdidaktikk forankret i UiO vil kunne være et viktig middel for å realisere målet. Begrepet realfagdidaktikk skal her forstås vidt, slik at det omfatter alle sider som er viktige for naturfag-, matematikk- og teknologifagenes situasjon i skole, utdanning og formidling.

Rektor ved UiO har innvilget etablering av Nasjonal forskerskole i realfagdidaktikk (Rdid-skolen), med en årlig tildeling på kr 300 000 i fire år fra og med 2007. Forskerskolen er administrativt lagt til UV-fak.

Denne prosjektplanen tar utgangspunkt i Prosjektbeskrivelse: Nasjonal forskerskole i realfagdidaktikk ved MN- og UV-fakultetet, UiO (ved Angell, Jorde, Gjone og Schreiner, desember 2006). Prosjektbeskrivelsen ble oversendt KD sammen med en søknad om midler. KD ga ingen bevilgning for 2007. I denne foreliggende planen ligger det en forventning om ekstern årlig bevilgning over fire år fra og med 2008 på kr 6 715 000. Det legges likevel opp til at Rdid-skolen gjennomføres uten eksterne midler, eventuelt med en bevilgning som er mindre det enn foreslått her. UiOs egeninnsats beløper seg til kr 2 678 000 årlig.

I prosjektplanen har vi, foruten en generell beskrivelse av forskerskolens organisering og virke, foreslått en

  • Oppstartsplan for hvordan en nasjonal forskerskole i realfagdidaktikk kan initieres med de midlene som er bevilget for 2007 fra UiO sentralt og med de ressursene som MN-fak, UV-fak og Naturfagsenteret er villige til å sette av.
  • Videreføringsplan for hvordan forskerskolen kan utvikles og drives med eller uten eksterne midler fra 2008.

Videreføringen av Rdid-skolen etter 2007 vil ha ulike løsninger, avhengig av om prosjektet får ekstern bevilgning, og i tilfelle hvor stor denne bevilgningen er. Siste delen av dokumentet beskriver

  • en minimumsløsning, uten ekstern finansiering,
  • en foretrukket modell, med ønsket finansiering
  • og en løsning med en ekstern finansiering som er mindre enn den som er foretrukket.

Mål

Prosjektet beskrevet her, Nasjonal forskerskole i realfagdidaktikk (Rdid-skolen), vil utvikle og spre kunnskap og kompetanse knyttet til realfagdidaktikk. Rdid-skolen har som overordnet mål å bidra til økt interesse for og rekruttering til realfagene, og vil møte dette på to måter:

  • Forskerskolen vil utvikle ny realfagdidaktisk kunnskap. Mer realfagdidaktisk forskning av høy kvalitet vil bidra til mer innsikt og viten knyttet til realfagenes stilling i skole, utdanning og samfunn.
  • Forskerskolen vil øke antallet og gjennomstrømningen av doktorgradskandidater. Kandidatene vil blant annet kunne besette stillinger ved lærerutdanningsinstitusjoner, og dermed bidra til å heve læreres kompetanse og skolens kvalitet i forhold til faget.

Disse to punktene kan også knyttes til øvrige overordnede mål i både KD og UiOs strategiplan som handler om å bedre interessene og holdningene og øke kompetansen i forhold til realfag hos elever, lærere og i allmennheten. Videre vil punkt 2 kunne avhjelpe det kritisk lave antallet med førstestillingskompetanse i lærerutdanningen. NOKUT-rapporten Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006 understreker betydningen av en forskningsorient lærerutdanning for kvalifisering av profesjonelle lærere, og at andelen faglig ansatte med førstestillingskompetanse er lavere enn ønskelig.

I dag har flere norske universiteter relativt små realfagdidaktiske forskningsmiljøer med tilbud om forskerutdanning. Rdid-skolen vil være et supplement til den ordinære forskerutdanningen ved at den skal tilby et mer strukturert forskerutdanningsopplegg. I en norsk sammenheng, hvor fagmiljøet er fragmentert, vil merverdien av en slik forskerskole være stor, siden den skal stimulere til økt kontakt og samarbeid mellom de ulike institusjonene og bidra til å samle miljøene.

Rdid-skolen vil, gjennom faglig samarbeid og sosialt fellesskap, integrere ulike norske realfagdidaktiske forskningsinstitusjoner i et aktivt og enhetlig miljø. Gjennom et forpliktende nettverk og samarbeid mellom Rdid-skolen, doktorgradskandidatene og kandidatenes moderinstitusjoner, vil forskerskolen tilby forskerutdanning og veiledning av høy faglig kvalitet. Forskerskolen skal virke rekrutteringsfremmende, bidra til internasjonalisering og effektivisering av forskerutdanningen, og tilby nasjonal og internasjonal fag- og veilederkompetanse i et internasjonalt læringsmiljø med utenlandske gjesteforelesere.

