Avgjørende at elever ser nytten av egen læring

Lisbeth M. Breviks doktoravhandling viser at elever på yrkesfag ser viktigheten av skoleoppgaver knyttet til lesing i engelsk.

Elever i klasserommet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Illustrasjonsfoto: Colourbox

De som har gått ved studiespesialiserende retning ser ikke samme nytte av å bruke strategier i læringen. Yrkesfagelevene er dermed mer aktive i utviklingen av egen engelskkompetanse.  

– Mens elevene på yrkesfag så en personlig relevans av å bruke lesestrategier i klasserommet, så ikke elevene på studiespesialiserende nytten av dette. Når sistnevnte brukte lesestrategier var det ”fordi læreren ba dem om det”, sier førsteamanuensis i engelsk, Lisbeth M. Brevik, ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning i en artikkel i Aftenposten.

Brevik har gjennomført studier av klasseromsundervisning ved studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger i videregående skole. Målet hennes har vært å undersøke hvordan lærere og elever forholder seg til lesestrategier. Observasjoner gjort i ti klasserom viser hvordan ulike lesestrategier ble brukt som verktøy for å forstå tekster, som for eksempel det å lage sammendrag av teksten, eller koble innholdet til elevenes forkunnskaper.

Behersker oppgavene, men reflekterer lite

Gjennom observasjoner og samtaler med elever på studiespesialiserende fant Brevik at elevene behersket både strategiene og oppgavene, men i liten grad ble utfordret til å reflektere over innholdet de leste eller hvorfor de skulle bruke strategier. Når elevene viser at de vet hvordan og hvorfor de skal bruke lesestrategier, og likevel lar være fordi de ikke ser poenget med det, tyder det på at elevene mangler erfaring med at dette bidrar til økt forståelse, mener Brevik.

Førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik. Foto: Kyrre Vigestad/UiO

– Det kan handle om at lærerne ikke er ambisiøse nok på elevens vegne, og gir dem tekster som er enkle å lese med tilhørende enkle oppgaver. Det er et funn som går igjen i internasjonal skoleforskning at elevene ofte jobber med å gjengi innhold fra tekster uten å jobbe med dybdelæring. Dersom det er tilfelle, blir det heller ikke like relevant å bruke varierte lesestrategier.

Oppgavene i de observerte timene ble heller ikke koblet til elevenes interesser eller på annen måte gjort relevante for dem ut over den konkrete undervisningssituasjonen. Brevik mener dette kan skape problemer for selvstendig læring senere i livet – for eksempel når de samme elevene blir studenter.

– Det er viktig at elevene forstår hvorfor de skal lære ulike ting. Det gir bedre læring, øker motivasjonen og gjør læringsaktivitetene mer meningsfylte. I engelsktimene kan læreren for eksempel spørre elevene hva de vil bruke engelsk til, og gjerne også hva de bruker engelsk til utenfor skolen. Dette øker muligheten for å tilpasse opplæringen til elevenes interesser, motivasjon og behov.

Bruker strategier på eget initiativ

Også på yrkesfag brukte elevene lesestrategier i undervisningen, men forskjellen var at disse elevene sa de gjorde det fordi det var nyttig for dem. Her observerte Brevik elever som var langt mer aktive i sin egen læring, og som ga uttrykk for at de brukte lesestrategier på eget initiativ.

– Avhengig av hva slags oppgave elevene får beskjed om å gjøre,  vurderer de hvilke lesestrategier de vil bruke. En elev forklarte at hun alltid lager egne spørsmål til teksten: «Jeg lager spørsmål, og så ber jeg andre stille meg spørsmål. Jeg leser til jeg finner noe jeg synes er viktig i teksten. Så stopper jeg og så stiller jeg noen andre spørsmål om det, og ser om de husker det. Og så gjør vi motsatt, og da kan det hende de finner andre ting i teksten som de synes er viktig».

Brevik mener observasjonene på yrkesfag kan henge sammen med funn fra en annen del av hennes studie.

– De fleste elevene på yrkesfag er svakere i lesing både på norsk og engelsk sammenlignet med elevene på studiespesialiserende, og både lærer og elev arbeider med dette som utgangspunkt. Samtidig er det flere gutter på yrkesfag som er klart bedre lesere i engelsk enn i norsk, noe som også kan forklare elevenes positive holdning til å lese på engelsk i klasserommet.

Viktig å synliggjøre fagets relevans

Med et annet utgangspunkt jobber også lærerne annerledes med elevene. Brevik viser blant annet til et eksempel der arbeidet i engelsktimen ble koblet til elevenes programfag. Basert på en teknisk tegning skrev elevene i fellesskap en manual på engelsk som de skulle bruke i verkstedet dagen etter.

Forskeren forteller at denne studien er en av få studier som har undersøkt undervisning i engelsk på yrkesfag i norsk skole.

– I den offentlige debatten har det vært mye snakk om at yrkesfagene er for lite yrkesrettet. Min forskning støtter opp under at man med fordel kan yrkesrette engelskfaget. Lærerne var gjennomgående flinke til å synliggjøre hvordan arbeidet i engelsktimene var relevant for elevene. Jeg mener dette viser at man ikke nødvendigvis skal være redd for å bruke teoretiske tekster i fellesfagene på yrkesfag, så lenge man knytter det opp mot programfagene eller elevenes interesser.

Brevik forsker nå videre på yrkesfagelevers bruk av engelsk både i og utenfor skolen.

Av Sandra Rebekka Nielsen og Aina Rødal
Publisert 2. des. 2015 14:58 - Sist endret 2. des. 2015 15:56