Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal

Denne høsten tiltrer Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal som førsteamanuenser i engelsk fagdidaktikk ved ILS. Gjennom prosjektet «LISA Extended» skal de begge blant annet arbeide med videomateriale fra engelsktimene ved ungdomsskoler i og utenfor Oslo.

Lisbeth M. Brevik og Ulrikke E. Rindal. Foto: ILS

Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal.               Foto: ILS

-Kan dere si litt om bakgrunnen deres og områdene dere skal jobbe med fremover?

Vi har mye til felles: begge har doktorgrader innenfor engelsk fagdidaktikk og begge har mastergrader i engelsk. Men vi har jobbet med litt ulike ting. Ulrikke har bakgrunn i sosiolingvistikk og har blant annet forsket på elevers holdninger til og valg av engelsk uttale, mens Lisbeth har bakgrunn innen engelskspråklig litteratur og historie og har forsket mye på undervisning i og bruk av lesestrategier.

Vi har begge sett på hvordan elever forholder seg til engelskfaget både i og utenfor klasserommet. Dette har nok styrt våre valg av forskningsprosjekter som vi skal jobbe med sammen fremover. Vi skal begge ha prosjekter knyttet til engelskfaget i LISA Extended, som ledes av professor Kirsti Klette. LISA Extended knytter sammen videoobservasjoner av undervisning i flere fag med elevenes syn på egen undervisning, og med elevprestasjoner fra nasjonale prøver. Lisbeth skal se på sammenhengen mellom den observerte engelskundervisningen og elevprestasjoner i engelsk lesing, mens Ulrikke skal koble engelskundervisningen til oppfatninger om lærerprofesjonalitet og læreres muntlige språkferdigheter i engelsk.


-Hva er deres motivasjon for å drive med forskning?

Vi ønsker å skape noe nytt, og bidra med kunnskap til praksisfeltet – utforske noe så spennende og komplekst som læring og undervisning i engelsk. Dessuten er det utrolig motiverende å være del av en delingskultur. Vi jobber i et miljø hvor vi er omgitt av mennesker som er fulle av ideer og responser de generøst deler, som lytter villig til våre ideer og som viser interesse for forskningen vår.


-Hvordan foregår forskningen?

I LISA Extended skal vi reise ut til seks ungdomsskoler i og utenfor Oslo og montere videokameraer i klasserommene for å filme engelsktimene. I tillegg deler vi ut spørreskjemaer til elevene om hvordan de ser på engelskundervisningen sin. Her følger vi prosedyren til LISA-prosjektet og drar nytte av den kompetansen, erfaringen og utstyret våre kollegaer på ILS har relatert til videoobservasjon og analyser av videodata.  Vi bruker en manual som heter PLATO til å kode videoene; den er utviklet ved Stanford University i California, USA og har koder innenfor 12 etablerte dimensjoner på undervisningskvalitet. Lisbeth skal filme engelskundervisningen både i 9. og 10. klasse, for å se etter sammenhenger mellom elevprestasjoner fra nasjonale prøver i engelsk og engelskundervisningen. Ulrikke skal spille av videoene for lærerutdannere og lærerstudenter og få dem til å vurdere undervisningen, slik at hun kan sammenligne denne vurderingen med PLATO-kodingen av videoene.


-Hvor henter dere idèer og problemstillinger fra?

Vi er vel egentlig litt nerdete og tenker på forskning rett som det er. Vi er opptatt av å forske tett på praksisfeltet og tenker mye på hva som er nyttig og nødvendig kunnskap for lærere og elever, og for utvikling av engelskfaget i norsk skole. Vi får inspirasjon av å lese andres forskning og av konferanser og reiser. Internasjonalt har vi blitt invitert inn i nettverk med forskere som på ulike måter er tilknyttet forskergruppene våre, og som har gitt oss mulighet til å ha forskeropphold i utlandet. I løpet av doktorgradsperiodene våre hadde Ulrikke et forskningsopphold på Stanford University i USA, og Lisbeth ved Oxford University i England, og dette har uten tvil preget forskningsideene våre.


-Hva ser dere som utfordringer for deres forskningsfelt fremover?

Engelsk didaktikk er fortsatt et forholdsvis ”ungt” forskningsfelt i Norge; foreløpig er det begrenset med forskning på området og den tematikken det er forsket på kan virke litt fragmentert og tilfeldig. Det betyr at vi fremdeles må jobbe med å etablere feltet, både når det gjelder vitenskapsstatus og hva feltet faktisk rommer. Heldigvis er det flere og flere som ser viktigheten av å knytte engelsk språkvitenskap til undervisning og læring, så vi begynner å se potensialet til et engelskdidaktisk forskningsfellesskap. Som et ledd i å møte denne utfordringen har vi igangsatt et bokprosjekt hvor vi ønsker å invitere engelskdidaktikere ved alle lærerutdanningene i Norge til å skrive et kapittel hver med utgangspunkt i sin forskning. Målet er å tilby lærerstudenter i engelsk en lærebok med oversikt over engelskdidaktisk forskning i Norge koblet til engelskfaget i skolen.

Publisert 15. okt. 2015 14:33 - Sist endret 30. nov. 2017 10:36