Blodets omløp på skjerm og papir

Nettbrett skaper nye muligheter for elevaktive arbeidsformer i naturfag.  At IKT muliggjør at elever introduseres til fagbegreper på nye og mer visuelle måter betyr imidlertid ikke at lærerens faglige støtte og veiledning blir mindre viktig.

Elev utfører hjerte- og lungeredning med støtte av nettbasert videoressurs. Foto: Anniken Furberg

Elev utfører hjerte- og lungeredning med støtte av nettbasert videoressurs. Foto: Anniken Furberg


I den siste case i forskningsprosjektet Ark&App har fire forskere fulgt et undervisningsopplegg om kropp og helse i en 5. klasse der alle elevene har hatt hver sin iPad i over ett år. Førsteamanuensis Anniken Furberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, som ledet prosjektet, påpeker at bruken av iPad ga en høy grad av fleksibilitet i elevenes læringsforløp:

– Tilgangen til ulike redigeringsverktøy og nettbaserte læremidler med bilder, video og illustrasjoner engasjerte elevene, sier Furberg.

Hun legger til at disse funnene ikke skiller seg fra tilsvarende tidligere forskning på bruk av PC.

Skaper nye muligheter

Elev i arbeid med å skrive om hjertefunksjonen. Foto: Anniken Furberg
Elev i arbeid med å skrive om hjertefunksjonen. Foto: Anniken Furberg

I prosjektet erfarte forskerne, at læreren la opp til aktiviteter der elevene tok med seg nettbrettet ut av klasserommet der de videofilmet øvelser som øker pulsen og demonstrerer lungekapasiteten. I tillegg ble nettbrettene hyppig brukt i helklassesituasjoner sammen med den interaktive tavla i klasserommet.

– Nettbrettene ble blant annet brukt til å skrive inn elevenes refleksjoner anonymt, som så ble synlig på den interaktive tavla. Disse forslagene ble så diskutert i plenum. Denne måten å bruke teknologien på skaper nye muligheter, idet alle elevenes bidrag kommer til uttrykk, men hvor læreren kan ta tak i de bidragene som er mest interessant å bygge videre på.

Lærerstøtte i teknologitette klasserom

Til tross for at elevens engasjement var stort, er et av hovedfunnene fra studien at læreren har en viktig støttefunksjon også i læringsarbeid med digital teknologi. Her  kan det være hensiktsmessig å skille mellom ulike former for lærerstøtte. Prosedural støtte innebærer å regulere elevenes arbeidsprosess, mens hjelp til arbeid med det faglige innholdet betegnes som konseptuell støtte.

– I denne casen var vi spesielt interessert i balansen mellom prosedural og konseptuell støtte i det vi betegner som et teknologitett klasserom. Dette er knyttet til et ønske om å forstå i hvilken grad nettbrettene, med sine mange muligheter for varierte tekster tilpasset årstrinn og nivå, endrer premissene for lærerens arbeid, forklarer Furberg.

Førsteamanuensis Anniken Furberg. Foto: UiO
Førsteamanuensis Anniken Furberg. Foto: UiO

Analysene av lærer-elev dialogene i de ulike læringsaktivitetene i prosjektet viser at elevene hadde behov for både prosedural og konseptuell støtte fra lærer når de arbeidet med å lære om organenes funksjon gjennom bruk av iPad: Dette gjaldt både i situasjoner der de jobbet individuelt og i mindre grupper.

Apper og nettsider som elevene brukte på nettbrettene fungerte som god konseptuell støtte for elevene ved at begreper og prosesser både ble presentert tekstlig og visuelt. Til tross for denne varierte fremstillingen hadde elevene problemer med å forstå enkelte fagbegreper og fysiologiske prosesser.

– Vi så for eksempel at elevene hadde problemer med å skille mellom det lille og det store kretsløpet, og at de ulike digitale læremidlene til tross for sine visualiseringer ikke gjorde det enklere å skille mellom for eksempel vener og arterier, sier Furberg.

Det kan derfor tyde på at det er minst like viktig med konseptuell støtte fra en lærer i teknologitette klasserom som i klasserom der det ikke brukes digital teknologi i samme grad.

– Betydningen av faglig støtte fra en lærer endrer seg ikke selv om læremidlene og ressursene muliggjør at elevene introduseres til fagbegreper på nye og mer visuelle måter med digital teknologi, sier Furberg.
 

Denne casen i naturfag er den siste av tre case i dette faget. Prosjektet gjennomføres på oppdrag for Utdanningsdirektoratet og ledes av førsteamanuensis Øystein Gilje ved ILS. Du finner mer informasjon om prosjektet her.

 

 

Publisert 18. des. 2015 08:50 - Sist endret 18. des. 2015 16:06