Anne Bergljot Øyehaug

Hovedmålet med forskningen er å få økt kunnskap om hvordan barn lærer om naturvitenskapens produkt og prosess.

I Norge er det gjort få studier av elever som arbeider utforskende eller etter en bestemt progresjon. Det trengs mer kunnskap om hvordan barn lærer naturfag i bestemte kontekster. Slik kunnskap kan naturfaglærere ha praktisk nytte av i sitt daglige undervisningsarbeid.

Anne Bergljot Øyehaug

Hva forsker du på?

Jeg forsker på elevers læring av naturfag. I doktoravhandlingen min har jeg gjort en longitudinell klasseromsstudie i naturfagdidaktikk. Hovedmålet var å undersøke hvilke muligheter norske elever har for å lære naturfag, og tar for seg en studie der forskere og en av lærerne på en skole samarbeidet.

Samarbeidet dreide seg om en langsiktig planlegging og gjennomføring av undervisning i naturfag på mellomtrinnet. Forskere deltok aktivt i planlegging av undervisningen, og hadde ansvar for å implementere progresjon og utforskende arbeidsmåter i undervisningsplanene. Videre ønsket jeg å undersøke hvordan slike prinsipper i undervisningen virket på elevenes læring. En av studiens hensikter var altså å undersøke sammenhengen mellom en bestemt undervisningsdesign og elevens læreprosesser. Undervisningen tok utgangspunkt i den norske læreplanen, og vi gjorde i den forbindelse en analyse av denne for å finne ut hvordan den ivaretok naturvitenskapelig produkt og prosess.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Internasjonal er det gjort en del forskning på utforskende arbeidsmåter og læringsprogresjoner. Blant annet er det gjort undersøkelser av sammenhengen mellom slike perspektiver og elevers læring. Jeg mener det er behov for flere, spesielt longitudinelle studier.

I Norge er det gjort få studier av elever som arbeider utforskende eller etter en bestemt progresjon. Det trengs mer kunnskap om hvordan barn lærer naturfag i bestemte kontekster. Slik kunnskap kan naturfaglærere ha praktisk nytte av i sitt daglige undervisningsarbeid.

Mine erfaringer tilsier at mange naturfaglærere i Norge underviser naturfag ved å følge naturfagboka fra perm til perm. Forskning på elever som lærer naturfag ved å delta i utforskende arbeidsmåter vil kunne bidra til økt oppmerksomhet og vektlegging av slike metoder i naturfagundervisningen i Norge.

Hva er din motivasjon for å drive med forskning?

I arbeidet med å utdanne lærere ser jeg behovet for forskning som tar utgangspunkt i klasserommet og de utfordringene som lærer og elever møter der. Videre håper jeg at min forskning vil kunne bidra til at faget naturfag får en høyere status i skolen.

Motivasjonen er også personlig, jeg synes det er givende å se nye sammenhenger og å bidra til ny kunnskap sammen med andre.

Hvordan foregår forskningen?

Som nevnt hadde forskere ansvar for å implementere progresjon og utforskende arbeidsmåter i undervisningsplanene i en klasse. Hensikten var å undersøke hvordan slike prinsipper i undervisningen virket på elevenes læring. Jeg fulgte fire elever i en klasse gjennom to år (5.-7.trinn), og datamaterialet består av videodata fra undervisning og intervjuer. I analysen av kompetansemålene i læreplanen og av elevenes uttalelser benytter jeg kategorier basert på en metafor som gir en oppsummering av hvilken innsikt og ferdigheter elever bør utvikle i naturfag etter endt skolegang.

Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?

Lærere i naturfag vil kunne bruke resultatene fra denne forskningen til inspirasjon i planlegging av egen undervisning, ved å i større grad integrere utforskende arbeidsmåter. Resultatene kan også bidra til økt bevissthet om rekkefølgen av grunnleggende naturvitenskapelige ideer i læreplaner og undervisningsplaner.

Hvor henter du idèer og problemstillinger fra?

Jeg henter idéer og problemstillinger både fra lærere og lærerstudenter som jeg arbeider med til daglig. I tillegg er andre forskere på feltet viktige for å finne fram til interessante innfallsvinkler og problemstillinger

Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Det finnes mange interessante problemstillinger knyttet til elevers læreprosesser i naturfag. Et relevant spørsmål som kan undersøkes nærmere er om elever som deltar i undervisning som er inspirert av læringsprogresjoner lærer mer enn de som ikke deltar i slik undervisning. For å undersøke dette nærmere, må en gjennomføre nye longitudinelle studier av læringsprogresjoner.

En kan tenke seg både kvantitative og kvalitative studier av flere forhold ved slike læringsprogresjoner.  Det samme gjelder undersøkelser av hvordan utforskende arbeidsmåter virker på elevers læring av produkt og prosess. En utfordring vil være å få satt i gang store nok forskningsprosjekter til å undersøke disse perspektivene grundig

.

 

Publisert 15. sep. 2014 11:02 - Sist endret 21. nov. 2014 14:39