Demokratiske verdier og lærerbevissthet

Nye forskningsresultater fra ICCS-studien (International Civic and Citizenship Study)  ble lagt fram et nordisk demokratiseminar i Oslo i oktober. Denne gang var fokuset likheter og forskjeller mellom Danmark Finland, Norge og Sverige – særlig med tanke på nytte for lærerutdanningen. Fra Norge og ILS ble resultater fra områdene resonnementsferdigheter og engasjement presentert og problematisert.

Foto: Alex Tufte (UiO)

Resonnementsferdighet som egenskap i en demokratisk beredskap

Den kognitive testen i ICCS-studien gjør det mulig å undersøke elevenes ferdigheter i argumentasjon og resonnement koblet til løsning av demokratirelevante oppgaver. På empirisk grunnlag har studien fastsatt fire dyktighetsnivåer av stigende vanskelighetsgrad. Det vil si at elevene beveger seg fra å kunne resonnere omkring enkle og hverdagslige forhold som berører demokratisk virksomhet, til å kunne resonnere med utgangspunkt i mer sammensatte, abstrakte og «sofistikerte» eksempler som angår demokratiet i vid forstand. Nivåene er beskrevet matematisk ved «item difficulty» og ved grenser for gjennomsnittlig poengskåre.
I Norden ligger omkring 60 % de danske og finske elevene på høyeste kognitive nivå (nivå 3), mens omkring 40 % av de norske og svenske elevene har gjennomsnittskårer som plasserer dem på samme nivå. Tilsvarende ligger henholdsvis 4 % av de danske og 2 % av de finske elevene på laveste nivå («under nivå 1»), mens 9 % av de norske og 8 % av de svenske elevene befinner seg her.

Datamaterialet fra den kognitive testen tegner interessante bilder av forskjeller elevenes resonnements- og argumentasjonsferdigheter når man disse i relasjon til løsninger av enkeltoppgaver i testen. Blant nordiske elever synes det å avtegne seg et mønster. For det første: relativt mange elever strever med oppgaver som behandler viktige demokratiske prinsipper og/eller trekk ved demokratiske systemer. For det andre er det store andeler blant elevene som ikke klarer å løse oppgaver som dreier seg om økonomiske forhold – bortsett fra danske elever! Og for det tredje viser mange elever utilstrekkelig forståelse for demokratiets avhengighet av mangfold i synspunkter og av uavhengighet mellom maktinstitusjoner.

Et slikt mønster kan tyde på at lærerutdanningen i de nordiske land bør trene kommende lærere i arbeidsmåter som dreier seg å utvikle elevenes tenke- og resonnementsevne på høyere taksonomiske nivåer og – eventuelt – på grunnlag av universelle prinsipper. Dette kan innebære at data fra undersøkelser som ICCS-studien ikke bare bør brukes summativt, men også formativt. Og det kan innebære at lærerutdanningen styrker kommende læreres kapasitet til å stimulere elevenes forståelse av relasjoner mellom begrep og fenomen, samt å identifisere demokratirelevante spørsmål og saksforhold. Slik sett kan disse temaene oppfattes som ledd i profesjonalisering av lærernes integrering av grunnleggende ferdigheter i undervisningen.

Nordiske elevers engasjement og deltakelse

Nordiske ungdommer som deltok i ICCS-undersøkelsen i 2009 kan for første gang stemme ved nordiske nasjonale eller lokale valg i 2013 og 2014. I undersøkelsen svarte flere norske ungdommer enn de fra de andre nordiske land at de sikkert eller sannsynligvis vil avgi stemme. Mellom 15 og 20 % av elevene i Danmark, Sverige, Norge kan tenke seg innmelding i et politisk parti, mens færre finske elever kan tenke seg det. Hver fjerde svenske elev svarer positivt på å selv stille til valg, mens det samme gjelder bare en av ti i de andre nordiske land.

Undersøkelsen fokuserte også på den mer aktive deltakende samfunnsborger. Også her var de norske elevenes vilje til å delta større enn i elevene fra nabolandene. For eksempel kan langt flere elever fra Norge enn fra Finland tenke seg å skrive innlegg om samfunnsspørsmål  og melde seg inn i en organisasjon med samfunnsformål. På den andre siden utmerket finske elever seg når det gjelder mulig reaksjon på urettferdighet. Langt flere finske elever enn andre nordiske er villig til å reagere gjennom deltakelse i forskjellige former for protest.

Opplæring og opptrening til samfunnsmessige deltakelse skjer både i skolen og utenfor. På begge disse områdene svarte norske elever på måter som indikerte høyere nåtidig deltakelse. De norske elevene var mer aktive i diskusjoner, stilte i større grad til valg enn nordiske medelever og deltok mer i skolens parlamentariske liv.

Publisert 30. okt. 2012 12:30 - Sist endret 19. okt. 2017 13:09