Satsningsområder

Instituttets profesjonelle nærhet til skolen både en spesiell forpliktelse til og forutsetning for å bidra med skolerelevant forskning. Følgende temaer er sentrale satsingsområder ved instituttet:

Undervisning, læring og fag

På dette området er fokus undervisning og læring i og på tvers av fag og læringsaktiviteter. Skoleforskning gir ny og viktig innsikt i sammenhenger mellom organisering og undervisning på den ene siden og elevenes læringsutbytte på den andre. Fagdidaktikk knyttet til enkeltfag, grunnleggende ferdigheter på tvers av fag og bruk av digitale ressurser er sentrale forskningstemaer, og synergien mellom pedagogiske og fagdidaktiske miljøer og engasjement i nasjonale og internasjonale prosjekter bidrar til høy kvalitet. Utviklingen av en forskningsmetodologi basert på videodokumentasjon og etablering av et videobibliotek for klasseromsforskning er eksempler på områdets innovative orientering som sammen med det velutviklede samarbeidet mellom pedagogiske og fagdidaktiske miljøer gir fakultetets forskning et komparativt fortrinn nasjonalt og internasjonalt.

Ledelse, styring og organisering av skolen

Forskningsområdet retter seg mot områdene skolereformer, utdanningsledelse og utviklingen av skolen som institusjon. I forskningen tematiseres kunnskapspolitikk, ledelse, styring og ansvarliggjøring. Spørsmål knyttet til planlegging, undervisning og vurdering knyttes til grunnleggende problemstillinger i utdanningspolitiske prosesser nasjonalt og internasjonalt. Undersøkelser rettes for eksempel mot hvordan styringsformer endres i tråd med nye forventninger til skolen og hvordan nasjonal og lokal utdanningspolitikk utformes, fortolkes og iverksettes i et samspill med globale trender. Videre adresseres innovasjon, nye interaksjonsmønstre mellom nivåer og aktører, og hvordan makt og innflytelse distribueres i utdanningssystemet. Forskningen på dette område bidrar med kunnskap om hvordan utdanningspolitikk og -praksis konstitueres i komplekse samfunn, og hvilken betydning styring og ledelse har for iverksetting av læreplaner og utdanningsreformer.

Nasjonale og internasjonale studier om kompetanseutvikling fra barnehagen til voksen alder

Forskningsområdet fokuserer på kognitiv og sosio-emosjonell kompetanseutvikling i barnehage, skole, høyere utdanning og i livet som voksen. Internasjonale studier som PISA og TIMSS gir grunnleggende kunnskap om resultater av norsk utdanning i et komparativt perspektiv. Forskning knyttet til nasjonale prøver bidrar med informasjon om norske elevers kompetanseutvikling i lys av norske læreplaner. Dette er forskning med stor samfunnsrelevans og UV fakultetet har en unik kompetanse nasjonalt og internasjonalt på kvantitative utdanningsstudier og psykometriske analyser. En særlig viktig oppgave innenfor dette område er metodeutvikling som har til formål å sikre sammenliknbarhetet i slike datasett, det være seg sammenlikninger på tvers av demografiske og sosiale strata nasjonalt eller mellom land og utdanningssystemer. Et annet spørsmål handler om hvordan relasjonen mellom undervisningen og elevenes kompetanseutvikling kan modelleres slik at analyser i sterkere grad kan belyse kausale forskningsspørsmål. En viktig ambisjon for framtiden er derfor å utvikle forskning med longitudinelle design.

Lærerutdanning og profesjonsutvikling i skolen

Dette området retter seg mot lærerutdanningens innhold, organisering og betydning, og mot læreres profesjonsutvikling. Viktige forskningstemaer er integrasjon og koherens mellom fagkunnskap, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis i lærerutdanning. Lærerutdanningens innhold, oppbygning og betydning har vært gjenstand for omfattende og intens debatt samtidig som forskning på lærerutdanning er sparsom i Norge. Videre undersøkes overgangen fra lærerstudiet til læreryrket, og spesielt hvordan veiledning kan bidra til å gi nye lærere støtte i møte med praksisfeltet. Andre forskningstema er læreres profesjonelle utvikling i et yrkeslangt perspektiv, og læreres deltakelse og utvikling i profesjonelle felleskap. Forskningen på dette området bidrar med ny og viktig kunnskap om lærerutdanning og om faktorer som kan stimulere profesjonell utvikling hos lærere.

Publisert 22. sep. 2010 13:36 - Sist endret 9. mars 2016 12:20