Skoleforskere er godt synlige i norske aviser –men bør formidle egen forskning oftere

En ny analyse viser at forskere ser ut til å være langt mer synlige i avisenes dekning av skole  – men de bør formidle egen forskning oftere, mener forskerne bak studien.

Stabel med aviser. Illustrasjonsfoto: UiO

I artiklene som er gjennomgått forekommer en navngitt forsker i 12 % av avisenes artikler om temaet skole. Illustrasjonsfoto: UiO


Universitetslektor Emilia Andersson-Bakken og førsteamanuensis Jonas Bakken ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har nylig publisert en analyse av norske avisers dekning av temaet skole som viser at forskere er godt synlige innenfor dette feltet.  

– Likevel ser vi at forskere fremdeles har en jobb å gjøre for å formidle egen forskning, sier Andersson-Bakken og Bakken.

Analyse av artikler i VG, Bergens Tidende og Aftenposten

Kun i 37 % av artiklene opptrer forskerne i avisene for å formidle resultater fra sin egen forskning, – Her er det en jobb å gjøre, mener Bakken og Andersson-Bakken. (Foto: ILS)

I analysen er samtlige artikler om skole i VG, Bergens Tidende og Aftenposten i 2013 gjennomgått. I alt tilsvarer dette 1712 avisartikler. Hensikten var å se nærmere på:

  • forskeres deltakelse i norske avisers dekning av skole

  • hvor ofte avisene trekker inn skoleforskernes perspektiver

  • hvilke forskere som er med og uttaler seg om skole i avisene

  • hva de uttaler seg om

  • på hvilken måte de bidrar i nyhetssaken

– Funnene stemmer i stor grad overens med tidligere forskning på forskeres deltagelse i mediene generelt. Det er imidlertid én viktig forskjell: Forskere ser ut til å være langt mer synlige i norske avisers dekning av skole enn i dekningen av andre temaer.

I artiklene som er gjennomgått forekommer en navngitt forsker i 12 % av avisenes artikler om temaet skole. Totalt opptrer det 161 navngitte forskere i disse artiklene. Flertallet av disse opptrer i kun én artikkel hver, mens en liten gruppe på åtte forskere opptrer i fire eller flere artikler hver.

Universitetslektor Emilia Andersson-Bakken. (Foto: Sandra R. Nielsen/ ILS)

– Studier som tidligere er gjort av skandinaviske medier, har funnet at det på det meste deltar forskere i 6 % av artiklene i en avis. Når vi i vår analyse ser isolert på de sakene som omhandler skole, finner vi at forskere deltar i hele 12 % av artiklene. Forskere ser altså ut til å være langt mer synlige i avisenes dekning av skole, enn i dekningen av andre temaer.

Uttaler seg sjeldnere på eget initiativ

I følge analysen deltar i de aller fleste tilfellene forskerne som kilder eller intervjuobjekter i artikler skrevet av journalister eller andre.  Det er imidlertid langt sjeldnere at fagpersonene skriver i avisene selv. Kun 16 % av tekstene er kronikker, leserinnlegg eller andre typer tekster der forskeren selv står oppført som forfatter.

– Det primære oppdraget i avisene er oftest å bruke sin faglige ekspertise til å kommentere aktuelle saker i nyhetsbildet, mens kun i 37 % av artiklene opptrer forskerne i avisene for å formidle resultater fra sin egen forskning, sier forskerne bak analysen.

Disse temaene uttaler forskerne seg om

En kartlegging av hvilke temaer forskere uttaler seg om, viser også et fokus på skolens rammefaktorer, spesielt det fysiske og sosiale skolemiljøet, den bakgrunnen og kompetansen som lærere og elever kommer til skolen med, og den kompetansen elevene demonstrerer på eksamener, tester og prøver.

Det som skjer inne i klasserommene, selve undervisningen, blir ikke like ofte omtalt.

Interesse for skoleforskning

Hva kan ligge bak funnene?

førsteamanuensis Jonas Bakken ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Førsteamanuensis Jonas Bakken ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (Foto: Sandra R.Nielsen/ILS)

– Når enkelte forskere er gjengangere i disse avisene, kan det ha sammenheng med temaene som blir tatt opp, eller at noen journalister har sine faste forskere som de spør, mener Andersson-Bakken og Bakken.

– At forskere ofte får være med å kommentere i skolesaker er spesielt interessant ettersom dette er et felt som flere andre grupper enn forskere har personlig eller profesjonell erfaring fra, for eksempel lærere, elever, foreldre og skolepolitikere. Journalistene har dermed flere ulike kilder å velge mellom, men i mange tilfeller velger de altså å henvende seg til en forsker.

Bør formidle mer forskningsbasert kunnskap
om skolen

Hvorfor er resultatene viktige?

– Funnene indikerer at avisredaksjonene er interesserte i forskningsbasert kunnskap om skolen. Dette burde være gode nyheter for skoleforskere, men også for skolen. Mediedebatten har stor betydning for den politiske styringen av skolen, og skolesektoren vil være tjent med at denne debatten er godt fundamentert i forskning.

Samtidig burde kanskje forskerne vært enda mer synlige, mener Andersson-Bakken og Bakken:

– At det opptrer en forsker i 12 % av artiklene om skole, betyr at det ikke er en i 88 % av dem. Dette betyr imidlertid ikke at alle forskere trenger å bli markante mediefigurer, men at man kan uttale seg innenfor sitt fagfelt.

–  Forskerne kan med fordel delta mer aktivt i samfunnsdebatten, for eksempel gjennom å skrive flere avistekster, som kronikker og debattinnlegg, der de formidler egen forskning eller bruker sin fagkunnskap til å belyse aktuelle saker i nyhetsbildet.

– Forskere er aktive når det kommer til å kommentere nyhetssaker om skole, men de er mindre på banen når det kommer til å formidle egen forskning. Her er det en jobb å gjøre for å få frem det vi som forskere mener er viktig for offentligheten å vite, slik at det ikke kun er opp til journalistene å avgjøre hvilken forskning som når ut, avslutter Andersson-Bakken og Bakken.

 

 

Publisert 10. nov. 2015 09:17 - Sist endret 17. nov. 2015 12:22