Sigrun Svenkerud

Svenkerud har forsket på klasseromsstudie i skjæringspunktet mellom pedagogikk, lingvistikk og norskdidaktikk.

Sigrun Svenkerud

Hva forsker du på?

I doktoravhandlingen min har jeg gjort en klasseromsstudie i skjæringspunktet mellom pedagogikk, lingvistikk og norskdidaktikk. Jeg undersøker hvordan elever på 9. trinn arbeider med muntlige ferdigheter, hvordan undervisningen og veiledningen i muntlighet foregår og hvilke muntlige sjanger som er dominerende. Fordi elevframføringer er den vanligste formen for arbeid med muntlige ferdigheter har jeg fokusert spesielt på disse. Jeg har også intervjuet elevene om deres egne erfaringer med opplæringen i muntlige ferdigheter.

 

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Det muntlige språket er den mest brukte kommunikasjonsformen vi har. Muntlig språk er grunnleggende for å opprette kontakt og skape forståelse, for å utvikle sosiale relasjoner, for å uttrykke holdninger og meninger og for å forklare og utveksle informasjon mennesker imellom. Evne til å bruke talespråket gir mulighet for å bli hørt, sett og inkludert, og evnen til å lytte og forstå er en forutsetning for all daglig kommunikasjon i skolen, på arbeidsplasser og i samfunnslivet forøvrig.

Hva er din motivasjon for å drive med forskning?

I arbeidet med å utdanne lærere har jeg sett behovet for forskning som tar utgangspunkt i klasserommet og de utfordringene som lærer og elever møter der. Motivasjonen er også personlig, jeg synes det er givende å kjenne at jeg lærer eller forstår noe nytt, eller ser sammenhenger jeg ikke tidligere har sett.  

Hvordan foregår forskningen?

Jeg har analysert videoopptak fra norsktimer i seks klasser. Videoopptakene ble samlet inn i forbindelse med et større tverrfaglig prosjekt, PISA+. Jeg har brukt deler av dette materialet, og analysert det på ulike måter, fra kategorisering av samtlige norsktimer til dybdestudier av kortere utvalgte sekvenser i videodataene. I tillegg har jeg intervjuet elever på 9. trinn fra to ulike skoler.

Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?

Utvikling av muntlige ferdigheter har en viktig sosial og samfunnsmessig side. Den har også en individuell side som angår den enkeltes utvikling og opplevelse av å ha tilgang til å bruke ulike kommunikasjonsarenaer til selv å kunne ytre seg. I denne studien tas begge perspektivene i betraktning. Målet har vært å bidra til å videreutvikle en muntlig didaktikk gjennom å tilby teoretiske innganger til å tenke kritisk om hva som utgjør muntlige ferdigheter, hva som skal læres og hvordan det kan læres.

Hvor henter du idèer og problemstillinger fra?

Jeg henter idéer og problemstillinger både fra lærere og lærerstudenter som jeg arbeider med til daglig. I tillegg er andre forskere på feltet viktige for å finne fram til interessante innfallsvinkler og problemstillinger.

Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Muntlige ferdigheter er ikke del av hverken nasjonale prøver eller internasjonale skoleundersøkelser, og har dermed ikke fått den samme nasjonale politiske oppmerksomheten som de andre grunnleggende ferdighetene. Muntlige ferdigheter har heller ikke vært del av en nasjonal satsning slik som digitale ferdigheter eller leseferdigheter har vært. Nasjonale kampanjer og prosjekter er styrende for hvor innsatsen settes inn i kampen om oppmerksomhet. Et resultat av dette er at interessen for muntlige ferdigheter har vært liten. Utfordringen er knyttet til forståelsen av at alle fag har sin språklige praksis, og sine måter å framstille kunnskap på. Å vite hvordan kunnskapen skal utrykkes, og hvilke normer som gjelder for hvert enkelt fag er sentralt. I fortsettelsen av dette er spørsmål om hvilke kvalitetskriterier som finnes for muntlige tekster i ulike sjangrer og i ulike fag viktig.

Publisert 29. okt. 2013 14:40 - Sist endret 29. okt. 2013 14:40