print logo

Forsker på oppmerksomhet

Mange klasseromsforskere studerer klassen ved deltakende observasjon. Ved å kun være tilstede og notere der og da kan forskerne gå glipp av viktig informasjon dersom mange ting skjer samtidig. Deltagende observasjon har også være debatert som metode fordi det er uklart hvilken påvirkning det kan ha på klassen at forskere er fysisk tilstede i rommet og dermed minner elevene på at de blir observert. Når videoutstyr blir stadig mindre og kvaliteten på lyd og bilde blir bedre, kan forskere studere klasserom, elevaktivitet og undervisning på helt nye måter.

Foto: ILS

Hodelykter

I prosjektet ”Literacy i og på tvers av fag” har Marte Blikstad-Balas brukt små kameraer som er festet til pannebånd som elevene får på seg. Dette er kameraer som i utgangspunktet blir brukt av idrettsutøvere for å evaluere egen trening, men også slik Thomas Alsgaard gjorde i det tsjekkiske langløpet «Jizerska Padesatka».  Kameraene ser ut som små hodelykter, og festes direkte på elevens hode.

På denne måten er det eleven selv som kontinuerlig filmer sin egen aktivitet og forskeren kommer dermed tett inn på den som filmes. Ved å se helt konkret hva elevene leser, skriver, ser på eller hvem de snakker med til enhver tid har Blikstad-Balas fått et datamateriale som er godt egnet til å studere hver enkelt elevs aktivitet i og på tvers av ulike fag.

Manglende oppmerksomhet blir en fordel

En klar fordel med disse kameraene, er at eleven som bærer kameraet selv ikke ser det. Forskning som innebærer filming i situasjoner som vanligvis ikke filmes, som for eksempel filming av undervisning, må alltid ta hensyn til i hvilken grad det tekniske utstyret og forskerne som filmer påvirker situasjonen.

Det gjelder selvsagt også hvis man filmer med hodekameraer, men disse små kameraene er svært annerledes enn vanlige kameraer, fordi den som går med kameraet ikke kan se det selv. Å gå med et pannebånd som du vet filmer deg, men som du selv ikke ser, er noe man fort blir vant til og glemmer.
- Trolig blir elevene som bærer kamera mindre oppmerksomme på det enn medelever og lærere, som hele tiden kan se kameraet på andres hode. Derfor egner denne typen kamera seg spesielt godt til å studere individuell aktivitet.

At elevens ansikt ikke kommer med er en annen fordel, noe som vakte lettelse da Blikstad-Balas informerte elevene i studien om hvordan den kontinuerlige filmingen ville se ut.
 - Å ikke måtte bekymre seg over hvordan man ser ut samtidig som man filmes, bidrar antakelig til at elevene får et mer avslappet forhold til hele filmingen.

Oppdager nyanser

At det som skjer i klassen tas opp på film, og derfor kan spilles om og om igjen et uendelig antall ganger, gir mange nye forskningsmuligheter. I denne studien er det for eksempel mulig å se detaljert hva ulike elver har gjort minutt for minutt i de samme situasjonene.
 - Forskjellene mellom hver elevs måte å arbeide på i timene blir veldig tydelig, og siden ulike elever filmes samtidig kan denne type forskning få frem nyanser i hvordan kollektive undervisningssituasjoner generer ulik atferd på individnivå.

Et konkret eksempel fra studien er en time på 45 minutter, hvor læreren bruker hele timen på å undervise i nytt stoff ved hjelp av en digital presentasjon med stikkord som han kommenterer muntlig. Dersom man kun skulle observert klassen der og da, fra en viss avstand, ville det sett ut som alle elevene gjør nøyaktig det samme, de sitter stille, de har en bærbar PC foran seg på pulten, de skriver noe en gang i blant.

En sammenligning av opptakene viser imidlertid enorm variasjon i hvordan elevene forholder seg til undervisningen denne ene timen.  Mens en elev har bruk hele timen på å veksle mellom å skrive relevante notater og stikkord i Word og å se frem mot læreren, har en annen elev i samme klasse benyttet den samme timen på å lese nyheter fra nettavisene til Dagbladet, Aftenposten, NRK, TV2 og Nettavisen. Denne eleven har også vært inne på moteblogger, musikkblogger og sosiale medier som Facebook. En tredje elev har benyttet den samme timen til å spille nettspill, samtidig som en fjerde elev veksler kontinuerlig mellom å ta notater og å spille spill som er installert på PC-en.
 - Gjennom observasjon alene ville det vært vanskelig å få tak i alle disse tingene som skjer samtidig.

Utgangspunkt for videre forskning

Film fra klasserommet kan også benyttes som utgangspunkt for forskningsintervjuer. Blikstad-Balas har i sin studie sett igjennom hver enkelt elevs filmer og plukket ut stillbilder av aktiviteter som er typiske for eleven i ulike fag. På denne måten tar intervjuene utgangspunkt i avbildede hendelser, noe som gjør det lettere for elevene å gi konkrete og detaljerte svar på hvordan de arbeider med ulike aktiviteter på skolen. For eksempler blir det enklere å svare på hva man gjør i norsktimene sine når det er avbildet ulike situasjoner fra flere uker med norsktimer, enn hvis norsktimer skal diskuteres generelt.

Av Kyrre Vigestad
Publisert 4. okt. 2011 09:42 - Sist endret 6. okt. 2011 11:16