Programplan for graden ph.d. i utdanningsvitenskapelige fag

Fakultetet har justert programplan for egen forskerutdanning. Denne ble gjort gjeldende fra 01.01.2013 og  er i særlig grad justert og presisert i tråd med intensjonene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Programplanen er hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, fastsatt av styret ved Universitetet i Oslo 22. juni 2010.

Programplanens omfang

Ved det utdanningsvitenskapeliuge fakultet er normert tid på ph.d.-programmet tre fulle årsverk. Den organiserte opplæringsdelen er inkludert i dette. Opplæringsdelen skal utgjøre minimum 30 studiepoeng (1/2 årsverk). For å tilfredsstille breddekravet skal alle kandidater gjennomføre kurs tilsvarende 20 studiepoeng (obligatorisk del) mens 10 studiepoeng velges fritt, i samråd med hovedveileder, blant godkjente kurs. For å kunne framstille seg for doktorgradsprøven, stilles det krav om at kandidaten, innenfor de 30 studiepoengene i opplæringsdelen, har tilegnet seg noe erfaring i faglig formidling tilsvarende 1,5 ukers arbeidsinnsats Arbeidet med avhandlingen skal tilsvare 2 1/2 årsverk.

Grunnlag for graden

Doktorgraden tildeles på grunnlag av:

  • gjennomført opplæringsdel
  • vitenskapelig avhandling
  • doktorgradsprøve

Doktorgradsprøven består av en prøveforelesning og en disputas (offentlig forsvar av avhandlingen), jf. § 2 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

Mål for programmet

Doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Oslo skal utdanne selvstendige forskere på høyt internasjonalt nivå, i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Doktorgradsutdannnigen foregår i et forskningsmiljø som danner et faglig fellesskap for kandidaten. I doktorgradsutdanningen har kandidaten også selv et ansvar for egen faglige, profesjonelle og personlige utvikling. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Utdanningen skal gi kandidaten kompetanse til å vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning samt bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet.

Ved UV-fakultetet

Ph.d.-programmet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet har som formål å videreutvikle kandidatens kvalifikasjoner for forskning og for annet arbeid innenfor områder hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Det legges i programmet vekt på både faglig fordypning og bredde i den vitenskapelige skolering. Dybdeorienteringen ivaretas ved det forskningsarbeid, teoretisk og metodisk, som er knyttet til en vitenskapelig avhandling (doktoravhandlingen). Målsettingen om faglig bredde ivaretas ved opplæringsdelen gjennom obligatoriske emner og planmessige litteraturstudier. Opplæringsdelen skal gi innsikt i sentrale vitenskapsteoretiske og etiske emner, i forskningsmetoder, og i et utvalg tematiske emner og teorier med relevans for kandidatens forskningstema. Opplæringsdelen skal dessuten gi øvelse i faglig formidling. Samspillet mellom forskning og personlig utvikling bidrar til at hver enkelt kandidat oppnår en unik kompetanse innenfor det utdanningsvitenskapelige fagfeltet. Forskerutdanningen skal dyktiggjøre kandidaten for del­takelse i og oppbygging, vedlikehold og videreutvikling av forskningsmiljøer og annen virksomhet der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og kreativ, selvstendig analytisk tenkning.

Kvalifikasjon ved fullført program

Ved fullført program skal kandidatene ha innsikt i og beherske sentrale vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger, og beherske fagområdets forskningsmetoder og deres relevans. De skal kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder i forsknings- og utviklingsprosjekter, kunne bidra til utvikling av nye teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og vurdere disse kritisk og med faglig integritet.

Doktorene skal kunne formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsoppgaver og utføre forskning på internasjonalt nivå. De skal være i stand til å analysere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert og ny  kunnskap og praksis  innenfor eget fagområde. Videre skal de kunne veilede andre i forsknings og utviklingsarbeid, kunne delta i og bidra til å videreutvikle egne forskningsmiljøer, lede komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter samt formidle eget fag på en konstruktiv måte både faglig og mot allmennheten, både nasjonalt og internasjonalt. Doktorene skal også kunne vurdere behovet for, ta initiativ til og drive innovasjon.

