Vi forsker på: Spesialpedagogikk

Spesialpedagogikkens overordnede mål er å fremme gode lærings- og oppvekstbetingelser for barn unge og voksne med spesielle behov.

Betegnelsen spesielle behov omfatter mennesker med nedsatt funksjonsevne eller med en funksjonshemning. Personer med nedsatt funksjonsevne brukes for å betegne individuelle forhold ved en person som for eksempel skade eller avvik i kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Det tenkes her på personer med nedsatt hørsel eller syn, personer med språkvansker, psykisk utviklingshemming eller personer med ulike atferdsvansker.

Spesialpedagogiske perspektiver

Å være funksjonshemmet beskriver mer forholdet mellom menneskers individuelle forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon på ulike områder. Dette siste perspektivet er kommet mer i fokus i senere år. Samfunnets ansvar for å tilrettelegge tilbud i forhold alle uansett evner og forutsetninger blir mer og mer påaktet.
 

I spesialpedagogikken blir ofte søkelyset rettet mot enkeltindivider da en har som målsetting å tilrettelegge forhold ut fra personens spesielle behov. Et slikt utgangspunkt kan lett bidra til at enkeltindivider plasseres i bestemte kategorier. Dette er et dilemma innen det spesialpedagogiske fagområdet. På den ene siden ønsker vi å identifisere spesielle behov nettopp for å kunne tilrettelegge oppvekstmiljøet på best mulig måte. På den andre siden er det en kjensgjerning at ved å gjøre dette, står vi fare for å bidra til unødig stigmatisering og problematisering. 

Samfunnsperspektiv

Det spesialpedagogiske fagområdet har vært i sterk utvikling fra dets opprinnelse rundt 1960 og frem til i dag. I starten var faget fokusert mot individuelle behov og diagnostikk og ble ofte kritisert for å arbeide ut fra en medisinsk forståelsesmodell. Innenfor en slik modell blir funksjonshemning, lærevansker og andre funksjonsvansker oppfattet som en mangel eller et problem hos individet. I senere år har spesialpedagogikken vært inne i en endringsperiode, og det legges langt mer vekt på at forstå funksjonshemming i et samfunnsperspektiv. Når tilbudene er mangelfulle og ikke møter enkeltindividers spesielle behov, vil mange falle utenfor og defineres som funksjonshemmet.

Spesialpedagogikken har beveget seg fra et syn preget av individuell problemorientering og diagnostikk til et langt mer kontekstuelt og relasjonelt ”berikelsesperspektiv”. I skoleterminologien pekes det mot retten til en tilpasset opplæring i en inkluderende skole. Spesialpedagogikken må imidlertid alltid ha et spesielt søkelys rettet mot hvordan tiltak og samfunnsinstitusjoner for barn som faller utenfor fellesskapet, fungerer i praksis. Gjennom utdanning og forskning må det utvikles en faglig bredskap som kan anvendes både i et her og nå perspektiv, men også i et forebyggende perspektiv.

Forskergrupper

Relaterte studieprogram/emner

Publisert 5. okt. 2010 12:45 - Sist endret 12. jan. 2017 14:50