Ulrikke Rindal

Doktorgradsprosjektet handler om norske elevers holdninger til engelsk uttale og de uttalevalgene de gjør på engelsk.

Hva forsker du på?

Jeg har undersøkt i hvilken grad elever knytter kvaliteter eller stereotypier til ulike engelske aksenter (for eksempel britisk engelsk og amerikansk engelsk), og hvorvidt disse assosiasjonene har innvirkning på hva slags uttale elevene ønsker å bruke når de snakker. Og så har jeg undersøkt den faktiske engelskuttalen til ca. 100 elever i Oslo – om den er påvirket av en spesiell aksent, om det er sammenheng mellom den uttalen de ønsker å ha og den de faktisk har, og i hvilken grad de bevisst eller ubevisst kombinerer språkformer fra ulike aksenter. Jeg er opptatt av de resonneringene elevene gjør rundt språkvalg på engelsk og prøver å si noe om hvorfor de snakker som de gjør. Hovedmålet har vært å finne ut om det er sosial mening i norske elevers engelsk – om engelskuttalen vår kan si noe om hvem man er eller hva man ønsker å gjøre med språket.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Sosiolingvistiske aspekter av språk har lenge vært viktig både i språkvitenskap og i språklæring, men sosiolingvistiske aspekter av et språk som læres på skolen har foreløpig fått lite oppmerksomhet i forskning og lærerutdanning. Engelsk har utviklet seg til å bli et verdensspråk, et globalt kommunikasjonsspråk som har spredd seg til hele verden, hvor språkbrukere i økende grad gjør engelsk til «sitt eget». Dette gjelder også Norge, og jeg synes det er kjempeviktig å undersøke hvordan norske elever forholder seg til denne utviklingen, hvordan andrespråksbruken deres preges av den globale og lokale statusen til engelsk som er i stadig utvikling. Dette er anvendt sosiolingvistikk, som er et veldig viktig felt for engelsk didaktikk i Norge, hvor engelsk er mer og mer et «andrespråk» istedenfor et «fremmedspråk».

Hva er din motivasjon for å drive med forskning?

Jeg synes det er givende å forske i tilknytning til lærerutdanning, fordi jeg ønsker at forskning skal opplyse praksis i skolen, som er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Mye ansvar hviler på lærerne, og jeg håper min forskning kan veilede dem i arbeidet deres. Dessuten er jeg av typen som liker å jobbe grundig og lenge med ting – jeg er veldig nerdete, og passer nok godt til å være forsker.

Hvordan foregår forskningen?

I doktorgradsarbeidet mitt har jeg gått systematisk til verks, selv om tematikken (sosial mening på engelsk) er litt svevende. Jeg har tatt opptak av elever som snakker engelsk, og så har jeg analysert en håndfull fonologiske variabler – ting som kan uttales på ulike måter. Jeg har også fått elevene til å evaluere ulike engelske uttaler, både gjennom metoder som er designet for å lokke frem stereotypiske oppfatninger og ved å spørre dem direkte. Elevene har også fått spørsmål om uttalevalg og resonneringer som ligger bak ønsket uttale og faktisk uttale på engelsk. Jeg prøver å holde meg tett på dataene mine når jeg analyserer og diskuterer.

Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?

Siden sosiolingvistiske aspekter av et språk som læres på skolen foreløpig har fått lite oppmerksomhet, utvider dette prosjektet forsknings- og teorifeltet. Den største brukergruppen min er engelsklærere i norsk skole, jeg håper de kan ha nytte av denne forskningen når de skal tolke og iverksette en veldig åpen læreplan og ta hensyn til et språk i veldig utvikling. Og så håper jeg læreplanutviklere kan ha nytte av forskningen og tar hensyn til hva den sier om hva språk er og hva engelsk er.

Hvor henter du idéer og problemstillinger fra?

Fra de jeg forsker på. I Norge er folk veldig opptatt av språk og vil gjerne dele språkmeningene sine. I skolen merker man med én gang at det er noe uuttalt og uklart over uttalemodeller og engelskstandarder, og både lærere, lærerstudenter og elever formidler at dette feltet er utfordrende.

Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Folk. Eller kanskje heller tid og penger, for det er nok av folk som er interessert i dette feltet. Sosiolingvistiske aspekter av engelsk i Norge er et rikholdig lager av spennende og viktige temaer som bare venter på å bli forsket på.

Publisert 15. mai 2013 13:01 - Sist endret 15. mai 2013 13:13