print logo

Svake kunnskaper i matematikk

Resultatene fra TEDS-M 2008 viser nedslående resultater om fagkunnskapene til matematikklærerstudenter i Norge. Universitetet jobber aktivt med å utvikle sine studier for å møte utfordringene som studien påpeker.

Illustrasjon: Colourbox

For lite vekt på formell matematikk

Undersøkelsen viser at norske lærerstudenter har svake kunnskaper i formell matematikk.

- Resultatene i TEDS peker mot et behov for en grundig gjennomgang og debatt om innholdet i lærerutdanningene i Norge, ikke minst om prioritering mellom matematikkunnskap, matematikkdidaktisk kunnskap og pedagogisk kunnskap, sier Liv Sissel Grønmo som har ledet den norske delen av undersøkelsen.

Både norske lærerstudenter og elever i grunnskolen og i videregående skole har svak kompetanse i aritmetikk og algebra, noe som har vært påpekt tidligere i andre norske rapporter som for eksempel PISA og TIMSS-undersøkelsene. At denne undersøkelsen viser at også lærerstudenter presterer svakt i faget, gir et konsistent bilde av situasjonen for matematikk i Norge.

- Det har vært en del debatt i Norge om grader og lengde på lærerutdanningene. Selv om det utvilsomt er nødvendig at lærere trenger master, er det minst like viktig å se på hva som prioriteres innenfor de tidsrammene man allerede har, sier Sølvi Lillejord, instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).

God kompetanse til barnetrinnet

Norske allmennlærerstudenter med fordypning i matematikk har god kompetanse til å undervise i matematikk på barnetrinnet, men for ungdomstrinnet er ikke denne kompetansen god nok. Lærerstudentene sliter med å løse oppgaver på ungdomskolenivå og får dermed problemer med å forklare løsninger for elevene.

Resultatene fra studien viser også at det er en tydelig forskjell i matematikkunnskaper mellom allmennlærerstudenter som har fordypning i matematikk og de som ikke har det.

Universitetsutdannede markant bedre

Lærerstudentene på universitetene presterer markant bedre i matematikk enn allmennlærerstudenter, og ligger omtrent på gjennomsnittet i undersøkelsen. De presterer likevel svakere enn tilsvarende studenter i Tyskland, Polen, Singapore, Taiwan, Russland og USA.

Et av hovedfunnene er at studentenes kunnskaper i matematikkdidaktikk i stor grad avhenger av at de har de tilstrekkelige fagkunnskapene i matematikk.

Mye er gjort, mer må gjøres

Undersøkelsen er gjort før reformen av allmenlærerutdanningen i 2010. Tidligere gav den norske allmenlærerutdanningen kompetanse til å undervise fra 1. til 10. trinn, noe som var unikt for Norge. Nå er dette endret til to løp med 1-7. trinn og 5-10. trinn.

I løpet av 2012 kommer det også en ny rammeplan for PPU (praktisk- pedagogisk utdanning) som er en del av universitetenes lærerutdanning. Siden mange av utfordringene også er kjent fra tidligere undersøkelser, er det ventet at den nye rammeplanen vil ta tak i flere av disse utfordringene.

Universitetet i Oslo er i full gang med å forberede seg på lærerutdanningsreformen 8-13. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) har blant annet startet en revisjon av sin lærerutdanning og et kull realfagstudenter skal begynne på en mer profesjonsinnrettet PPU gjennom PUPILS allerede høsten 2012.

I et samarbeid med Oslo kommune og Statoil er dessuten ILS engasjert i prosjektet Teach First Norway, som rekrutterer dyktige realfagslærere til Oslo-skolen. Formålet til Teach First er å utdanne dyktige realfagsstudenter til å bli inspirerende lærere. Tanken er at sterke fagkunnskaper er et premiss for å kunne formidle matematikk og naturfag på en inspirerende og forståelig måte.

Instituttet vil bygge videre på erfaringer fra PUPILS-modellen og Teach First Norway når det nye senteret for fremragende utdanning, ProTed, fra høsten av skal eksperimentere med innovative modeller for integrert lærerutdanning. Instituttet og ProTed inviterer også til konferanse om norsk lærerutdanning torsdag 3. mai.

 

 

Publisert 22. mar. 2012 12:08 - Sist endret 24. sep. 2013 14:06