10 år med formidling av utdanningsforskning

Acta Didactica fyller år. Hva mener redaktørene om tidsskriftets rolle for 10 år siden og i dag? Og hvor går veien videre?

Tilgjengelighet og kompetanseheving har vært viktig. F.h. Eva Thue Vold, Rita Hvistendahl, Glenn Ole Hellekjær og Jon Magne Vestøl. Foto: ILS

Den 4. oktober markeres fagtidsskriftets jubileum. Gjennom et tiår har forfatterne i Acta Didactica skrevet om hva vi vet fra forskning og utvikling innen fagdidaktikk og lærerutdanning. Om hvordan undervisning og læring foregår i de enkelte fagene, og om hvordan vi utdanner lærerne.

– Fritt å lese og fritt å skrive i

Målet ved oppstarten var å gi fri tilgang til vitenskapelige artikler på dette feltet i Norge.

– Vi ønsket samtidig å bidra til utviklingen av fagdidaktikk som kunnskapsområde, forteller Rita Hvistendahl, som ble Acta Didacticas første redaktør.

Med den første utgaven 4. oktober 2007 ble det også akkreditert som et tellende tidsskrift.

– Da markerte vi samtidig 100-årsjubileet for lærerutdanningen ved UiO, sier Hvistendahl.

– Allerede da valgte vi å satse på et fullelektronisk tidsskrift uten abonnements- eller publiseringsavgift - fritt å lese og fritt å skrive i.

Og med det startet en utvikling, som også medfører utfordringer.

– Vi opplever i dag en enorm pågang av artikler, og publiserer mer enn tidligere, sier nåværende redaktør Eva Thue Vold.

– Det påvirker selvsagt også hvordan vi sikrer kvaliteten på innholdet. Acta Didactica skal være et forum for relevante artikler av solid vitenskapelig kvalitet. Utviklingen betyr også at antall refusjoner nå er høyere. Og vi må jobbe kontinuerlig med å videreutvikle kvalitetssikringen i alle ledd.

Sikter videre mot felles nordiske problemstillinger

Vold forteller at tilgjengelighet og synlighet blir viktige stikkord fremover. Fortsatt skal det være et platinum open access tidsskrift:

– Det vil si at vi verken tar forfatterbetaling eller abonnementsavgift. I det mylderet av informasjonskanaler som finnes i dag, der ikke alle behandler forskningsresultater like seriøst, er det viktig at det eksisterer fri og enkel tilgang til originale forskningspublikasjoner. Men selv om vi er åpent tilgjengelig online, er det lett å drukne i jungelen av kanaler som finnes. Vi jobber derfor med å bli registrert i ulike databaser over tidsskrift. Slike databaser sorterer og rangerer tidsskrift innen ulike fagområder. Tidsskrift som er tatt inn i slike systemer blir mer synlige og mer kjent internasjonalt.

Veien videre går også mot det nordiske perspektivet. Nye medlemmer fra andre nordiske land rekrutteres både til redaksjonen og redaksjonsrådet.

– De nordiske landene har mange felles problemstillinger når det gjelder skole og utdanning og vi tror det er både behov og rom for et regionalt tidsskrift for forskning innen fagdidaktikk og lærerutdanning i Norden, sier Vold.

– Acta Didactia har alltid ønsket velkommen artikler på alle skandinaviske språk, likevel har tidsskriftet frem til nå primært hatt et nasjonalt fokus. Nå ønsker vi en tydeligere nordisk profil, og slik utvide tidsskriftets nedslagsfelt.

Fyller fortsatt sin rolle

Og muligheten til å få utgitt fagfellevurderte artikler på norsk, svensk og dansk har hele veien vært en viktig del av Acta Didacticas rolle, mener tidligere redaktører Glenn Ole Hellekjær og Jon Magne Vestøl.

 – Blant annet for stipendiater som ønsker å skrive på sitt morsmål, sier Hellekjær.

– Alternativene er som oftest internasjonale engelskspråklige tidsskrift, og norsk/nordisk fagdidaktisk forskning er kanskje ikke like lett å få ut i utlandet. For mange forfattere tror jeg det har vært et mindre fryktinngytende tidsskrift, for eksempel for sin første artikkel.

Vestøl mener en kombinasjon av norskspråklig publisering nasjonalt og internasjonal engelskspråklig er med på å åpne en større publiseringsarena for norsk fagdidaktisk forskning.

– Tidsskriftet fyller også fortsatt sin nisje som det eneste dedikert til denne forskningen, som dekker hele bredden av feltet - både innen allmennfag og yrkesfag.

– Og som elektronisk open access-tidsskrift er det i pakt med rådende idealer for vitenskapelig tilgjengelighet.

Hjelp til å skrive om fagdidaktikk

Tilgangen på artikler har imidlertid ikke alltid vært like høy som i dag, forteller Hellekjær:

– Faktisk tror jeg at tidsskriftet har bidratt til å utvikle artikkelkompetansen i det fagdidaktiske miljøet i Norge. I starten var det få artikler, som i tillegg trengte mye bearbeiding før publisering.

 – Etterhvert har situasjonen blitt en annen. Vi har bidratt med veiledning og hjelp i skriveprosessen. Parallelt har det skjedd en utvikling mot de artikkelbaserte avhandlingene, som har gitt et skikkelig bidrag også - mange med artikler utgitt i Acta Didactica, sier Hellekjær.

Han påpeker at arbeidet med tidsskriftet også har bidratt til økte kunnskaper om artikkelskriving hos redaktører og områderedaktører.

 – Slik har Acta Didactica gitt en kompetanseheving til mange.

Av Sandra Rebekka Nielsen, forskningskonsulent, og Inger Schedell Flattum, kommunikasjonsrådgiver, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Publisert 28. sep. 2017 13:33 - Sist endret 9. okt. 2017 15:35