Innovativ videforskning på ILS

Flere forskningsprosjekter på Utdanningsvitenskapelig fakultet har brukt video, og det på stadig på nye og innovative måter. En av de nye måtene å bruke video på, har vært å bruke små actionkameraer (fra for eksempel GoPro) til å få et innblikk i elevers skolehverdag.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Marte Blikstad-Balas og Gard Ove Sørvik har begge brukt hodekameraer for å undersøke elevers literacy-praksiser, altså hvordan lesing og skriving inngår i elevenes skolehverdag. Mens Sørvik har konsentrert seg om naturfag på barnetrinnet, som en del av forskningsprosjektet Forskerføtter og Leserøtter, har Blikstad-Balas har vært opptatt av tverrfaglig lesing og skriving i videregående skole. Nå har de to forskerne sammen gitt ut en metodisk artikkel i det britiske tidsskriftet Literacy, der de deler sine erfaringer med video:

- Vårt mål med artikkelen er først og fremst å vise hvilke muligheter bruk av hodekamera gir. Vi har begge skrevet artikler om funnene i forskningen vår tidligere, der vi gjerne kunne tenkt oss å skrive mer om video som forskningsmetode, og ikke minst fordelene og ulempene ved å bruke hodekameraer. Til slutt fant vi ut at dette er så viktig at det fortjener sin egen artikkel, forteller en av forfatterne av artikkelen, Marte Blikstad-Balas.

Artikkelen består av konkrete eksempler på mange av mulighetene video gir, både når det gjelder hva slags data en kan samle og hvordan dette kan analyseres systematisk. I følge forfatterne er en av hovedfordelene med video at forskeren får et mer detaljert innblikk i hva som skjer i klasserommet mens det skjer, noe som er helt nødvendig om en vil studere noe så komplekst som literacy-praksiser:

- I et klasserom skjer det ofte flere ting samtidig eller på svært kort tid, som det hadde vært umulig å observere direkte. Elevene jobber kanskje med mange flere tekster samtidig, de snakker kanskje sammen eller veksler mellom ulike internettsider, samtidig som læreren involverer tekster på ulike måter på tavle eller smartboard, muntlig eller på en egen begrepsvegg. Detaljene og systematikken i dette samspillet ville vært umulig å undersøke systematisk om ikke vi hadde hatt mulighet til å stoppe opp og analysere videoene sekund for sekund i ettertid.

På denne måten oppdager forskerne nye aspekter av elevers tekstbruk i klasserommet, som det tidligere har vært vanskelig å si noe konkret om. Gjennom Blikstad-Balas’ forskning har det blant annet vært mulig å si noe om hvordan elever bruker PC på ulike måter mens læreren underviser på tavla, og hvordan elevene bruker ulike ressurser som lærebøker og tekster de finner på Internett når de løser oppgaver i fagene. Sørvik har på sin side sett nærmere på hvordan lesing og skriving kan kombineres med utforskende arbeidsmåter i naturfag, og hvordan dette skaper nye muligheter for hvilke tekster elever bruker i naturfagsarbeidet.

En annen fordel som fremheves i artikkelen er hvordan hodekameraene kan gi et unikt innblikk i elevers opplevelse av undervisning, fordi filmen tar opp det elevene driver med fra deres eget perspektiv. Artikkelen kan leses i sin helhet her.

 

 

Publisert 9. des. 2014 09:54 - Sist endret 9. des. 2014 09:54