Kartlegger elevenes bevegelser på nett

PISAs delundersøkelse om digitale leseferdigheter gir ny innsikt i hvordan 15-åringer beveger seg mellom ulike nettsider. De elevene som presterer best på PISAs digitale leseprøve, har brukt ulike strategier for å komme i mål.

Foto: Stock.XCHNG

PISAs digitale leseprøve ble gjennomført våren 2009, samtidig med hovedundersøkelsen som målte elevenes ferdigheter i matematikk, naturfag og papirbasert lesing. Mens hovedundersøkelsen omfattet 65 deltakerland, omfattet delundersøkelsen om digital lesing 19 deltakerland, deriblant Norge.

Resultatene viser at de norske 15-åringene presterer svært nær OECD-gjennomsnittet i lesing, og det er ikke grunnlag for å hevde at norske elever takler digitale tekster bedre eller dårligere enn papirbaserte tekster. Derimot viser undersøkelsen at sør-koreanske og svenske elever presterer bedre når de møter nettekster enn når de møter papirtekster, mens elever fra Polen og Hong Kong presterer markant dårligere.

Detaljerte resultater finnes i den norske kortrapporten, Elever på nett (PDF), utarbeidet ved Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA).

 

Ulike navigasjonsmønstre

Prosjektansvarlig for PISAs digitale leseprøve i Norge, Eva Narvhus, sier at noen av de mest spennende forskningsfunnene knytter seg til elevenes navigasjonsatferd. Et skille mellom tilgjengelige, relevante og nødvendige sider har vist seg fruktbart i dataanalysen.

– Når elevene leter etter informasjon på nettet, lager de sine egne veier gjennom teksten. Vi ser at de norske elevene ikke er de som bruker lengst tid på hver enkelt oppgave, men det ser ut til at de er effektive og forholdsvis raskt finner fram til relevante og nødvendige opplysninger, sier Narvhus.

De tre landene som skårer aller best på PISAs digitale leseprøve, er Sør-Korea, Australia og New Zealand. Datamaterialet viser at mange sør-koreanske elever bruker lang tid på å gjøre seg kjent med et nettsted og at de kartlegger hva som finnes av relevante og irrelevante sider før de for alvor gir seg i kast med oppgavene. For elevene i Australia og New Zealand er det mer typisk å foreta målrettede søk fra starten av. Begge strategiene gir gode resultater.

– Det er likevel ikke slik at høy aktivitet automatisk gir gode resultater. Blant de elevene som presterer dårligst, er det mange elever som er innom mange nettsider. Svake elever har lett for å gå seg vill i nettekster.

Narvhus legger til at nettsteder kan ha en komplisert struktur og virke uoversiktlige selv for trente lesere.

– I en undervisningssituasjon er det viktig at elevene får klart definerte oppgaver når de skal søke etter informasjon på nettet. Læreren må være innstilt på å veilede elevene skritt for skritt, særlig de svake som ellers kan miste fokus, sier Narvhus.

 

Nye teksttyper i PISA

Den digitale leseprøven har framskyndet en endring av tekstbegrepet som er blitt brukt i de tidligere PISA-undersøkelser. Tekstene i den nye leseprøven er både hypertekstuelle, multimodale og interaktive. Stipendiat Tove Frønes ved EKVA sier at tekstutvalget er i tråd med samfunnsutviklingen. – Både elever og voksne bruker mye tid på å lese nettekster, så det er bare rett og rimelig at slike tekster inngår i en leseprøve. Ytterligere forskning kan gi oss verdifulle svar på hvordan digitale tekster kan innlemmes i undervisningen, sier Frønes.

Flere oppgaver går ut på at elevene skal vurdere hvilket søkeresultat som er mest relevant eller pålitelig.

– Når vi leser nettekster, må vi ofte vurdere hvordan vi skal komme oss videre i teksten. Vi må tolke menylinjer, velge mellom lenker og pønske ut gode søkeord. Lesing av nettekster er noe annet enn lesing av papirtekster, og elevene trenger undervisning i begge teksttypene, understreker Frønes. 

 

Stort tekstmangfold

Den digitale leseprøven omfatter både forbrukersider, blogger og resultatsider fra nettsøk. Halvparten av tekstene har av PISA fått merkelappen «offisielle tekster», altså tekster som er publisert av en institusjon. Denne teksttypen, som ofte er informasjonstunge og preget av akademisk språkføring, kan være aktuelle kilder for 15-åringer som arbeider med skoleoppgaver.

– Et interessant funn i undersøkelsen er at de norske elevene er de som skårer forholdsvis dårligst på de offisielle tekstene. Dette funnet bekrefter funn fra de tidligere PISA-undersøkelsene. Når norske elever møter tunge og litt kjedelige tekster, har de lett for å falle ut av teksten, sier Frønes. Hun er litt bekymret for at ikke flere av de norske elevene presterer enda bedre.

– Hovedundersøkelsen fra 2009 viste klar framgang fra 2006. Vi fikk færre elever på de laveste nivåene, men også færre elever på de aller høyeste nivåene. Tendensen er enda tydeligere i den digitale leseprøven. Vi har samling på midten, men få elever i hver ende, utdyper Frønes.

I Norge skårer 5,4 prosent av elevene på det høyeste nivået på PISA-skalaen. Tilsvarende tall for Sør-Korea er 19,2 prosent.

 

Prøveformer i endring

PISA-undersøkelsen har helt siden oppstarten vært en papirbasert undersøkelse. I tilknytning til PISA 2006 ble det utviklet en digital prøve i naturfag, og den digitale leseprøven i 2009 blir etterfulgt av en digital matematikkprøve i 2012. Prosjektlederen for PISA Norge, Marit Kjærnsli, poengterer at de nye prøveplattformene muliggjør nye oppgavetyper.

– Datateknologien gjør det mulig å servere elevene litt andre problemstillinger enn det som har vært mulig i papirutgavene av PISA-undersøkelsen. Når fagområder endrer seg både når det gjelder innhold og arbeidsmåter, er det viktig at prøveformene utvikles i samme takt, sier Kjærnsli.

Den kommende PISA-undersøkelsen for 2012 vil inneholde digitale prøver både i matematikk og problemløsing. Elevene kan for eksempel møte spørsmål som bygger på animasjoner, eller de kan bli bedt om å utføre små eksperimenter på skjermen.

– PISA-undersøkelsen er på mange måter et nybrottsarbeid når det gjelder digitale prøveformer i Norge. Vi vet mye om hva som er ønskelig rent faglig, men vi må også forholde oss til tekniske begrensninger, sier Kjærnsli.

En viktig fordel med PISAs digitale leseprøve er at elevenes svar på flervalgsoppgaver automatisk blir registrert, slik at faren for feilkoding forsvinner. Også kodingen av de åpne oppgavene er blitt enda mer effektiv og pålitelig gjennom bruken av digitale prøveverktøy.

Publisert 28. juni 2011 09:58 - Sist endret 19. okt. 2017 13:00