Foruten å arrangere forskerkurs og fellessamlinger, vil Rdid-skolen tilby et nettsted og en elektronisk kommunikasjonsplattform som legger til rette for faglige utvekslinger mellom Rdid-skolens deltakere gjennom hele prosjektperioden.
 

Faglig profil

Det er mange områder som synes å være sentrale når rekrutteringen til realfag skal styrkes, så det legges ingen begrensninger når det gjelder emnemessig fokus utover at det skal gå innunder fagfeltet realfagdidaktikk. Forskerskolen er altså åpen for alle typer problemstillinger og metodetilnærminger innenfor området: Kvantitativ og kvalitativ forskning på elev-, student-, lærer- og skoleledelsesnivå, på kunnskaper og ferdigheter i realfag, interesser og motivasjon for realfag, undervisningsforløp, læringsprosesser, lærerutdanning, læreplaner, lærebøker og undervisningsmateriell, undervisningsmetodikk, vurdering osv.
 

Organisering, deltakere

Forskerskolen organiseres som et prosjekt, og drives av en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en faggruppe. I tillegg er det satt av administrativ ressurser fra begge fakultetene. Doktorgradskandidatene og fagpersoner fra andre norske realfagdidaktiske forskningsmiljøer er også med på å utgjøre Rdid-skolens deltakere.
 

Prosjektperiode og oppstart

Forskerskolen har varighet av fire år om gangen, og perioden løper fra 1. august 2007 til 31. juli 2011.

Når perioden nærmer seg slutten, vil Rdid-skolens organisering og struktur, det faglige tilbudet, kandidatenes gjennomføringsgrad, forskerskolens opptaksordning, disponering av personalressurser, samfunnets behov for mer realfagdidaktisk kunnskap og kompetanse osv. evalueres. På grunnlag av dette kan det da avgjøres hvorvidt, og i tilfelle med hvilken organisering og form, forskerskolen skal fortsette.

Første fellessamling for Rdid-skolens deltakere med internasjonale ressurspersoner og ev. veiledere blir arrangert senhøstes 2007 (19.- 22. november). Denne vil markere oppstarten av forskerskolen.
 

Søknad og opptak

Doktorgradskandidater som allerede er tatt opp ved de eksisterende programmene ved MN- og UV-fak ved UiO og kandidater som er tatt opp på doktorgradsprogram ved andre universiteter, er velkomne til å søke om opptak ved Rdid-skolen. Også kandidater som ikke er formelt tilsatt eller tatt opp på doktorgradsprogram kan søke. Kandidatene vil beholde sin formelle tilknytning til sine respektive institusjoner, og disputas vil finne sted innen rammen av doktorgradsprogrammet ved det fakultet hvor kandidaten er opptatt.

Doktorgradskandidater som ønsker å delta i forskerskolen må fylle ut eget innmeldingsskjema og sende inn en kort beskrivelse av forskingsprosjektet (ca en side) og prosjektbeskrivelsen som man søkte opptak/stilling på grunnlag av. Søknaden må signeres av kandidaten og kandidatens vertsinstitusjon (instituttleder/dekan/arbeidsgiver). En undertegnet søknad med tilsagn om opptak fungerer som en gjensidig avtale som erkjenner Rdid-skolens, doktorgradskandidatens og kandidatens vertsinstitusjons plikter og oppgaver.

Forskerskolen vil ha fortløpende opptak, men søknadsfrist for opptak før første fellessamling settes til 20. oktober 2007. Les mer om påmelding til Rdid-skolen her.
 

Veiledere

For noen kandidater kan det være aktuelt å ha personer fra Rdid-skolens fag- og prosjektgruppe som oppnevnte veiledere/biveiledere. (Veiledningsavtalen skrives da i henhold til de involverte institusjonenes retningslinjer, og holdes utenfor Rdid-skolens virke og ansvar.) Andre kandidater vil ha veiledning fra eksternt hold, men likevel få kommentarer, innspill og veiledning fra Rdid-skolen gjennom prosjektets aktiviteter.