Opptak

For opptak til doktorgradsprogrammene ved Universitetet i Oslo kreves det at søkeren har minst femårig grunnutdanning (mastergrad eller tilsvarende), eller tilsvarende utdanning som det enkelte fakultet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetene kan i sine respektive doktorgradsprogram stille ytterligere krav til opptak, jf. § 5.1 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

Ved UV-fakultetet

For opptak på doktorgradsprogrammet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og knyttet til fakultetets enheter, kreves at kandidaten har eksamen av høyere grad (mastergrad i pedagogikk/spesialpedagogikk, utdanningsledelse, mastergrad fra Lektor og adjunkt programmet (LAP)) eller embetseksamen av høyere grad (cand.paed., cand.paed.spec., cand.ed., cand.polit. med hovedfag i pedagogikk/ sosialpedagogikk, fagdidaktisk hovedfag (for eksempel cand.scient., cand.philol.) eller embetseksamen i relevant fag eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå. Søkere med annen bakgrunn enn fagområder forvaltet ved fakultetet, må vise faglig rele­vans og forutsetning for faget i søknad/prosjektplan. Den tidligere utdanningen skal være av høy kvalitet (jf. nedre grense etter karakterskalaen ved UiO: karakteren B).

I tillegg til krav om omfang og kvalitet av tidligere utdanning, skal det leveres en prosjektbeskrivelse som del av vurdering for opptak. For krav til prosjektbeskrivelsen, se eget punk. nedenfor. Som et siste punkt skal det leveres en finansieringsplan som skal være bekreftet før opptak kan gis.

Fakultetet har egne utfyllende regler for opptak. De utfyllende reglene skal gi presiseringer av opptakskriterier og vurderingsprosedyrer.

Eventuelt pliktarbeid kommer i tillegg og utvider opptaksperioden, slik at opptaksperioden med 25 % pliktarbeid utgjør 4 år.

Når opptaksperioden er ute, opphører status som tilknyttet doktorgradsprogrammet, og kandidaten skrives ut. Det kan imidlertid søkes om å få opptaksperioden forlenget, forutsatt at nødvendig tid for å fullføre arbeidet med avhandlingen antas å være kortere enn 1 år. Det kan også søkes om forlengelse av opptaksperioden på bakgrunn av permisjoner hjemlet i departementets retningslinjer for tilsetting i utdanningsstillinger. Kandidater som skrives ut av programmet, vil likevel senere kunne søke om å få disputere for graden ph.d. forvaltet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, og det kan da utarbeides egne retningslinjer for sluttføring av arbeidet for graden ph.d.

Søknadsfrist for opptak

Opptak skjer normalt to ganger i året. Søknadsfrist er 1. april og 1. oktober, med opptak normalt fra henholdsvis 1.august samme år og 1. januar året etter. Den maksimale årlige opptaksramme avgjøres for hvert opptaksår ut fra en vurdering av enhetenes ressurser. Doktorgradskandidaten knyttes til forskningsmiljø ved den enheten som forvalter aktuelt fagområde. Søknaden om opptak til ph.d.-programmet fylles ut på eget skjema, som fås på fakultetet, og sendes til fakultetssekretariatet. På søknadsskjemaet markeres hvilken enhet det søkes om opptak ved.

 Krav til prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse utarbeidet av søkeren skal normalt leveres sammen med søknad om opptak. Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 - 10 sider med enkel linjeavstand, inklusive litteraturliste. I prosjektbeskrivelsen redegjøres det for problemstilling, teoretisk innramming, metodevalg, framdriftsplan og opplysning om finansiering av prosjektet. Det forutsettes at planen er god og at prosjektet er gjennomførbart på normert tid.

Ved søknad om opptak på program på grunnlag av prosjekt i regi av vitenskapelig ansatt ved fakultetet, vil prosjektleder og veileder innenfor prosjektet garanterer for kvaliteten. I slike tilfelle forutsettes innlevert selvstendig prosjektbeskrivelse innen 3 mnd. etter opptak. Bestemmelser for godkjenning av prosjektbeskrivelsen fastsettes av fakultetet.

Opptaksvedtak

Før opptaksvedtaket er endelig formelt, skal det inngås skriftlig avtale om opptak og veiledning, samt eventuelt avtale med ekstern institusjon om finansiering. Avtalen om opptak og veiledning bør være inngått innen fire uker etter oppstart på doktorgradsprogrammet. Avtalen skal bl.a. angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Avtalen skal bidra til å sikre kandidatens, veileders, fakultetets og enhetens ansvar, rettigheter og plikter i tillegg til plikter til en eventuell ekstern finansiør.

