Ambassadører for Grunnloven

"I morgen er det 17. mai

Vi er så glade fordi vi bor i et fritt land.

Her har alle lov til å si det de mener.

Tarik 4. kl."

Helt siden den første 1814-grunnloven så dagens lys, har den blitt fortolket og formidlet, også av og blant dem som ikke har lest selve dokumentet. Langt flere enn jurister, politikere og historikere har deltatt i fortolkningen som i eksempeltalen fremført av Tarik Bjerkvold, Blindernveien skole. 16. mai 2012.

 

"I morgen er det 17. mai

Vi er så glade fordi vi bor i et fritt land.

Her har alle lov til å si det de mener.

Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814.

Derfor kan vi si at 17. mai er bursdagen til Norge.

Gratulerer med dagen."

 

Elevtaler på 17. mai 2011 og 2012

Som del av det interfakultære forskningsprogrammet «Kultrans», og prosjektet «Textualizing Democracy», har Professor Johan Tønnesson, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, og Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, Institutt for lærerutdanning og skoleforsknning analysert tretti 17. mai-taler holdt av elever i 2011 og 2012 .  Gjennom prosjektet har forskerne identifisert en rekke topoi, det vil si eksplisitte og implisitte påstander og temaer omkring Grunnlovens tilblivelse, innhold, betydning og aktualitet. De har spurt hvordan elevene kreerer nye og kopierer etablerte topoi i sine taler og i hvilken grad de på denne måten bidrar til nasjonsbygging og demokratisering av samfunnet. Ved siden av – men også i sammenheng med –grunnlovsfokuset, har de interessert seg for hvilken plass skolen har i disse talene.

 

Forbilder

Analysen er ingen formell sjangerstudie i den forstand at den kartlegger talenes felles og individuelle tekststruktur eller deres språklige form. Likevel slår de fast at da de første elevtalene ble holdt, fantes det utvilsomt klare forbilder, etablert gjennom en lang tradisjon. I dag kan elever som skal holde tale oppsøke Fagbokforlagets læreverkrelaterte nettsted Portal og finne et undervisningsopplegg med overskriften «Skriv en 17. mai-tale» (Portal u.å.). Denne er lenket til et avisintervju fra 2009 med en konservator fra Eidsvoll som gir gode råd. Han hevder blant annet at mange av de beste talene holdes av barn, fordi «De kan si ting vi har hørt før uten at det virker som klisjeer, slik det lett kan gjøre i voksnes munn» (Andersen 2009).

Portalsiden inneholder også lenker til andre 17. mai-tale-veiledninger, til « Eksempler på ulike 17. mai-taler, publisert på daria.no», til databasen virksommeord.uib.no, som inneholder en rekke taler av fremtredende voksne talere, samt til noen enkelttaler. Her legges det altså vel til rette for det som i retorikkens tradisjon heter copia, å la seg inspirere av tekstlige forelegg når man selv skal gripe pennen fatt eller ta ordet.

 

Materiale

Forskerne har analysert et tekstkorpus som består av 30 talemanuskripter, 12 fra 2011 og 18 fra 2012. Det store flertallet av manuskripter ble tilsendt av lærere og rektorer på ulike skoler som står i kontakt med Universitetet i Oslo gjennom pedagogiske nettverk. Talene ble holdt både i by- og landdistrikter i Sør-Norge, de fleste i Stor-Oslo. Materialet tyder på at elever har kopiert i ganske direkte forstand, men det er også eksempler på at elever kreerer og setter sammen topoi som unike bidrag til å fornye sjangeren.

 

Analyse

I analysen av elevtalene har forskerne identifisert implisitte topoi i hver setning. En topos (flertall topoi) betyr et sted på gresk og er, sammen med det parallelle latinske begrepet locus (flertall loci) en mye brukt term i retorikkfaget – fra antikken til dagens ny-retorikk. I analysen undersøkes ikke argumenter qua argumenter, og de begrenser seg dermed til den pre-logiske fasen av argumentasjonen hvor man kan undersøke – retrospektivt, så å si, hvilket forrådskammer talerne bruker i sin fortolkning og formidling av Grunnloven.

Forskerne identifiserte naturlig nok ikke samtlige topoi i hver enkelt tale. Noen få topoi er kun representert med hver sitt ene eksempel, det gjelder – kanskje litt forbausende – aktualiserings-toposen 17. mai for alle etniske grupper og innholds-toposen Den norske grunnloven var radikal. Derimot finnes det 79 eksempler på “betydnings”-toposen Grunnlovsfeiringen gir anledning til å feire viktige verdier og hele 399 eksempler på Vi=nordmenn. I rapporten fra undersøkelsen, som er tilgjengelig på nettet, vies det til en komplett og systematisk liste over topoi, slik forskerne har identifisert dem (Tønnesson og Sivesind 2013:28-33).

 

22.07.11

Mellom grunnlovsdagene i 2011 og 2012 fant terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya sted. De resulterte som kjent i rosetog og andre brede markeringer landet over. Finner forskerne spor av denne dramatiske erfaringen i de 18 elevtalene fra 2012, og interessante endringer fra den første til den andre gruppen av taler?

Det er 36 forekomster av toposen Terroraksjonen i Norge 22.07.11 fordelt på 10 av 2012-talene. I en elevtale heter det for eksempel:

 

"For snart ett år siden ble vårt demokrati forsøkt angrepet. Åtte personer ble drept ved regjeringsbygget, og 69 personer mistet livene sine på Utøya. Selv om 17. mai er den beste dagen i Norge, må vi også bruke denne dagen til å minnes de som mistet livet i den verste dagen i Norge. De døde ikke forgjeves. De trodde på et åpent og demokratisk Norge, de fleste var ungdommer som oss, som ønsket det beste for landet vårt."

 

Men i åtte av 2012-talene nevnes ikke 22.7. 2012-talerne synes å legge mindre vekt på Grunnlovens innhold, på skolen og på allmenn aktualisering, til fordel for en markert større vekt på selve grunnlovsdagen. At enkelt-toposen Grunnlovsfeiringen gir anledning til å markere viktigheten av menneskelig fellesskap er blant dem som er klart bedre representert i 2012 enn i 2011, kan peke i samme retning: En viktig funksjon ved 17. mai-talene i vårt materiale, kanskje i sjangeren overhodet, er å skape nasjonalt samhold, også i en tid hvor “nasjonalisme” konnoterer høyre-nasjonalisme og hvor mange stemmer i samfunnsdebatten hevder at nasjonsbyggingens periode er over og at andre geografiske og kulturelle kategorier bør være viktigere enn nasjonen.

Publisert 16. mai 2013 11:24 - Sist endret 19. okt. 2017 13:15