Norsk skole bidrar til reduserte klasseskiller

Elevenes bakgrunn betyr mindre for skoleresultatene deres i 2012 enn i 2003. I tillegg viser årets PISA-resultater at forskjellene mellom majoritets- og minoritetselevene holder seg stabilt lave i internasjonal sammenheng.

Illustrasjonsfoto: Colourboc.com

I alle land ser en stor effekt av elevenes hjemmebakgrunn på PISA-resultatene, også i Norge.
- Hos oss har foreldrenes utdanning og yrke likevel mindre betydning enn i de fleste andre land.  Utviklingen går dessuten i riktig retning, sier forsker Rolf Vegar Olsen, ved Institutt for lærerutdanning- og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Økt betydning
I Norge har forskjellene mellom majoritets- og minoritetselevene holdt seg uendret siden 2003. Denne forskjellen har økt i de fleste andre nordiske landene i samme periode.
- De siste årene har imidlertid andelen minoritetselever økt. Denne forskjellen får dermed større betydning, sier Olsen.

Bør følges
Det norske skolesystemet lykkes i stor grad med sin målsetting om sosial utjevning. En av forklaringene er de relativt små forskjellene i elevprestasjoner mellom hver enkelt skole. Denne forskjellen har imidlertid økt noe de siste ti årene.
- Dette er ingen alarmerende utvikling, men den bør følges videre, sier Olsen.

Publisert 2. jan. 2014 10:49 - Sist endret 26. feb. 2015 12:19