Therese N. Hopfenbeck

Post doc Therese Hopfenbeck interesserer seg for sammenhengen mellom lærers bruk av vurdering i klasserommet og elevers selvregulering. Våren 2012 har hun permisjon fra ILS for å jobbe som University Lecturer in Educational Assessment ved Oxford University Centre for Educational Assessment (OUCEA).

Hva forsker du på?

Som post doc ved ILS har jeg valgt å forfølge to retninger fra doktorgradsarbeidet mitt: selvregulering og vurdering. De siste årene har  forskerne innen vurderingsfeltet blitt opptatt av hvordan vurdering for læring kan styrkes gjennom økt kunnskap om selvregulering. Det er i skjæringspunktet mellom disse to forskningsfeltene jeg trives best.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Selvregulering er viktig innenfor en rekke disipliner, både medisin, utdanningsvitenskap, psykologi og sosiologi. Som et eksempel kan det nevnes at flere forskningsstudier viser at elevers læringsarbeid svekkes ved at de fristes til å se på film/blogge og chatte mens lærere underviser. Selvregulerte elever klarer i større grad enn andre å motstå fristelser ved å bruke viljestyrke til å fokusere på læringsarbeid. Selvregulering er kanskje den ferdigheten som er mest avgjørende for i hvilken grad elever lykkes i morgendagens samfunn.

Hva er din motivasjon for å drive med forskning?

Som mange andre ved ILS har jeg bakgrunn fra skolen. Jeg valgte opprinnelig å bli lærer, fordi jeg mente det var et av de viktigste yrkene man kunne velge. Årene som ungdomsskolelærer gjorde meg overbevist om at man i større grad burde samarbeide med forskere om hva som fremmer god undervisning. Gjennom forskningsstudier får jeg stadig møte elever, lærere og skoleledere som inspirerer. Arbeidet med evalueringen av vurderingsprosjektet Bedre vurderingspraksis, hvor Svein Lie, Inger Throndsen og Erling Lars Dale og jeg undersøkte læreres vurderingspraksiser, er et eksempel på dette.

Hvordan foregår forskningen?

I høst har deler av forskningen min foregått ved observasjon i to ungdomsskoleklasserom og gjennom dialogmøter med involverte lærere. Denne studien er også tilknyttet post doktorprosjektet til Guri Skedsmo og studien Visible Feedback. Skedsmo og jeg undersøker bruk av tilbakemeldinger i skolesystemet gjennom ulike nivå, fra skoleeier til elever. Data innhentes gjennom dokumentanalyse, spørreskjema og intervju, og vil gjennomføres over tre år.

Andre deler av forskningen min er knyttet til analyser av data fra den komparative internasjonale undersøkelsen, PISA, hvor vi nå analyserer spørreskjemadata knyttet til 15-åringers bruk av strategier i 2009 og forbereder nye spørsmål for 2012. Dette er forøvrig også emner jeg forfølger i en studie jeg gjennomfører sammen med Glenn Ole Hellekjær på oppdrag fra Fremmedspråksenteret. Her undersøker vi vg3 elevers lesestrategier og leseforståelse i engelsk som fremmedspråk.

Et annet området jeg studerer i samarbeid med PISA leder Marit Kjærnsli, er elevenes testmotivasjon i storskalaundersøkeser. Det har vært mange påstander om at norske elever ikke gjør sitt beste på prøver som ikke betyr noe for dem personlig, men våre funn fra 2009, viser tvert imot at elever gjør sitt beste, selv om de vet at PISA prøven ikke er viktig for dem selv eller karakterene deres.

Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?

Forskningen om selvregulering kan ha direkte relevans for hvordan lærere støtter elevenes utvikling av autonomi og selvregulering i klasserommet. Forskningen om testmotivasjon, er viktig for å dokumentere validiteten i de store komparative undersøkelsene som gjennomføres nasjonalt og internasjonalt. Dette er forøvrig et felt som er lite utforsket, og det har derfor også vært interesse for studiene fra andre deltakerland i PISA.

Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?

Samtaler med erfarne forskere og stipendiater, enten i forskergrupper eller i lunsjen, gir ofte ideer og inspirasjon. I tillegg har nettverket mitt med forskere nasjonalt og internasjonalt gitt meg mange gode ideer for videre forskning.

Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Vi vet mye om vurdering og selvregulering, men vi vet mindre om hvordan vi skal implementere det i praksis. De fleste forskningsstudier på feltet er dessuten fra engelsktalende land. Nå trenger vi relevant forskning som kan fortelle om selvregulering og vurdering fra et norsk perspektiv.

Publisert 20. des. 2011 12:21 - Sist endret 19. okt. 2017 13:26