– Mange vegrer seg for å bli skoleledere

Mange vegrer seg for å bli skoleledere fordi oppgavene er for mange og uklare, arbeidspresset er stort, og opplæringen er utilstrekkelig, sier førsteamanuensis Marit Aas ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det viser en gjennomgang av skoleledelse i 22 utdanningssystemer, inkludert Norge. Hun har sammen med førsteamanuensis Monika Törnsén ved Umeå universitet undersøkt norske og svenske lederprogrammer i lys av internasjonal forskning.  

Analyserer anbudsdokumenter

Det er bred enighet om at skolepolitikken og skoleledere i de nordiske landene er sterkt påvirket av de internasjonale trendene. Den nordiske lederprofilen er preget av en ledertradisjon der det er en tett relasjon mellom ledere og de ansatte.

I 2009 startet myndighetene i Norge og Sverige nasjonale lederprogram for nye rektorer for å utvikle deres kvalifikasjoner og støtte for implementering av nasjonal politikk. De har foretatt analyser av anbudsdokumenter fra 2014 for å forstå hvordan myndighetene i de to landene tenker rundt skoleledelse.

Hvordan forberede skoleledere best mulig?

Internasjonalt er det en økende bekymring, blant både forskere og myndigheter, om at skolelederprogram ikke i tilstrekkelig grad klarer å forberede nye skoleledere på kompleksiteten og utfordringene i det 21. århundre.

Programmene ser i større grad ut til å handle mer om de forpliktelser som følge av rektorrollen mer enn at de fokuserer på rektors faktiske arbeid.

Aas forteller at det er bred enigheten innenfor forskningen om at lederprogrammer bør ta for seg opplæring innen pedagogikk, mennesker, sted, system og individ.

– Internasjonalt er det en økende bekymring for lederes manglende forståelse av undervisning og læring. De har ofte ikke nok kunnskap om pedagogikk. I Norge ser vi imidlertid at her vektlegges pedagogisk ledelse sterkt, sier Aas.

Skal forsterke motivasjon, engasjement og kapasitet

Skoleledere bør også lære om de de arbeider sammen med, nemlig menneskene. Ledere trenger kunnskap, ferdigheter og disposisjoner til å forsterke andre menneskers motivasjon, engasjement og kapasitet.

Ledere bør dermed tilegne seg kunnskap om:

  • kommunikasjon, inkludert coaching og mentoring, som forbedrer relasjoner;
  • hvordan strukturere skoler slik at lærere og relevante andre kan fungere som læringsfellesskap;
  • hvordan og når ledelse kan distribueres for å engasjere andre i ledelse; og
  • hvordan identifisere ledertalenter og støtte dem i deres lederutvikling.
Førsteamanuensis Marit Aas ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning forteller at mange vegrer seg for å bli skoleledere. Foto: Shane Colvin / Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO. 

Kan utnytte ledertalenter bedre

Det norske lederprogrammet understreker behovet for at skoleledere må ha kunnskap om kommunikasjon for å bygge læringsfellesskap i egen skole.

–  Likevel er det for lite fokus på hvordan skoleledere bør bygge kapasitet i egen organisasjon, for eksempel ved å identifisere ledertalenter. Dette tar det internasjonale rammeverket mer for seg, sier Aas.

Bør også lære om seg selv

Ledere bør også lære om seg selv. Spesielt viktig er det å ha kunnskap om

  • sin personlige og profesjonelle grunnholdning
  • sine egne profesjonelle og etiske verdier;
  • spenninger mellom systemkrav og personlige preferanser med tanke på ledelsesbeslutninger;
  • personlige styrker og svakheter relatert til skoleledelse

I Norge har lederprogrammer som er tilbydd av norske universiteter og høyskoler ikke viet dette området stor oppmerksomhet.

–  I anbudsdokumentet er imidlertid selv-komponenten trukket fram, og argumentene er at kunnskap om seg selv kan bidra til bedre forståelse av din lederrolle, til å konstruere din egen lederidentitet, til å øke din mestringsopplevelse, og løse problematiske situasjoner og dilemmaer. 

Balanse mellom å være demokratisk og ta beslutninger

Skoleledere må i dag balansere mellom den demokratiske ideen om å skape innflytelse gjennom deltakelse og å ta nødvendige beslutninger.

–  Formuleringene i anbudsdokumentene er mer rettet mot å understreke lederes forpliktelse til å lede i samsvar med lover og regler enn å hjelpe dem til å utøve skjønn ved tilpasninger til lokale forhold, sier Aas.

Et eksempel på hvordan man kan trygge skoleledere i å håndtere den krevende balansekunsten som må utøves er gruppecoachingen som er utviklet ved Rektorutdanningen ved UiO. Den er prøvd ut i 10 land gjennom det internasjonale prosjektet «Professional Learning through Reflection promoted by Feedback and Coaching».

Førsteamanuensis Marit Aas har nylig gitt ut boka "Bli en bedre skoleleder -gruppecoaching som verktøy".

Referanse: Aas, M., & Törnsen, M. (2016). Examining Norwegian and Swedish Leadership training programs in light of international research. Nordic Studies of Education, Special Issue: Educational Leadership in Nordic countries, 36(2), 173-187. doi:10.18261/issn.1891-5949-2016-02-01

 

Av kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Publisert 10. aug. 2016 16:08 - Sist endret 24. aug. 2016 15:32