Marte Monsen

Marte Monsen har forsket på lærere i ungdomskolens oppfatninger om standardiserte og normerte leseprøver, slik som de nasjonale prøvene i lesing og en rekke prøver som er utviklet og brukt kommersielt.

Marte Monsen

Hva forsker du på?

Jeg har forsket på lærere i ungdomskolens oppfatninger om standardiserte og normerte leseprøver, slik som de nasjonale prøvene i lesing og en rekke prøver som er utviklet og brukt kommersielt. Mange kommuner i Norge har utviklet prøveplaner hvor ikke bare de obligatoriske nasjonalt og regionalt utviklede prøvene inngår, men også prøveverktøy som er utviklet av private aktører. Siden formålet er at disse skal brukes pedagogisk, har jeg vært opptatt av hvilke kunnskaper lærerne har om leseprøvene, hvordan de tolker prøveresultatene, hvordan de mener at de kan bruke prøveresultatene i praksis, hvilke konsekvenser (lærerne mener) leseprøvene har i skolen og i samfunnet og generelt hvilke pedagogiske og samfunnsmessige sammenhenger lærerne setter leseprøvene inn i.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Både nasjonalt og internasjonalt har det vært en økning i bruk av leseprøver og andre språkprøver. Resultater av større prøver får stor oppmerksomhet. Spesielt ser vi jo det når det gjelder PISA-undersøkelsen. Flere etterlyser i dag økt forskningsmessig oppmerksomhet mot tolkninger av testresultater og mot konsekvensene standardiserte prøver har for elever, lærere, skoler og samfunn. I Norge har vi en litt spesiell situasjon fordi de nasjonale prøvene både skal informere lokale, regionale og nasjonale myndigheter og være et pedagogisk verktøy. Samtidig ser vi at blant annet politikere og medier har sin egen agenda og at prøveresultater blir brukt til andre formål enn dem som var intendert. Det er viktig å rette oppmerksomheten mot dette, fordi konsekvensene for enkeltmennesker og grupper kan bli store.

Hva er din motivasjon for å drive med forskning?

Det er viktig at alle elever uavhengig av bakgrunn skal få gode muligheter og en meningsfull skolehverdag. Derfor mener jeg at forskning i skolen er viktig. Personlig er jeg svært opptatt av språk og av norskfaget og emner som tradisjonelt har hørt til norskfaget, og derfor har min forskning et norskfaglig og språkdidaktisk utgangspunkt. Som forsker får en mulighet til å fordype seg, undersøke og finne sammenhenger innenfor feltet en jobber i. Jeg liker å jobbe på denne måten. Dessuten liker jeg å skrive og det er jo nødvendig for å formidle forskningen.

Hvordan foregår forskningen?

Studien min har hatt et såkalt flerkasusdesign og jeg har undersøkt åttendetrinnsteamet ved tre ungdomsskoler. Lærerne her har blitt intervjuet enkeltvis og i grupper. I gruppeintervjuene har jeg trukket frem emner fra de individuelle intervjuene som enten er spesielt interessante, omstridte eller som jeg trenger å få utdypet. I disse intervjuene har jeg hatt en tilbaketrukket rolle og lærerne har diskutert problemstillingene jeg har gitt dem. Jeg tror dette har gitt meg rikere data enn om jeg bare hadde intervjuet individuelt. Det har også gitt meg mulighet til å se på hvordan meninger så å si blir forhandlet i en samtalesituasjon. Undersøkelsen min gjør også bruk av dokumentanalyse, og da har jeg analysert prøveverktøyene og dokumenter knyttet til prøvesystemet.

Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?

Jeg håper jo at studien min kan bringe ny kunnskap og nye perspektiver til de som skal administrere og bruke standardiserte leseprøver. Dessuten kunne jeg ønske en annen type debatt om prøver i skolen enn de debattene vi har hatt så langt. Undersøkelsen forholder seg også til viktige spørsmål innenfor testteorien, der nettopp kunnskap om lærernes tolkninger av testresultater har blitt etterlyst.

Hvor henter du idèer og problemstillinger fra?

Før jeg begynte på denne studien jobbet jeg en del år som lærer selv. Enkelte problemstillinger har sin bakgrunn i dette. Jeg henter dessuten ideer fra samtaler og utvekslinger med andre forskere, og i likhet med andre forskere holder jeg meg jo oppdatert gjennom å lese mye forskningslitteratur på mitt felt. Gode forskningsartikler er selvfølgelig inspirerende.  Jeg synes dessuten jeg får ideer og inspirasjon fra mange ganske uventede kilder også. Jeg synes det er viktig at forskningen av og til stiller nye spørsmål og ofte synes jeg for eksempel litteratur, film og teater setter ting i perspektiv på måter som kan være til inspirasjon, selv om forskningen selvsagt har andre hensyn å forholde seg til.

Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Forskning på språk og på utdanning befinner seg på et felt hvor det er mange interesser inne. Det oppstår mange problemstillinger knyttet til at forskningen skal være fri og uavhengig, når så mange har interesser når det gjelder hva forskningen spør om og hvilke resultater den kommer frem til. I tillegg er formidling mellom de som forsker på utdanning og de som har ulike andre funksjoner på utdanningsfeltet en utfordring.

Publisert 20. mai 2014 09:22 - Sist endret 30. nov. 2017 10:37