Arbeidslivet trenger fremmedspråk

Engelsk er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Skal arbeidsslivet konkurrere mot utenlandske bedrifter trenger arbeidsgiverene flere med brede språkkunnskaper. Likevel er krav til fremmedspråk nærmest fraværende i stillingsannonser.

Colorbox

Stort behov

Behovet for fremmedspråkkunnskaper i arbeidslivet er godt dokumentert gjennom rapporter fra både Norge, Danmark og Europa for øvrig, og ikke minst gjennom medieutspill fra sentrale næringslivsledere. Mot denne bakgrunnen skulle man tro at etterspørselen etter fremmedspråkkunnskaper i stillingsannonser ville være stor.

Manglende etterspørsel

En fersk undersøkelse utført av Eva Thue Vold ved ILS og Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret viser imidlertid at det ikke er tilfelle. Kompetanse i andre fremmedspråk enn engelsk ble nevnt i mindre enn 1% av stillingsutlysningene. Størsteparten av disse gjaldt språklærerstillinger og sommerjobber i turistbransjen. I tillegg var fremmedspråkkompetanse nesten alltid uttrykt som en ønsket tilleggskvalifikasjon, og ikke som et krav, med unntak av for lærerstillingene.

Engelsk fungerer sånn passe

En mulig forklaring er at arbeidsgivere anser det som usannsynlig å få tak i for eksempel en ingeniør eller økonom som i tillegg kan dokumentere at han/hun har gode fremmedspråkferdigheter. I og med at fremmedspråk normalt ikke inngår i slike fagutdanninger, vil et tilleggskrav om fremmedspråkkunnskaper ofte være urealistisk, og arbeidsgivere kvier seg for å spørre etter en profil de tror det vil bli vanskelig å finne. En annen forklaring kan være at arbeidsgivere ikke alltid opplever mangel på fremmedspråkkompetanse som et problem, selv om behovet beviselig er til stede.

I Norge er det en utbredt oppfatning om at engelsk skal fungere overalt alltid, og det kan være fristende å forklare eventuelle kommunikasjonsproblemer med for dårlig engelsk hos den andre parten, heller enn å se det som et behov for kompetanseheving i egen bedrift.

Velger vekk språkfag

Den manglende etterspørselen medvirker dessverre til en ond sirkel der elever velger vekk språkfag, fordi språkkompetanse ikke etterspørres, mens arbeidsgivere ikke etterspør slik kompetanse fordi de tror de ikke vil finne det. For å bryte denne sirkelen blir det å bevisstgjøre elever og studenter på verdien av språkkunnskaper en viktig oppgave, både for skolen og andre aktører i samfunnet.

Vold & Doetjes peker også på  at det må legges til  rette for språkundervisning på høyere nivåer, både i videregående skole (nivå III) og i høyere utdanning, siden det nivået man når gjennom et vanlig utdanningsløp, der man normalt fullfører med nivå II i videregående skole, sjelden er høyt nok til å gi noen reell økonomisk verdi. Sist, men ikke minst, er det essensielt at det legges til rette for kombinasjon av språkfag med andre fag. Bedre muligheter helt fra grunnutdanningen av til å kombinere språkfag med fag fra flere ulike områder vil kunne øke tilgjengeligheten på arbeidstakere med slik kompetanse, og dermed også øke etterspørselen.
 

Publisert 29. aug. 2012 12:28 - Sist endret 16. feb. 2016 15:28