Enheten skal i forbindelse med avtaleinngåelsen sørge for at eksterne veiledere får tildelt et eksemplar av dr.gradsreglementet etc. for ph.d.-programmet, programplan for forskerutdanningen, samt andre relevante bestemmelser knyttet til etiske retningslinjer for veiledere ved Universitetet i Oslo og forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap (NESH) .

Struktur og innhold, krav til veiledning

Innhold i programmet

Programmet består av en opplæringsdel og en avhandling. Innholdet av opplæringsdelen skal sammen med arbeidet med avhandlingen gi den nødvendige faglige fordypning og bredde.

Programplanens virkeområde

Graden ph.d. ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet knyttes til fagområder som til enhver tid omfattes av fakultetets fagportefølje. Doktorgradsprogrammet ivaretar forskerutdanning innenfor studieretningene pedagogikk, spesialpedagogikk, fagdidaktikk, læring og IKT.

Gjennom forskerutdanningen får kandidatene tilgang til kvalifiserte veiledere. Kvaliteten i opplæringen er avhengig av et godt samspill mellom kandidatens egen innsats, veiledningen og det forskningsmiljøet kandidaten er en del.

Forskerutdanningen har som mål å utvikle både den faglige kompetansen og mer generiske ferdigheter. Fakultetet oppmuntrer til å delta på internasjonale konferanser, jf. uttelling i opplæringsdelen, samt å gjennomføre forskningsopphold i utlandet i tilknytning til arbeidet med avhandlingen. Fakultetet vil også legge til rette for at kandidaten deltar i nasjonale og internasjonale faglige aktiviteter og nettverk.

Krav til innhold i opplæringsdelen

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Opplæringsdelen skal normalt avlegges ved Universitetet i Oslo.

Opplæringsdelen skal, sammen med avhandlingsarbeidet, gi utdanning på høyt faglig nivå. Kandidatene skal gjennomføre et vitenskapelig arbeid, få trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode, jf. § 8 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

Ved UV-fakultetet

Formålet med opplæringsdelen er å gi innsikt i teorier og metoder på høyt faglig nivå som er til hjelp i arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen skal bidra til

  • at kandidaten behersker fagområdets sentrale vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger og utfordringer
  • at kandidaten kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora,
  • deltakelse i forskningsaktivitet og kontaktnettverk nasjonalt og internasjonalt,
  • en innføring i god forskningsskikk bl.a. gjennom de nasjonale retningslinjene for etikk innen samfunnsvitenskap (NESH).

Kandidater med 25 % pliktarbeid har i tillegg større muligheter til å tilegne seg generell kompetanse og ferdigheter i søknadsskriving og prosjektledelse. Kandidatene kan velge kurs som gis ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet eller godkjente forskeropplæringskurs som gis ved andre institutt, fakultet eller universitet. Kurs gjennomført ved andre universitet (eksterne kurs) kan normalt ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt, jf. forskriften for ph.d.-graden ved UiO, § 8. Relevante nasjonale forskeropplæringskurs ved et av de andre universitetene regnes ikke som eksterne kurs, og kan legges fram for godkjenning uten å bli medregnet som del av studiepoengsrammen for eksterne kurs.

Forelesningsplan/kursplan utarbeides for hvert semester ved fakultetet. De mer faste kursene som går høst og vår vil gjøres kjent på generelt grunnlag. Doktorgradskandidaten plikter selv i samarbeid med veileder å sørge for å følge kurs slik at sammensetningen dekker de krav som er stilt til opplæringsdelen.

Kursplanen til hver enkelt kandidat (opplæringsdelen) legges opp i samarbeid mellom kandidaten og veilederen. Enheten godkjenner den enkelte kandidats opplæringsdel innenfor rammen av gjeldende elementer i Programplanen.

For å få godkjent et kurs både innenfor obligatorisk del og valgfri del, kreves deltakelse på all undervisning med mindre noe annet fremgår av kursbeskrivelsen. Det er ikke adgang til å åpne for et gyldig fravær på mer enn 20 % av undervisningstiden i kursbeskrivelsen. Kursleder er ansvarlig for kontroll av deltakelse

Fakultetets Programråd for forskerutdanning avgjør antall studiepoeng, pensa og hvilke typer dokumentasjon som skal knyttes til kurs/forelesningsrekker/seminarrekker etc. i opplæringsdelen etter forslag fra aktuell enhet, kursledere og forelesere.

