Norsk framgang på PISA-undersøkelsen

Norske 15-åringer er blitt flinkere til å lese, og det registreres framgang også i matematikk og naturfag. Det viser PISA-undersøkelsen for 2009.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

PISA 2009

For fjerde gang offentliggjør PISA-gruppen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) resultatene fra PISA-undersøkelsen. Akkurat som i tidligere år skårer Finland og Sør-Korea best blant OECD-landene, men en gruppe østasiatiske land presterer også helt på topp. Aller best ut kommer byen Shanghai, som har den høyeste poengsummen både i lesing, naturfag og matematikk.

Bortsett fra Finland presterer de nordiske landene omtrent likt og svært nær gjennomsnittet for OECD-landene. Mens Norge kan glede seg over klar framgang, opplever Sverige kraftig tilbakegang og blir forbigått av sine nordiske naboer.

Fornøyd med framgang

Prosjektleder for PISA Norge, Marit Kjærnsli, er godt fornøyd med den norske framgangen.

- Det er et viktig funn at norske elever er blitt bedre i både lesing, matematikk og naturfag sammenliknet med 2006, fastslår Kjærnsli.

- Nå er vi tilbake på det samme nivået som i 2000. Spørsmålet er om framgangen vil fortsette i 2012, eller om det var det svake 2006-resultatet som egentlig var unntaket.
Elevene som gjennomførte PISA-undersøkelsen i 2006, begynte rett i 2. klasse og fulgte læreplanen L97 i hele grunnskolen. De 4700 elevene som sist vår deltok i PISA 2009, tilhørte 1993-årgangen, som fulgte L97 på barneskolen og Kunnskapsløftet på ungdomsskolen.

Kjærnsli understreker at PISA-undersøkelsen ikke gir svar på hvorfor resultatpilene nå peker oppover for Norges del. Til den diskusjonen inviterer hun de andre aktørene i Skole-Norge.

Færre i topp og bunn

PISA 2009 var den fjerde PISA-undersøkelsen i rekken, og lesing hadde status som hovedområde. Leseforsker Astrid Roe ved ILS er spesielt fornøyd med at andelen svake lesere er gått ned siden 2006.

- Svake leseferdigheter er et problem både for elevene selv og for samfunnet, så derfor skal vi være glade for den forbedringen som vi ser, sier Roe. Hun er likevel bekymret for den lave andelen sterke elever. Hun påpeker at PISA-undersøkelsen gir grunnlag for å vise til styrker og svakheter ved leseferdighetene til den norske gjennomsnittseleven

- Når vi studerer hvilke oppgaver de norske elevene får til, ser vi at norske elever foretrekker litt morsomme tekster, gjerne om et tema som de kjenner fra før og interesserer seg for. Hvis det i tillegg spørres etter informasjon som er plassert tidlig i teksten, har norske elever gode muligheter for å lykkes!

Profilen til de norske elevene tyder på at norske lærere er flinke til å samtale om formålet med en tekst. For også når det gjelder slike oppgaver, skårer norske elever relativt godt. Men Astrid Roe understreker at medaljen også har en bakside. Norske 15-åringer er ikke veldig flinke til å lese nøyaktig, og de får lite ut av tekster som virker «kjedelige».

Vil hente gode ideer

Forsker Rolf Vegar Olsen tror de sterke matematikkresultatene fra stillehavslandene kan skape diskusjoner, men ønsker først og fremst å rette søkelyset mot andre land i Europa.

- I matematikk vil det være interessant å se nærmere på Nederland. Norge og Nederland har et veldig likt syn på hva et allmenndannende matematikkfag bør være, med vekt på matematikk i en realistisk kontekst. De nederlandske elevene har samme profil som de norske, men presterer bedre enn oss over hele fjøla, sier Olsen.

Allerede i april innledes generalprøven foran PISA 2012, der matematikk blir hovedområde for første gang siden 2003. Det norske PISA-miljøet deltar i prosessen med å utvikle nye matematikkoppgaver, både på papir og på skjerm.

- Ettersom datamaskinen blir stadig viktigere i elevenes hverdag, er det naturlig at elevene møter digitale tekster og oppgaver i digitale omgivelser. PISA 2012 vil også inneholde digitale oppgaver knyttet til problemløsing, forteller Marit Kjærnsli.

Les mer på www.pisa.no

Publisert 7. des. 2010 11:19 - Sist endret 19. okt. 2017 12:48