Forskerprofilen: Erik Knain

Den nye forskningslederen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ønsker å bidra til både spiss og bredde gjennom å fremme forskningsprosjekter og samarbeid. Naturfag-didaktikeren Erik Knain er også opptatt av at skolen skal gi elever kunnskap om framtidens miljøutfordringer.

 - Gratulerer som ny forskningsleder ved instituttet,

- Kan du si litt om bakgrunnen din og fagområdene du har jobbet med?

Forskningsleder Erik Knain har bakgrunn som naturfagdidaktiker. Foto: privat

– Jeg er naturfagdidaktiker, og tok doktorgrad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) i 1999 med en avhandling om grunnsyn i lærebøker i naturfag, det vil si fagets implisitte antakelser om hva det handler om, hvem det er for, og hensikten med det. Etter det har jeg arbeidet med prosjekter med fokus på utvikling av praksis i skolen gjennom prosjektene Lærende nettverk og Elever som forskere i naturfag (ElevForsk) (ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og nå i det nye REDE-prosjektet ved ILS hvor vi skal utvikle undervisning knyttet til bruk av representasjoner i naturfag.

– I prosjektet Ark&app har jeg hatt anledning til å studere bruk av ulike læremidler i undervisning, og det har vært spennende å knytte en tråd tilbake til læremidler etter doktorgraden. Jeg var også med i PISA-prosjektet en kort periode etter avlagt doktorgrad. Ellers vil jeg framheve at det var veldig spennende og lærerikt å være med og lede et spor med fokus på læring i fag i den nasjonale forskerskolen i utdanningvitenskap ved UiO (NATED).

- Hva motiverer deg for å arbeide med forskning, og hvor henter du inspirasjon og problemstillinger fra?

– Motivasjonen kommer fra flere steder. Jeg har holdt fast på ideen om at teori om språk i bruk er nøkkelen til å forstå læringens egenart så vel som naturvitenskapens egenart, sammen med den store betydningen av eksperimenter og observasjoner. Ved å studere elevenes representasjoner i et analytisk perspektiv på hvordan mening kommer til uttrykk, kan en få innsikt i elevenes læringsprosesser. Et viktig perspektiv for meg er at elever øves i å delta i ulike sammenhenger hvor naturfag inngår, i spesialiserte kunnskapsfelt, og i ulike samfunnsarenaer. Jeg er opptatt av at skolen skal gi elever den nødvendige bakgrunnen for å delta i en framtid preget av store miljøutfordringer. Og så er det motiverende å samarbeide med lærere i ulike skolerettede prosjekter.

- Hvilke ønsker og ambisjoner har du for arbeidet du skal gjøre som forskningsleder?

– De mange nytilsettingene ved ILS med personer med 1. kompetanse innebærer en betydelig økning av instituttets forskningsressurser, og i det ligger det muligheter til å utvikle gode forskningssøknader. Jeg vil bidra til at ILS sender gode søknader og får flere av dem innvilget. Forskningsprosjekter åpner for at de som publiserer mye kan samarbeide med de som har mindre erfaring, og slik styrke både spiss og bredde. Det er veldig motiverende å bli del av et fokusert forskningsprosjekt. Det er også flere didaktikker med få personer ved ILS, hvor det å delta i prosjekter med andre institusjoner kan være en viktig strategi, også for å få stipendiater. Tematisk vil jeg nevne at instituttets slagord «Vi former framtidas skole» utfordrer ILS positivt ved at et fokus på utdanning for bærekraftig utvikling inviterer til tverr- og flerfaglige tilnærminger mellom pedagogikk, praksisfeltet og ulike fags didaktikker. Her er også en mulighet til å skape sammenheng i lærerutdanningen. Ellers tror jeg at god kontakt med forskergruppelederne, forskningskonsulentene, ProTed og EKVA er viktig i denne funksjonen.

- Hva ser du som utfordringer for forskningsfeltene ved instituttet fremover?

– Først og fremst er det veldig mange dyktige miljøer og forskere ved ILS! I tiden framover vil jeg gjøre meg mer kjent med forskningsfeltene ved ILS, og vil nok mene mer etter hvert om hva som er de viktigste utfordringene. Jeg kan jo legge til i forhold til det jeg har sagt om behovet for flere stipendiater, at jeg har erfart at det er få kvalifiserte søkere på utlysninger. For fagdidaktikkene er det viktig at vi også kan få søknader fra egnede kandidater i skolen på utlysninger.

 

Publisert 18. jan. 2016 11:12 - Sist endret 30. nov. 2017 10:37