Forskerprofilen: Gréta Björk Guðmundsdóttir

Hun er opprinnelig fra Island og skrev avhandlingen sin om digitale skiller i Sør Afrika. I sitt arbeid er Guðmundsdóttir opptatt av å skape sammenheng mellom lærerutdanningen på campus og skolene der studentene har sin praksis, og å styrke samarbeid -både nasjonalt og internasjonalt.

– Fortell litt om bakgrunnen din og hva du jobber med nå.

– Jeg er utdannet pedagog og disputerte innenfor fagfeltet Comparative & International Education.  Før jeg flyttet til Norge studerte jeg antropologi og praktisk pedagogisk utdanning, og jobbet som lærer i Reykjavik. Som forsker ved Senter for IKT i utdanningen var mitt hovedfokus på profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningen og i skolen. Som førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning jobber jeg nå med profesjonsrettet praksis.

– I lærerutdanningen  jobber vi med å rekruttere flere partnerskoler som kan ta imot lærerstudentene våre i praksis, samt ytterligere styrke samarbeidet med våre

Gréta Björk Guðmundsdóttir. Foto: privat

universitetsskoler. En viktig del av stillingen min går blant annet ut på å bidra til å skape helhet mellom de to læringsarenaene; lærerutdanningen på campus og erfaringene i praksis ute i partnerskolene. Utgangspunktet er at de to læringsarenaene er likeverdige og bidrar hver på sin måte til en helhetlig lærerutdanning.

– Sammen med kolleger ved PPU-deltid jobber jeg med å utvikle gode nettbaserte moduler tilknyttet undervisningen i pedagogikk. Dessuten skal vi utvikle nettbasert undervisning  for å øke lektorstudentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse, og bidra til å gjøre dem ennå bedre rustet i en digital skolehverdag.

– I ProTed har vi sammen med Universitetsskoler i Norge, partnerskoler i South Carolina og forskere ved lærerutdanningen, University of South Carolina nylig sent inn søknad om et prosjekt . Vi ønsker  å utvikle partnerskapsmodellen videre og forske på lærerstudentenes praksis i begge land. Sammen med kolleger i forskergruppen TEPEC er vi også i startfasen med et samarbeid som sammenligner skole og lærerarbeid i Norge og Japan. 

– Hva forsker du på og hvorfor er denne forskningen viktig?

– I doktorgradsarbeidet mitt gjorde jeg feltarbeid i tre ungdomsskoler i Cape Town og brukte mye tid til å observere og intervjue elever og lærere i township skoler hvor de fattigste bor.  Det er fortsatt store forskjeller i de mulighetene elever har til utdanning i Sør Afrika (og verden forøvrig) og digitale skiller er direkte knyttet til sosiale skiller ellers i samfunnet. Det som også opptok meg i Sør Afrika er undervisningsspråket.  I Sør Afrika lærer elevene på eget morsmål de første tre årene for så å bytte over til Engelsk som undervisningsspråk i 4. klasse. Isteden for å undervise engelsk som ”foreign language” opplever elevene ved oppstart i 4. klasse at alle fag blir plutselig undervist på Engelsk.  Dette er selvsagt en ganske tøff overgang, og som mye forskning viser fører ikke dette til optimal læring. Jeg mener at internasjonale perspektiver bidrar til at vi forstår vårt eget utdanningssystem bedre, samt at det bidrar til økt mangfold i forskningen.

– Ved IKT senteret fikk jeg muligheten til forske ”hjemme” på norske elever, lærere og skoleledere samtidig som vi deltok i diverse internasjonale kartlegginger av digital kompetanse, blant annet i ICILS undersøkelsen.  Generelt sett viser slike kartlegginger at norsk skole er godt rustet utstyrsmessig, holdningene til bruk av IKT er generelt positive, men den pedagogiske bruken av IKT er svært varierende.  Slike forskningsfunn påvirket økt fokus på hvordan det jobbes med profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningen. For tiden er jeg også involvert i en longitudinell studie om lærerstudenters digital kompetanse med spesielt fokus på digital dømmekraft.  Vi har samarbeid med Høgskolen i Oslo Akershus, men også med kolleger i lærerutdanningen i Danmark, Spania og på Malta. Digital dømmekraft er den delen av digital kompetanse som jeg mener er den aller viktigste å jobbe med i skolen, både kildekritikk, opphavsrett og personvern, men ikke minst digital mobbing og krenkelser på nett.

– Hva er din motivasjon for å drive med forskning og hvor henter du inspirasjon fra?

– Motivasjonen for å drive med forskning er å kunne bidra med økt kunnskap om viktige aspekter som gjelder læring og skole. Jeg tenker at vi har mye å lære av andre land, ikke minst utenfor Europa. Med økt globalisering kommer verdenssamfunnet tettere på og vi må i felleskap finne løsninger på store samfunnsutfordringer knyttet til miljø, flyktninger, ekstremisme, inkludering og mangfold også videre – både på mikronivå i klasserommet men også i et bredere samfunnsperspektiv, i fysiske møterom så vel som i digitale møterom.

– Jeg blir inspirert av andre forskere i inn og utland og synes forskningssamarbeid på tvers av landegrenser eller på tvers av fagmiljøer er svært givende. Det som driver meg er en høy grad av nysgjerrighet. Jeg synes alltid det er like fascinerende å møte elever, lærere og skolefolk og få lov til å observere, stille spørsmål og etter hvert sette i system og formidle alt det gode arbeidet som foregår i skolen og lærerutdanningen. Jeg føler meg privilegert, som har dette som yrke.

– Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

– Lærere trenger en svært sammensatt kompetanse for å takle en krevende arbeidsdag med mange ulike oppgaver. Samtidig vet vi lite om det samfunnet som møter elevene til våre lærerstudenter. Framtidens skole må kvalifisere for jobber som per i dag ikke finnes, og den skal løse problemer som enda ikke har oppstått.

– Vi ser at ungdom i dag på mange måter har det bedre enn før, men de gir uttrykk for høyere grad av stress, og vansker med å mestre kravene som stilles til dem enn tidligere.  Vi ser behovet for livsmestringskompetanse som både inkluderer det psykososiale miljøet i klassen og på skolen, men også en generell kompetanse i hvordan de utøver medborgerskap, er statsborgere og samtidig en del av en større og mangfoldig verden.

– Dette stiller store krav  til lærerutdanningen som skal være profesjonsrettet og integrert, praksisnær og relevant, forskningsbasert og utviklingsorientert, samt krevende og med høy kvalitet. Jeg mener at mye av utfordringene vi står overfor best adresseres ved å jobbe kontinuerlig med å styrke forholdet mellom lærerutdanningen og hverdagen i skolen. Pedagoger, fagdidaktikere, og praksislærere i skolen forbereder lærerstudentene i fellesskap til den sammensatte kompetansen som læreryrket krever. 

Publisert 20. sep. 2016 15:49 - Sist endret 30. nov. 2017 10:37