Anvendelsen av de ulike kurs til opplæringsdelen for kandidaten godkjennes av enheten innenfor rammen av gjeldende elementer i Programplanen.

Rammer for opplæringsdelen

De obligatoriske komponentene i opplæringsdelen skal ikke  knyttes til konkrete kurs men til tema.Tema fordeler seg i bolker på 10 stp x 3. Dette gir da følgende fordeling:

Obligatoriske tema/ emner

Vitenskapsteori:                         7 stp  
Etikk:                                          3 stp       = 10 studiepoeng
   
Metodologi:   
Kvalitativ metodologi                 5 stp  
Kvantitativ metodologi               5 stp        = 10 studiepoeng
   
Sum obligatoriske tema/ emner                = 20 studiepoeng
--------------------------------------------------------------------------------------
Sum valgfri del                                          = 10 studiepoeng
--------------------------------------------------------------------------------------
Sum opplæringsdel                                = 30 studiepoeng

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Valgfri del mer spesifisert:

Delen bygges opp på grunnlag av et eller flere av de spesifiserte punktene under, og skal normalt gjennomføres etter at opptak til ph.d.-studiet har funnet sted.

1.Tematiske emner og teorier innenfor ulike forskningsfelt ved fakultetet, metodologiske emner

(maks. 10 studiepoeng)

2. Nasjonale, internasjonale eller nordiske forskerkurs.(Instituttet skal godkjenne nordiskeog
internasjonale kurs).

(maks. 10 studiepoeng)

3. Spesialpensa (fra kurs, seminar eller litteraturstudier)

(maks. 10 studiepoeng)

4. Et opphold på minst 2 uker ved en relevant institusjon for å lære metode/ teori.

(maks. 3 studiepoeng)

5. Framlegging av resultat fra egen forskning i nasjonale/ internasjonale konferanser  (f.eks. fremlegg av egne postere, foredrag). Det gis 1 sp for hver presentasjon

(maks. 3 studiepoeng)

6. Deltagelse i søknadsskriving til NFR/EU (eksternt finansiert virksomhet) (maks 1 studiepoeng)

Generelt for obligatorisk del og valgfri del

Generelt for obligatorisk og valgfri del gjelder at en kandidat maksimalt kan gjøre bruk av totalt 2 sp i opplæringsdelen som er uttelling for gjennomførte kurs uten dokumentasjon.

Krav til dokumentasjon vil være noe forskjellig for de forskjellige kursene. Normalt vil det bli benyttet dokumentasjonsformer som øvelser, kursoppgave, essay, rapport, populær-vitenskapelig/vitenskapelig artikkel, presentasjon av eget paper/forberedt muntlig faglig innlegg eller annen faglig medvirkning i kurs, muntlige eller skriftlige redegjørelser.

Kandidaten skal selv ta vare på og kunne legge fram dokumentasjon på gjennomført kursdel. Enheten har ansvar for å registrere godkjent opplæring for den enkelte doktorgradskandidat.

Kursdokumentasjonen i opplæringsdelen skal ligge på høyt faglig nivå.

Deltakelse i forskeropplæringskurs før opptak på doktorgradsprogrammet kan etter anbefaling av hovedveileder godskrives kandidaten ved opptak. Dette gjelder også kurs arrangert av institusjoner utenfor fakultetet, f.eks. i utlandet. Godkjenning forutsetter innlevering av dokumentasjon for både omfang, kursopplegg og gjennomføring.

Dersom tidligere avlagte eksamener benyttes som del av opplæringsdelen, skal det dokumenteres at de er avlagt med tilfredsstillende resultat. Eksamener som ved søknad om opptak er eldre enn 2 år, kan ikke inngå som del av opplæringsdelen.

Faglig formidling

For å kunne framstille seg for doktorgradsprøven, skal kandidaten ha tilegnet seg noe erfaring med faglig formidling. Kravet til faglig formidling skal inngå innenfor rammen av opplæringsdelen. Faglig formidling må tilfredsstille forutsetningene gitt nedenfor. Arbeidsinnsatsen i formidlingsdelen skal tilsvare en forelesnings- eller seminarrekke på 1 uketime over ett semester (ca. 1,5 ukers arbeidsinnsats). Innholdet i formidlingsdelen skal godkjennes av veileder.

