Praksis i utvikling

Hva er god undervisning? Hvilke metoder for god ledelse praktiseres i klasserommet? Hvordan lærer elever? Hvordan fungerer skolen som organisasjon? Dette er sentrale elementer i læreryrket som ILS ønsker at studentene på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) skal få erfaring med tidlig i sin lærerutdanning.

Praksisgruppa ved Nesodden videregående skole

Foto: Ketil Mathiassen

Intensiv praksisuke på PPU heltid
I uke 38 gjennomførte studentene på PPU heltid en intensiv praksisuke i samarbeid med fem av UiOs universitetsskoler. Formålet med den intensive praksisuka var å gi studentene verdifulle innblikk i skolen som organisasjon tidlig i studieløpet. Studentene skulle også få egne erfaringer med undervisning og klasseledelse på tvers av fag, bli kjent med sine medstudenter og bli kjent med elever og deres læring.

Forankret i internasjonal forskning
Praksisuka var den første av totalt fire uker praksis studentene skal ha i sitt første semester på PPU. «Det har vært viktig for ILS å få studentene så tidlig ut i praksis som mulig, og vi mener også det er en fordel å ha flere vekslinger mellom praksisperioder og perioder med undervisning på campus enn det vi har hatt tidligere» sier studieleder Kirsti Engelien ved ILS.

Professor Kirsti Klette, som leder det internasjonale forskningsprosjektet CATE, viser til en samlet internasjonal forskning som understreker betydningen av praksis i lærerutdanningen. Her fremheves det at praksis bør komme tidlig i utdanningsløpet og at den organiseres slik at den gir studentene mulighet til å teste ut sentrale pedagogiske ideer i praksis, det være seg klasseledelse, hvordan stille gode spørsmål eller opplæring i å analysere elevarbeider. Hovedmålet med en slik praksisorganisering er at studentene får konkrete erfaringer fra praksis som de kan koble på pedagogiske og didaktiske teorier og begreper for å integrere de ulike elementene i lærerutdanningen.

Evalueringer av norsk lærerutdanning (Haug, 2008; NOKUT, 2006; Norgesnettrådet, 2002) og internasjonal forskning (Darling-Hammond, 1999) peker på lærerutdanningens utfordringer med å hjelpe studentene til å se sammenhenger mellom teori og praksis, og dette har ILS prøvd å imøtegå med den nye organiseringen av studiet.

Forskningsprosjektet CATE ser nettopp på hvordan lærerutdanningene ved åtte universitet i Finland, Chile, Cuba, Norge og USA kobler teori og praksis (Uniforum, 2013). Klette understreker at det fremdeles er tidlig å trekke konklusjoner: «Men vi har likevel en del interessante foreløpige funn. For eksempler ser det ut til å være liten forskjell på studentenes rapportering av sammenheng mellom teori og praksis ved ILS og de andre lærerutdanningene i Norden i vårt utvalg, alle scorer moderat godt på våre instrumenter. Det er imidlertid en vei å gå før vi er på nivå med lærerutdanningsprogrammene i vårt utvalg fra USA og Cuba, og muligens kan dette skyldes at de stiller langt høyere krav til sine studenter enn det vi gjør ved ILS når det gjelder omfang av studielitteratur, oppgaveinnleveringer og opptakskrav». 

Erfaringen fra universitetsskolene

Som en av universitetsskolene UiO samarbeider med, fikk Nesodden videregående skole i uke 38 studenter som går 1. semester ved PPU årsenhet i praksis. Studentene brukte uka blant annet til å observere undervisningen til førsteårselevene som går på studiespesialisering.

- Vi er veldig glade for det gode samarbeidet vi har med UiO. Det er veldig gøy og en vinn-vinn situasjon for begge parter, sier assisterende rektor Annika Nordlund ved Nesodden videregående skole.

I begynnelsen av praksisuka kom studentene tidlig i gang med observasjon av ulike undervisningssituasjoner. Ett av målene for uka var at studentene skulle utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg med en klasse de hadde fulgt. I løpet av uka fikk også studentene besøk av fagdidaktiker og pedagog fra ILS som bidro til å analysere erfaringer fra den observerende praksisen, og inn i utviklingen av undervisningsopplegget.

 - Vi har lært mye og gjort mange erfaringer. Viktige inntrykk vi tar med oss videre inn i studiet er hvor komplekst det er å være lærer og hvor mye vi må forholde oss til, sier ppu-student Nina Storvik.

Darling-Hammond, L. (1999). ”The case for university-based teacher education”. I: R. Roth (ed.), The Role of the University in the Preparation of Teachers. New York: Routledge/Falmer, 1999, pp. 13-30.

Haug, P. (2008). Norsk lærarutdanning – kva har skjedd med pedagogikkfaget? Norsk pedagogisk tidsskrift, 2008, (Nr 06), 486-492

NOKUT (2006). Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006. Hovedrapport

Norgesnettrådet (2002). Evaluering av allmennlærerutdanningen ved fem norske institusjoner. Rapport fra ekstern komité. Oslo: Norgesnettrådets rapporter.

Publisert 11. okt. 2013 14:14 - Sist endret 14. okt. 2013 12:44