TIMSS 2015: Lærernes kompetanse kan utjevne forskjeller mellom elever

Lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av sosial bakgrunn for elevenes faglige prestasjoner. Det viser analyser fra den siste TIMSS-undersøkelsen.

Forskerne i TIMSS stilte seg spørsmålet: Har lærernes kompetanse også betydning for likeverd? Illustrasjonsfoto. colourbox.

Forskerne i TIMSS stilte seg spørsmålet: Har lærernes kompetanse også betydning for likeverd? Illustrasjonsfoto. colourbox.

Ole Kristian Bergem Foto: S. Colvin/ UiO.

Målet om likeverd i norsk skole betyr at skolen skal arbeide for å utjevne forskjeller mellom elever som skyldes ulik sosial bakgrunn, minoritetstilhørighet eller kjønn. Likevel viser forskning at elevenes sosiale bakgrunn er en av de faktorene som har størst betydning for deres prestasjoner og utdanningsløp. I TIMSS 2015 omtales dette som hjemmebakgrunn, og her fant forskerne en interessant sammenheng.

– Lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av elevenes hjemmebakgrunn, og dermed være med på å øke likeverd i skolen, sier leder for TIMSS-undersøkelsen i 2015, Ole Kristian Bergem.

Hjemmebakgrunn måles i TIMSS ved at elevene svarer på hvor mange bøker de har hjemme, foreldrenes utdanning og tilgang på ressurser som tilrettelegger for skolearbeid, for eksempel egen pult. Bergem forteller at de har brukt data fra undersøkelsen til å se på hvilke faktorer som kan redusere den sterke sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner.  

Trude Nilsen.
Foto: privat.

Han er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Sammen med forskerkollegene Trude Nilsen og Hege Kaarstein, har han på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet hatt ansvaret for gjennomføringen av TIMSS.

Den internasjonale undersøkelsen måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. I tillegg besvarer rektorer, lærere, elever og foreldre på barnetrinnet spørreskjemaer som samler informasjon om konteksten for elevenes læring. Dette gjør det mulig å undersøke sammenhenger mellom bakgrunnsfaktorer og elevenes læringsutbytte.

Kompetente lærere er viktig for elevenes læringsutbytte

Tidligere forskning viser at kompetente lærere er svært viktig for elevenes læringsutbytte. Kompetente lærere har relevant faglig utdanning som blant annet gir høy faglig og fagdidaktisk trygghet, forklarer Hege Kaarstein.

Hege Kaarstein.
Foto: UiO.

–  TIMSS 2015-resultatene viser at kompetente lærere gir undervisning av høy kvalitet som igjen har positiv sammenheng med elevenes prestasjoner og motivasjon.

Forskerne stilte seg derfor spørsmålet: Har lærernes kompetanse også betydning for likeverd?

–  For å finne ut av dette undersøkte vi om forskjellige aspekter ved lærernes kompetanse kunne bidra til å redusere den sterke sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og prestasjoner, sier Trude Nilsen.

Lærerne blir i TIMSS-undersøkelsen bedt om å oppgi sin høyeste formelle utdanning og fagspesialisering. I tillegg rapporterer lærerne om hvor trygge de føler seg faglig og fagdidaktisk. Dataene viser at de fleste elevene undervises av lærere med bachelorgrad, og det er omtrent 10 % av elevene som har lærere med mastergrad.

Halvparten av elevene undervises av lærere med spesialisering i matematikk eller naturfag, den andre halvparten har lærere med andre fagspesialiseringer. Norske realfaglærere rapporterer om høy grad av faglig trygghet, men noe lavere grad av fagdidaktisk trygghet.

Viktige faktorer for at elever skal få like muligheter

Våre analyser viser at lærernes utdanningsnivå, fagspesialisering og faglige og fagdidaktiske trygghet er «likeverdsfaktorer», forklarer forskerne:

– Dette vil si at disse faktorene kan bidra til å redusere den sterke sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og læringsutbytte, med andre ord øke graden av likeverd. Dette kan illustreres på følgende måte, sier Nilsen.

– Den tykke pilen i figur 1 representerer den sterke sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og prestasjoner. Figur 2 viser hvordan lærere med høy kompetanse kan svekke sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner, noe som symboliseres med en tynnere pil.

Hjemmebakgrunn får nå mindre betydning for elevenes prestasjoner. Lærere med høy kompetanse bidrar slik til at norsk skole kommer nærmere sitt mål om å gi like muligheter til alle elever.

Viktig med styrking av lærernes kompetanse

Lærerkompetanse er altså viktig både for elevenes læringsutbytte og for å nå målet om likeverd i skolen. Det er allerede innført flere tiltak for å heve lærernes kompetanse i realfag og ut fra de analysene forskerne har gjort synes dette å være en god strategi:

– Vår forskning viser at det er viktig at lærerne har høy kompetanse, og en styrking av etter- og videreutdanningstilbudet i Norge kan derfor virke positivt både for elevenes læringsutbytte og for likeverd i skolen, avslutter Ole Kristian Bergem.


Les mer om hovedfunnene for 2015:

Les også: PISA og TIMSS –hva er forskjellen?


TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study):

  • er en internasjonal undersøkelse som måler elevens kompetanse i matematikk og naturfag.
  • gjennomføres både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet.
  • gjennomføres hvert fjerde år, første gang var i 1995.
  • har et design som gjør det mulig å måle utvikling over tid.
  • Gjennom spørreskjemaer til rektorer, lærere, elever og foreldre (kun på barnetrinnet) samles det inn informasjon om elevenes læringskontekst. Dette gjør det mulig å undersøke sammenhenger mellom bakgrunnsfaktorer (for eksempel foreldrebakgrunn, læringsklima, lærerkompetanse, undervisningskvalitet, motivasjon) og elevenes læringsresultater.
  • I underkant av 60 land er med i TIMSS 2015.
  • I TIMSS 2015 har Norge med elever fra 4. 5. 8. og 9. trinn.
  • Ca. 8 % av elevene på hvert trinn deltar i studien. De utgjør et representativt utvalg som gjør at man kan trekke slutninger om alle elevene på de aktuelle trinnene.
  • Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har ansvaret for gjennomføringen av TIMSS på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Av Sandra Rebekka Nielsen, forskningskonsulent og Aina Rødal, kommunikasjonsrådgiver, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Publisert 2. des. 2016 10:04 - Sist endret 2. des. 2016 15:26