TIMSS 2011: Framgang i matematikk og naturfag, men forsatt store utfordringer

Den negative trenden i norske elevers prestasjoner har snudd. I TIMSS (4. trinn og 8. trinn) fra 2003 og i PISA (10. trinn) fra 2006 har det vært bedring i prestasjonene i både matematikk og naturfag.

Foto: Colourbox

Framgang

Framgangen er fordelt på alle faglige innholdskategorier, og er særlig knyttet til at det er færre norske elever  som skårer veldig lavt. Likevel er det et godt stykke fram til vi kan si at vi presterer godt i disse fagene. Mange norske elever mangler fortsatt grunnleggende kunnskaper de vil trenge i videre utdanning og yrkesliv. Det arbeidet som har vært gjort fra ulike aktører i skolen har båret frukt, men vi er avhengige av fortsatt innsats.

Tilbakegang i Finland og Sverige

I et nordisk perspektiv framstår de norske resultatene noe bedre enn de gjør i et internasjonalt perspektiv. Det skyldes blant annet at for Sverige og Finland måler TIMSS 2011 en tilbakegang i prestasjoner i matematikk på ungdomstrinnet.

Tilbakegangen til Finland i perioden 1999 til 2011 er av samme størrelsesorden som den tilbakegangen vi målte i matematikkprestasjoner for norske og svenske elever fra 1995 til 2003. I 2011 presterer elever i Finland bare marginalt bedre enn jevngamle norske elever.
Finske matematikere advarte allerede i 2005 mot utviklingen i finsk matematikkundervisning. De understreket at en overdreven vekt på matematikk i dagliglivet og liten vekt på den typen matematikk som elever trenger for videre studier og profesjoner, er uheldig. TIMSS-gruppa i Norge har advart mot det samme i tidligere rapporter og artikler.

Algebra er hovedproblemet

Den største utfordringen i Norge er svake prestasjoner i algebra. Algebra er et område med stor betydning for videre studier i matematikk og for utdanning til profesjoner som bruker matematikk. Aritmetikk og algebra er det vi kan kalle «motoren» i matematikken, og uten grunnleggende ferdigheter på disse områdene er videre studier i faget, og i de fleste andre fag som bruker matematikk, vanskelig å gjennomføre.
I Norge er vi, som i mange andre land, opptatt av å redusere frafallet i videregående opplæring og høyere utdanning. Mangelen på kunnskaper i algebra er en viktig årsak til frafall i mange utdanninger, som ingeniørfag, økonomi og andre fag som bruker matematikk.

I naturfag er fysikk hovedproblemet

I naturfag framstår fysikk som det området der norske elever presterer svakest, selv om prestasjonene ikke er like svake som i algebra. Sammenligner vi norske elevers naturfagprestasjoner med jevngamle elever i de andre nordiske landene, er de norske prestasjonene bedre enn de danske og svenske, men markant svakere enn prestasjonene til de finske elevene.

Svikter skolen de flinke elevene?

En stor utfordring for den norske skolen er å ta vare på de talentfulle elevene. På tross av framgangen fra 2003 har Norge fortsatt færre elever på 8. trinn som når opp til de høyeste kompetansenivåene i matematikk og naturfag enn det vi hadde i 1995. Den bedringen vi har målt etter 2003, gjelder i stor grad de faglig svake elevene. Det er positivt at vi har greid å løfte de svakeste elevene opp. Men skolen må også gi faglige utfordringer de talentfulle elevene. I Kunnskapsløftet har alle elever krav på en tilpasset opplæring, ikke bare de som sliter faglig. For flinke elever kan mer algebra og fysikk i skolen bidra til å øke deres interesse for realfagene, og dermed sannsynligheten for at de velger slike fag senere i utdanningsløpet. Norge har stort behov for mennesker med høy realfaglig kompetanse.

Stort læringstrykk og høy trivsel gir gode resultater

Skoler med høye forventninger til elevenes prestasjoner har bedre faglige resultater enn skoler med svakere forventninger til elevene. Vi ser også at skoler hvor lærere og elever trives, presterer bedre. Fra 2007 til 2011 har det vært en positiv utvikling i Norge. Både skoleledere og lærere sier at de legger mer vekt på kunnskaper i 2011, samtidig har trivselen blant lærerne økt.

Lekser som stimulerer læring – ikke til karaktersetting

I 2011 følger lærerne på 8. trinn opp leksene i større grad enn de gjorde i 2003 og 2007, både ved å sjekke om leksene er gjort, og ved å bruke dem aktivt i elevdiskusjoner. Samtidig rapporterer lærerne at de i mindre grad enn før bruker leksene for å sette karakterer på elevene. Vi vurderer det som positivt at leksene i større grad blir brukt som et utgangspunkt til videre læring, og i mindre grad til formell vurdering av elevene.

TIMSS 2015

Neste TIMSS-studie kommer i 2015. Den skal gjennomføres både på 4. trinn, på 8. trinn og i det siste året på videregående skole. På samme måte som i grunnskolen målte vi en markant nedgang hos våre matematikk- og fysikkelever i videregående skole fra 1995 til 2008. I TIMSS 2015 vil vi kunne se om Norge har greid å snu den negative trenden også i videregående skole, og om framgangen i grunnskolen fortsetter. Vi kan da få et tverrsnitt av situasjonen i realfagene i skolen på alle nivåer: barnetrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring.
 

Publisert 11. des. 2012 10:03 - Sist endret 27. jan. 2015 15:11