Eksempler på faglig formidling som godkjennes er:

  • forelesnings- eller seminarrekker hvor veileder gir tilbakemelding til kandidaten (kan være forelesningsrekker under pliktarbeid)
  • populærvitenskapelige arbeider (f.eks. kronikker, populariserte artikler, foredrag e.l.)
  • formidling av egen forskning
  • formidling på internasjonale konferanse
  • kursdelens valgfrie del, punkt 5 - Framlegging av resultat fra egen forskning i fakultære fora, internasjonale fora/konferanser (f.eks. fremlegg av egne postere) kan inngå som del av faglig formidling.

Veiledning for beregning av studiepoeng

Beregning av studiepoeng tar utgangspunkt i det følgende:

En dag (09 - 16) = 6 undervisningstimer. Kurs på en dag gir 2 sp. med dokumentasjon, 0 sp uten dokumentasjon. Levert dokumentasjon inkluderer arbeid med oppgitt litteratur for kurset, jf. tabell nedenfor.  Kurs på 2 dager = 1 sp. All dokumentasjon gis 2 poeng. Det betyr at et to dagers kurs gir 3 sp. med dokumentasjon. Legges det opp til maksimalt antall sider litteratur skal dokumentasjonskravet kunne reduseres (og vice versa). Ut fra dette kan det settes opp følgende veiledende modell

Dager undervisning All dokumentasjon Kurs m/ dokumentasjon Kurs u/ dokumentasjon

Veiledende

Litteraturomfang

Uker totalt
1 dags kurs 2 studiepoeng 2 studiepoeng 0 studiepoeng 200  sider 1.5 - 2 uker
2 dager  = 1 studiepoeng (sp) 2 studiepoeng 3 studiepoeng 1 studiepoeng 200-300 sider 2 uker

3-4 dager = 2 sp

2 studiepoeng 4 studiepoeng 1 studiepoeng 300-400 sider 3 uker
5-6 dager = 3 sp 2 studiepoeng 5 studiepoeng 1 studiepoeng 400-500 sider 4 uker
7-8 dager = 4 sp 2 studiepoeng 6 studiepoeng 1 studiepoeng 500-600 sider 5 uker

 

 

 

Studiepoengberegningen kan relateres til råd om arbeidsbelastning pr. studiepoeng gitt i den internasjonale ECTS-skalaen og nasjonale (UHR) retningslinjene som sier at 1 studiepoeng svarer til en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer.

Obligatorisk del av programmet

Kandidatene må:

  • Få opplæring i vitenskapsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode
  • Levere årlige fremdriftsrapporter
  • Utarbeide et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard
  • Gjennomføre opplæringsdelen
  • Gjennomføre formidlingskravet
  • Gjennomføre doktorgradsprøven:

a. avholde en prøveforelesning

    b. forsvare sin avhandling i en offentlig disputas

Alle kandidater skal, før innlevering av eget forskningsarbeidet for prøving, gjennomføre en opplæringsdel på 30 sp slik dette er spesifisert ovenfor samt ha gjennomført en faglig formidlingsdel, jf. ovenfor.

Fagmiljø

Ved opptak skal doktorgradskandidatene knyttes til den grunnenhet hvor kandidaten har sin faglige tilknytning. Grunnenheten skal påse at kandidaten får tilknytning til et aktivt forskningsmiljø.

Fakultetets doktorgradskandidater sikres innføring i forskningsmiljø og kultur gjennom egen intern veileder. Kandidater skal delta aktivt i faglige møter i regi av forskerutdanningskoordinator ved hver enkelt enhet og ellers inviteres inn i faglige møter i de ulike forskningsmiljøene. Doktorgradskandidatene skal så langt mulig også knyttes til fakultetets forskergrupper.

