Forskerprofilen: Joke Dewilde

Joke Dewilde er opptatt av å engasjere ungdom som medforskere. I postdoktorens prosjekt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning finnes både SMS-dikt og Bollywood-filmer.

- Fortell litt om bakgrunnen din og hva du jobber med nå.

– Jeg har alltid vært interessert i flerspråklighet. I 2003 skrev jeg hovedoppgave innenfor engelsk språk og litteratur ved Det humanistiske fakultet. Oppgaven handlet om flerspråklige ungdommer ved en internasjonal skole. I 2013 disputerte jeg med en avhandling om tospråklige lærere i norsk skole ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Akkurat nå er jeg tilsatt i en postdoktorstilling ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning der jeg forsker på ungdommer med relativt kort botid i Norge, og hvordan de skriver på skolen og på fritiden.

Joke Dewilde foran en collage med tekster skrevet av ungdommer i forskningsprosjektet. Foto: Espen Kristiansen
Joke Dewilde foran collagen med tekster skrevet av ungdommer i forskningsprosjektet. Foto: Espen Kristiansen

– Ungdommene som deltar i prosjektet, kommer fra land som Afghanistan, Burma, Eritrea og Somalia og er mellom 16 og 20 år. Jeg er opptatt av hvordan de drar veksler på sine globaliserte biografier i skoleskrivingen, og hvordan fritidsskrivingen og tidligere lese- og skriveerfaringer kan belyse skoleskrivingen deres. På den ene sida ønsker jeg å framheve ungdommenes kreativitet, og på den andre sida hvordan de utfordrer forståelsen vår av sjanger og språkbruk.


- Hva er din motivasjon for å drive med forskning, og hvor henter du inspirasjon fra?

– Jeg er opptatt av likeverd og sosial rettferdighet. Min motivasjon ligger derfor i stor grad i et ønske om å bidra til en mer rettferdig verden gjennom å skrive fram mangfoldige kunnskaper og væremåter. Å studere disse ungdommenes skriving bidrar til å forstå hvordan globalisering utvikler seg i og påvirker deres liv. Dagens flyktningestrøm aktualiserer tematikken. Jeg synes det er viktig at ungdommene ikke bare blir sett på som innlærere av norsk, men som ungdommer med en livserfaring og en lese- og skrivekompetanse som de trekker veksler på i møte med et nytt land og et nytt språk.

– Inspirasjonskildene mine er mange. I dette prosjektet prøver jeg først og fremst å lytte til ungdommene, og til hva de synes er viktig i livet. Tidlig i studien oppdaget jeg for eksempel at særlig jentene ser mye på Bollywood-filmer og at disse er en viktig del av ungdomskulturen. For å forstå skrivingen deres setter jeg meg inn i denne filmindustrien og i SMS-dikt på hindi som jentene sender til hverandre. Ellers lar jeg meg inspirere av andre som bidrar med nye innsikter i andre menneskers liv, som fotograf Andrea Gjestvangs bilder av langtidsværende asylbarn som er blitt returnert, Mustafa Cans portrett av moren sin og Rudi Vranckxs intervjuer av mennesker i krigsherjede områder, for å nevne noen. Jeg henter også ideer og problemstillinger fra andre forskere på feltet.


- Hvordan foregår forskningen?

– Studien jeg gjør, er en etnografi. Nærmere bestemt observerer jeg ungdommene på skolen og på fritiden i løpet av ett år. Jeg er sammen med dem i undervisningen, i friminuttet og på sosiale medier. I tillegg pleier jeg å si til dem: «Fortell meg hvordan jeg kan bli kjent med deg.» På denne måten prøver jeg å engasjere ungdommene som medforskere og med dette myndiggjøre dem til å delta.

– I den forbindelse har noen for eksempel skrevet dagboklignende refleksjonstekster i intervjusituasjoner, vist fram dikt skrevet hjemme inspirert av Bollywood-filmer og invitert meg som facebookvenn. Jeg gjør også lydopptak av samtaler mellom ungdommene og meg. Gjennom samtaleanalyse reflekterer jeg omkring kommunikasjonen min med dem og maktforholdet vårt. Det hjelper meg til å bli en dyktigere ungdomsforsker og bedre lytter i møtet med dem, og slik kunne belyse hvordan verden ser ut fra deres ståsted.

– Når jeg formidler fra prosjektet prøver jeg også å være ungdomsnær. Jeg har for eksempel laget en collage med noen av tekstene deres, som er blitt trykt som rullebanner, og som blir stilt ut på skolens bibliotek. På denne måten håper jeg også å gjøre elevene mer synlige som gruppe på skolen.


- Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

– Det er en kjent sak at forskere har press på seg til å publisere raske resultater. Det å engasjere ungdommer som medforskere og utforske sammen med dem hvordan de oppfatter verdenen, tar tid. En utfordring for forskningsfeltet er derfor å få finansiering til denne typen sakte-forskning som tar på alvor kompleksiteten og særegenheten i ungdommenes liv og konteksten de oppholder seg i.

Publisert 19. feb. 2016 14:27 - Sist endret 30. nov. 2017 10:37