Det er sterkt ønskelig at eksterne veiledere deltar og bidrar gjennom Rdid-skolens møter, samlinger, kurs og elektroniske kommunikasjonsplattform. Likevel kan utgifter til reise og opphold ikke dekkes av Rdid-skolen (i hvert fall ikke foreløpig).
Forpliktelser

Rdid-skolen forplikter seg til å

  • tilrettelegge for og bidra til et enhetlig nasjonalt realfagdidaktisk forskningsmiljø
  • støtte opp om kandidatene med sikte på at den enkelte skal få fullført avhandlingen innen normert tid
  • arrangere forskerkurs og fellessamlinger som er tilpasset Rdid-skolens kandidater
  • opprette en nettside og legge ut informasjon om Rdid-skolens organisering, deltakere, forskningsprosjekter, planer, nyheter osv.
  • opprette og følge opp en elektronisk kommunikasjonsplattform
  • gi veiledning i forhold til faglitteratur, kurs, konferanser, utenlandsopphold osv. som kan være aktuelt for kandidatene
  • yte gruppeveiledning og ev. individuell veiledning i forbindelse med Rdid-skolens forskerkurs og samlinger
  • legge til rette for felles publisering, også mellom doktorgradskandidater og veileder, i hovedsak på engelsk i anerkjente internasjonale tidsskrifter
  • utstedte bekreftelser for fullførte forskerkurs
  • utstedte bekreftelse for deltakelse i forskerskolen
  • gi innspill til sammensetning av bedømmelseskomité for kandidatene når avhandlingen er levert

 

Doktorgradskandidaten forplikter seg til å

  • bidra til å skape et enhetlig nasjonalt realfagdidaktisk forskningsmiljø
  • delta på fellessamlingene
  • delta på minst to forskerkurs
  • legge fram paper, artikkelutkast, avhandling eller deler av avhandling for diskusjon i gruppen ved hver fellessamling
  • forberede kommentarer og være opponenter når andre kandidater legger fram sine arbeider
  • følge med på og gi innspill til innholdet på Rdid-skolens nettside
  • følge med på og bidra gjennom Rdid-skolens elektroniske kommunikasjonsplattform
  • gi innspill i forhold til Rdid-skolens struktur og innhold (evalueringer etter kurs og samlinger, drøftinger av aktuelle tema for kommende arrangementer osv.)

Institusjonen hvor doktorgradskandidaten er ansatt forplikter seg til å

  • legge økonomiske og tidsplanmessige forhold til rette slik at kandidaten kan delta i Rdid-skolens aktiviteter. (Så lenge Rdid-skolen ikke har ekstern finansiering, dekkes i utgangspunktet ikke kandidatenes utgifter til reise og opphold ved samlinger og kurs.)

Faggruppen og prosjektgruppens deltakere forplikter seg til å

  • bidra til å skape et enhetlig nasjonalt realfagdidaktisk forskningsmiljø
  • delta på møter for planlegging av Rdid-skolens struktur og innhold
  • delta og bidra ved alle fellessamlinger og ved relevante forskerkurs
  • forberede kommentarer til kandidaters artikkelutkast og paper og delta som opponenter ved kandidaters framlegg av egne arbeid
  • yte gruppeveiledning og ev. individuell veiledning i forbindelse med kurs og samlinger
  • følge med på og gi innspill til innholdet på Rdid-skolens nettside
  • følge med på og bidra gjennom Rdid-skolens elektroniske kommunikasjonsplattform
  • generelt bidra til at Rdid-skolens faglige forpliktelser blir oppfylt

(Omfanget av dette arbeidet anslås til maksimalt 85 arbeidstimer per år, det vil si 5 % stilling.)
 

Rdid – eller Mdid og Ndid?

Begrepet realfag omfatter i denne sammenheng både naturvitenskap (inkludert teknologi) og matematikk. Følgelig blir Rdid-skolen en forskerskole for både naturfag- og matematikkdidaktikk, selv om dette i norsk og internasjonal akademisk sammenheng stort sett opptrer som to relativt atskilte fagområder og -miljøer.

Etter ett års prøveperiode, det vil si sommeren 2008, bør prosjektgruppen sørge for en sondering blant annet blant forskerskolens deltakere for å avklare forholdet mellom områdene: Har begge fagene blitt ivaretatt i forskerskolen? Er det hensiktsmessig for matematikk- og naturfagdidaktikere å delta på de samme samlingene og forskerkursene? Betviles fruktbarheten ved å ha de to fagområdene sammenslått? Hvis det siste er tilfelle, kan man utvikle og vurdere ulike modeller for å i noen sammenhenger dele Rdid-skolen og kandidatene inn i avdelinger for matematikk- og naturfagdidaktikk, altså en Mdid- og en Ndid-avdeling.
Oppstartsplan høst 2007

Det er altså bestemt at på tross av manglende ekstern bevilgning for 2007, vil MN-fak, UV-fak og Naturfagsenteret inneværende år initiere prosjektet Nasjonal forskerskole i realfagdidaktikk (Rdid-skolen). Prosjektstart blir 1. august 2007.

