3 PhD kandidater disputerer fra ILS i september!

Instituttet har hatt en jevn og fin gjennomstrømning av PhD kandidater, men så mange som tre disputaser på en måned, det har vi aldri hatt før!

Gunn Elin Heimark (venstre), Kristin Helstad (midten) og Majken Korsager (høyre)

Kort om avhandlingene

Majken Korsager

Tittel på avhandlingen er GLOBALIZING THE SCIENCE CLASSROOM. Exploring the development of students`conceptual understandings of climate change from international peer collaboration.

Målet med studiene i denne avhandlingen er å forstå hvordan internasjonalt elevsamarbeid kan bidra til å utvikle elevers (16-19 år) forståelse for klimaendringer. Resultatene viser at elevene, gjennom å få muligheter til å samarbeide på tvers av land, kan utvikle en helhetlig forståelse av kompleksiteten av globale klimaendringer. Resultatene viser også at undervisningsmoduler som Global Climate Exchange, kan være en måte å gjennomføre utforskende undervisning og internasjonalt elevsamarbeid.

Funnene er verdifulle for utviklingen av undervisning i naturfag, spesielt når man underviser globale og komplekse tema som klimaendringer.

  • Les mer om avhandlingen og disputasen her

Kristin Helstad

Tittel på avhandlingen er Kunnskapsutvikling blant lærere i videregående skole. En studie av et skoleutviklingsprosjekt om skriving i og på tvers av fag.

Denne avhandlingen søker å bidra med innsikt i og forståelse av hvordan erfarne lærere i en videregående skoleutvikler kunnskap om skriving og skrivepraksiser gjennom et skoleutviklingsprosjekt basert på regelmessige møter i et tverrfaglig læringsfellesskap. Avhandlingen analyserer dynamikken i utviklingsarbeidet som utspiller seg i relasjonsfeltet mellom ledelse og lærerarbeid, der bidrag og involvering fra eksterne ekspertdeltakere spiller med.

Funnene viser hvordan den langsiktige dialogen i felleskap, basert på elevdata som lærere bringer med seg til felles utforskning, virker drivende for kunnskapsutvikling, der samtalens fokus, form og medierende funksjon viser seg å ha betydning for en slik utvikling. Kunnskapsutviklingen identifiseres når deltakernes profesjonelle skjønn brukes til å veksle mellom å undersøke det ukjente og bekrefte det som er kjent og gyldig, og dermed sikre en produktiv balanse mellom slike tilnærminger.

Funn fra avhandlingen har implikasjoner for hvordan kompetanseutvikling og arbeidsplasslærung tilrettelegges, for hvordan utdanningstilbud utformes og organiseres, og for hvordan samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjoner kan utvikles.

  • Les mer om avhandlingen og disputasen her

Gunn Elin Heimark

Tittel på avhandlingen er Praktisk tilnærming i teori og praksis. Ungdomsskolelæreres forståelse av en praktisk tilnærming i fremmedspråksundervisningen.

Bakgrunnen for denne studien innen fremmedspråksdidaktikk er at "praktisk tilnærming" ble lansert som et slagord for norsk fremmedspråksopplæring i Stortingsmelding 30 (2003-2004) Kultur for læring, etter år med stort frafall i faget på ungdomstrinnet. Da Læreplan i fremmedspråk (LK06) og andre utdanningspolitiske grunnlagsdokumenter i liten grad presiserer innholdet i en praktisk tilnærming, er hovedproblemstillingen for studien hvordan norske fremmedspråkslærere forstår det å bruke en praktisk tilnærming i faget, som teori/på tankeplanet, og i praksis/gjennomført i undervisning. Heimark ser også på graden av samsvar mellom lærernes tanker rundt begrepet og deres undervisningspraksis, samt mellom lærernes forståelse av praktisk tilnærming og måten begrepet omtales på i teorigrunnlaget for studien.

Resultatene viser at respondentenes forståelse av praktisk tilnærming har mye til felles med omtalen i teorigrunnlaget og i stor grad samsvarer med generelle beskrivelser av kommunikativ språkundervisning. Lærerne forbinder først og fremst praktisk tilnærming med bruk av målspråket, særlig muntlig, gjerne i såkalte turistsituasjoner og med innslag av digitale verktøy samt lek/spill og taktile aktiviteter. Vokabular, grammatikk og kultur trekkes inn i den grad det styrker elevenes kommunikative ferdigheter på målspråket. Imidlertid er komponentene bruk av digitale verktøy og muntlig kommunikasjon på målspråket i mindre grad til stede i lærernes undervisning enn i deres uttalelser om praktisk tilnærming.

  • Les mer om avhandlingen og disputasen her
Publisert 9. sep. 2013 13:42 - Sist endret 13. sep. 2013 09:02