Krav til veiledning

  • alle kandidater skal normalt ha to veiledere med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
  • kandidatene skal ha individuell veiledning
  • kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt
  • veilederne skal blant annet gi råd og bidra i drøftinger og vurderingen i forbindelse med utarbeidelsen avhandlingen, jf. § 7 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo (fastsatt av styret ved Universitetet i Oslo 22. juni 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-3 og § 3.9.)
  • veilederne skal gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen
  • veilederne skal sikre at doktorgradskandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø

Ved UV-fakultetet

Arbeidet med avhandlingen skal foregå under individuell veiledning (jfr.forskriften, § 7), og det er enhetens ansvar å sikre at kandidaten får oppnevnt veiledere. Veiledere oppnevnes av fakultetet selv.  Det skal alltid være en hovedveileder. Er hovedveilederen ansatt utenfor universitetet (ekstern), skal det oppnevnes en medveileder som er fast ansatt ved fakultetet. Hovedveileder har det formelle ansvar i forhold som vedrører kandidaten. Dersom hovedveileder er ekstern, skal hovedveileder og medveileder dele ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeider skal forelegges både ekstern og intern veileder.

Den interne veileder plikter å holde kontakt med kandidaten, og å holde seg orientert om kandidatens studieprogresjon. Kandidaten skal inngå i fagmiljøet. Det er den interne veileders ansvar å trekke kandidaten inn i det faglige miljøet ved instituttet f.eks. gjennom seminarvirksomhet.

Den faglige veiledningen skal foregå under hensyntagen til kravet om at avhandlingen skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid.

Veiledningen i opptaksperioden utgjør til sammen det antall timer som til enhver tid gjelder ifølge egne avtaler ved enhetene eller ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Kandidaten har ikke rett til veiledning utover opptaksperioden.

Avhandling

Avhandlingens form og innhold

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap (innovativ) og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur, jf. § 12 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

Ved UV-fakultetet

Avhandlingen er det sentrale ledd i studiet og er et selvstendig arbeid som skal ivareta ph.d.-studiets  krav til faglig fordypning. Arbeidet med avhandlingen under veiledning skal gi kandidaten kompetanse til å identifisere nye relevante problemstillinger og utøve forskning med faglig integritet.  Arbeidet med avhandlingen skal tilsvare 2 1/2 årsverk. Avhandlingen kan leveres inn enten i form av en monografi eller i form av artikler som er knyttet sammen til et hele, ved en innledning til arbeidet og et sammendrag av de viktigste resultater og konklusjoner, kappen. For nærmere bestemmelser om kappens omfang og innhold, vises til fakultetets Utfyllende regler. For nærmere informasjon knyttet til forventninger ad. artikkelbaserte avhandlinger, vises til vedtatte retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger samt UiOs Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader.

Avhandlingen skal ligge på et faglig nivå som tilsvarer standard for internasjonal publisering.

Avhandlingens språk

En avhandling skal fortrinnsvis skrives på et skandinavisk språk eller engelsk. Avhandlingen kan også skrives på et annet språk etter godkjenning fra fakultetet/instituttet/enheten.

Bedømmelse

Bedømmelseskomité

Søknad om å få avhandlingen bedømt, jf. § 12 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, sendes fakultetet. Til å bedømme avhandlingen og doktorgradsprøven oppnevnes det en sakkyndig bedømmelseskomité, jf. § 13 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

Bedømmelseskomiteen oppnevnes av fakultetet etter forslag fra den enhet kandidaten har vært knyttet til. Komitéinnstillingen bør normalt foreligge innen 3 måneder etter at komitémedlemmene har fått tilsendt avhandlingen. Komitéinnstillingen behandles av fakultetet. Komiteens innstilling, enstemmig eller delt, kan konkludere med kun følgende alternativer:

a. verdig (accept),
b. ikke verdig (reject).

For øvrig vises til forskriften og fakultetets Utfyllende regler for fakultetets forskerutdanning.

Bedømmelseskomiteen kan, før de utarbeider en innstilling, gi fakultetet en begrunnet skriftlig anbefaling om at en kandidat bør gis mulighet til å omarbeide avhandlingen på konkretiserte punkter, jf. forskriftens     § 14.2. Dekanen tar endelig beslutning om slik mulighet skal gis i den konkrete saken. Bedømmelseskomiteen må fremlegge eksplisitt hva de ønsker skal omarbeides og rammen for dette arbeidet, som ikke skal være mer omfattende enn en gitt frist på inntil 6 mnd. Fakultetet utarbeider nærmere utfyllende regler for forvaltningen av denne fristen.