I tillegg til å knytte til seg kandidater som allerede er tatt opp på norske doktorgradsprogrammer, vil MN- og UV-fak, i anledning Rdid-skolens oppstart høsten 2007, lyse ut hver sin nye stipendiatstilling. Disse vil være tilknyttet Rdid-skolen fra utgangspunktet av.

Vi regner med at det per i dag kan være snakk om totalt ca 25 mulige kandidater til forskerskolen, og håper på bortimot full oppslutning.

Hovedaktiviteten denne høsten vil være en fellessamling med Rdid-skolens deltakere og internasjonale ressurspersoner. Samlingen legges til 19.–22. november. Se mer detaljer om høstsamlingen 2007.

Samlingen vi l markere Rdid-skolens kick-off, og dermed også være prosjektets oppstartsseminar. Derfor vil Rdid-skolen dekke doktorgradkandidatenes kostutgifter ved denne første samlingen.

Tidsplan for høsten 2007 er beskrevet i Rdid-skolens gjennomføringsplan.
Ressurssituasjon og budsjett fra 2008

I første omgang vil Rdid-skolen være finansiert av MN-fak, UV-fak, Naturfagsenteret og UiO sentralt. Egeninnsatsen til de ulike enhetene er beskrevet i Rdid-skolens gjennomføringsplan.

Planen inneholder også budsjett for aktiviteter 2007. Initieringen av Rdid-skolen er basert på at UiO og Naturfagsenteret gjennom høsten 2007 bærer utgiftene alene. Bakgrunnen for denne oppstartsmodellen er UiO og Naturfagsenterets interesse for og satsning på en nasjonal forskerskole i realfagdidaktikk. UiO sentralt har tildelt Rdid-skolen kr 300 000 årlig for en periode på fire år. Dette sikrer en videreføring av Rdid-skolen innenfor de rammene og dimensjonene som er beskrevet over for 2007.

Rdid-skolen har imidlertid ambisjoner om å skalere opp antall kandidater, involvere eksterne personer i faggruppen og om å generelt tilby en bedre infrastruktur knyttet til aktivitetene. Dette forutsetter ekstern finansiering. I prosjektplanen beskrives og budsjetteres både en minimumsløsning og en foretrukket organisering av Rdid-skolen fra 2008 til 2011, samt en løsning der det innvilges ekstern finansiering som er mindre enn den som er foretrukket:

Minimumsløsningen er uten ekstern finansiering. Her beskrives hvordan forskerskolen kan drives videre med samme finansieringsmodell som for 2007. Denne innebærer at det neppe blir lyst ut nye stipendiatstillinger ved MN- og UV-fak våren 2008.

Foretrukket modell med finansiering baseres på den kunnskapsutviklingen som ligger i Rdid-skolens mål. Målene handler om kvantitet så vel som kvalitet. Med minimumsløsningen beskrevet over, vil Rdid-skolen kunne bedre kvaliteten på den realfagdidaktiske forskerutdanningen i Norge, men ønsket om flere kandidater er imidlertid i liten grad imøtekommet.

Med øket kvantitet vil man kunne utdanne flere personer med førstekompetanse som blant annet kan arbeide ved lærerutdanningsinstitusjoner, og dermed bidra til å heve læreres kompetanse og skolens kvalitet i forhold til faget. Utlysning av flere stipendiatstillinger ved forskerskolen er avhengig av ekstern finansiering. Modellen foreslått her sikter mot at MN- og UV-fak tilsetter 10 nye doktorgradskandidater i løpet av våren/sommeren 2008. Disse kommer altså i tillegg til de to utlysningene i 2007, men er betinget av ekstern finansiering.

I tillegg til 10 nye stipendiatstillinger, kan eksterne midler også finansiere en bedre organisering og infrastruktur for Rdid-skolen:

  • faggruppen bør ha deltakere også utenfor UiO,
  • kandidatenes veiledere bør inviteres til høstsamlingene,
  • kandidatene bør få dekket noen av utgiftene til reise og opphold i forbindelse med kurs og samlinger,
  • prosjektet kunne med fordel ha knyttet til seg en professor II i realfagdidaktikk

Løsninger med redusert budsjett kan skalere ned antall doktorgradskandidater og ønsket infrastruktur.

Publisert 28. okt. 2010 20:26 - Sist endret 29. okt. 2010 08:28