Dersom fakultetet godkjenner omarbeiding før innstillingen foreligger, gir fakultetet doktoranden en gitt frist til å innarbeide endringene. Når omarbeidet versjon foreligger, gis bedømmelseskomiteen en ny frist for når innstillingen skal foreligge. Komiteen foretar en ny og endelig vurdering av om den reviderte avhandlingen er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Komitéinnstillingen bør normalt foreligge innen 3 måneder etter at komitémedlemmene har fått tilsendt avhandlingen.

Anvendelsen av forskriftens § 14.2 kan kun gis ved første gangs innlevering av et doktorgradsarbeide.

Doktorgradsprøven

Prøveforelesning

Ved bedømmelse for graden ph.d. skal det inngå en prøveforelesning over oppgitt emne.

Prøveforelesningen skal teste kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel på prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen, jf. § 18.1 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

Emnet for prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktoranden 10 arbeidsdager før forelesningen finner sted. Prøveforelesningen avholdes etter at komiteinnstillingen ad. avhandlingen er behandlet av fakultetet, men før disputasen. Prøveforelesningen skal være godkjent før disputasen finner sted.

Dersom prøveforelesningen ikke godkjennes, se forskriftens § 19.

Disputas

Disputasen (forsvar av avhandlingen) er offentlig og skal foregå ved Universitetet i Oslo, jf. § 18.2 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

I tilfeller der komitéen underkjenner disputasen, skal komitéens innberetning gi kandidaten klare anvisninger om hvilke forhold som må rettes opp.

Ved godkjent doktorgradsprøve, gis innberetning til fakultetets styre.

Dersom disputasen ikke godkjennes, se forskriftens § 19.

 

Vitnemål og vitnemålsvedlegg

Vitnemål

Doktorgradsdiplom utferdiges av Universitetet i Oslo, jf. § 20 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

Vitnemålsvedlegg

Vitnemålsvedlegg utferdiges av fakultetet, jf. § 20 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, og skal angi:

  • opplæringsdelens innhold
  • dato og tittel for prøveforelesning
  • dato for disputas
  • tittel på avhandling
  • eventuelt samarbeid med andre institusjoner

Vedlegg til diplom synliggjør studieretning og eventuell deltakelse på forskerskole.

Kvalitetssikring

Evalueringsordning knyttet til ph.d.-programmet

UiO har utviklet et kvalitetssystem som også omfatter doktorgradsutdanningen. Kvalitetssystemet skal bidra til at doktorgradskandidatene ferdigstiller avhandlinger av høy faglig kvalitet, og at utdanningen gjennomføres så nær normert tid som mulig. Systemet skal også bidra til at doktorgradsavhandlingene fra Universitetet i Oslo følger god forskningspraksis og gjeldende regelverk. Doktorgradskandidater og veiledere skal årlig levere hver sin fremdriftsrapport for doktorgradprosjektet. Samtidig skal de delta i evalueringer av både doktorgradsprogrammene, som gjøres hvert femte år, og evalueringer av fagmiljøet, som skal gjøres hvert tredje år.

I tillegg skal fakultetene og grunnenhetene hvert år i årsplan- og årsrapportarbeidet gi en kort redegjørelse for planlagte og gjennomførte tiltak og forbedringer i kvalitetsrutinene.

Det er utarbeidet egne retningslinjer for kvalitetssikring av fakultetets doktorgradsprogram. Ansvarlig er Programrådet for forskerutdanning.

Årlige framdriftsrapporteringer

Med sikte på å bidra til kvalitet og gjennomstrømming i forskerutdanningen er kandidaten og veilederen hver for seg pålagt innen 1. desember hvert år å levere en skriftlig rapport om framdriften i arbeidet. Framdriftsrapporten foreligger på eget skjema og vil være grunnlag for en vurdering av kandidatens progresjon både i eget forskningsarbeid og når det gjelder kursgjennomføring. Det kan etableres rutiner for en utvidet gjennomgang av kandidatens status midtveis i ph.d.-programmet og ved avslutningen av kandidatens forskningsarbeide, dog innenfor opptaksperioden.  Manglende eller utilfredsstillende rapportering fra kandidatens side kan være grunn til terminering av avtalen før avtaleperioden utløper.

Framdriftsrapporten leveres enheten og behandles av forskerutdanningskoordinator og forskningsadministrasjon. Sak om resultat av framdriftsrapporteringen hvert år, behandles i Programrådet for forskerutdanning.

 

Publisert 12. aug. 2015 16:28 - Sist endret 8. aug. 2017 12:26