Vanlige spørsmål om PISA

Hvorfor 15-åringer?

I mange land er elevene 15 år når de nærmer seg slutten av obligatorisk skolegang. PISA har valgt denne aldersgruppen for å gi informasjon om i hvilken grad elevene er i stand til å bruke sin kunnskap på noen sentrale fagområder som er viktige for videre skolegang og arbeidsliv.

Hvorfor er lesing, matematikk og naturfag utvalgte fagområder?

Fagområdene er valgt ut fordi de er sentrale i skolen i alle land. Lesing og matematikk er grunnleggende ferdigheter som er viktige i seg selv, og viktige for læring i andre fag. Naturfag i PISA inneholder temaer som er viktige og felles i mange land (helse, miljø, teknologi, etc.).

Hvorfor er skriveferdigheter og historiekunnskaper utelatt fra PISA-undersøkelsen?

PISA tester bare et lite utvalg av de ferdighetene som elever bør tilegne seg på skolen. At for eksempel skriveferdigheter er utelatt fra PISA-undersøkelsen, betyr på ingen måte at PISA nedvurderer betydningen av å kunne skrive godt. Problemet er at det er for vanskelig å måle skriveferdigheter på tvers av språkgrenser og landegrenser. På den samme måten er det umulig å lage en rettferdig prøve som måler elevenes kunnskaper i et fag som historie, for en stor del av elevenes kunnskapsmengde er knyttet til nasjonale forhold.

Hvilke skoler er med i undersøkelsen?

Alle skoler med elever som er 15 år og som har norsk som undervisningsfag, kan i utgangspunktet bli trukket ut til å delta. Både offentlige og private skoler er med i undersøkelsen.

I hvilken grad samsvarer PISA-prøven med norske læreplaner?

Rammeverkene for lesing, matematikk og naturfag i PISA samsvarer i høy grad med de norske læreplanene på disse tre områdene. Selv om samsvaret mellom PISA og de norske læreplanene er stort, måler likevel ikke PISA all kompetanse som er beskrevet i læreplanene. Men det som måles, er altså relevant for norsk skole.

Kan elevene gjøre det bedre ved å pugge til prøven?

Elevene skal ikke gjengi fakta i PISA-prøven, og det er derfor ikke mulig å pugge seg til et godt resultat. Oppgavene inneholder vanligvis en innledende tekst som elevene leser. Ut ifra denne teksten svarer elevene på en rekke spørsmål. Gjennom svarene viser elevene blant annet at de forstår teksten de har lest, at de kan trekke ut relevant informasjon, at de kan vurdere innholdet og at de kan trekke konklusjoner.

Hvorfor er ikke alle PISA-oppgavene offentliggjort?

PISA måler endring over tid, og det er derfor avgjørende at oppgaver som skal brukes flere ganger, ikke offentliggjøres. Imidlertid frigjøres et utvalg oppgaver som ikke skal med til neste runde, etter hver gjennomføring.

Hvordan blir oversettelsene kvalitetssikret?  

Alle oppgaver finnes i utgangspunktet i to versjoner. En på engelsk og en på fransk. For å sikre god kvalitet på oversettelsen, oversettes hver enkelt oppgave av to uavhengige personer. Disse to versjonene blir så sammenfattet og bearbeidet av personer med kompetanse i fagområdet og personer med høy språkkompetanse. Den bearbeidede versjonen sendes til uavhengige, internasjonale kontrollører som skal passe på at oversettelsen er riktig med hensyn til språk, vanskelighetsgrad og andre forhold som gjelder de ulike tekstene. Kontrollørene skal ha god kjennskap til minst ett av kildespråkene og norsk.

Alle oppgavene er med i en generalprøve året før hovedundersøkelsen. Resultater fra utprøvingen kan gi viktige indikasjoner på om oversettelsen er god nok eller ikke. Dersom en oppgave viser seg å være vesentlig vanskeligere eller lettere enn forventet, kan dette skyldes svakheter i oversettelsen. Oppgavene blir derfor kontrollert på nytt av de nasjonale teamene etter generalprøven.

Hvem har tilgang til datasettene fra undersøkelsene?

Datasettene fra hver undersøkelse og analysemanualer er tilgjengelige på de internasjonale nettsidene til PISA. Dataene er spesielt relevante for forskere som ønsker å reprodusere publiserte resultater eller gjøre videre analyser.

Hva kreves av de norske skolene som deltar?

Skolen velger selv ut en dag i prøveperioden for gjennomføring av prøven og er ansvarlig for selve gjennomføringen av prøven. En stund før prøveperioden må skolene sende inn lister over alle elever som er født det aktuelle årstallet for undersøkelsen. Ut i fra disse listene trekkes det inntil 30 elever som skal delta. Skoleleder skal også svare på et spørreskjema. Det er ikke noe etterarbeid for skolen utover å sende materialet tilbake til PISA-gruppen.

Hvor mye tid bruker elevene på PISA-prøven?

Elevene gjennomfører en totimers prøve og bruker i tillegg omtrent 30 minutter til å svare på et spørreskjema. Det går også med noe tid til instruksjon og utdeling av materiell.

Hvor starter og slutter PISA-skalaen?

Den gjennomsnittlige poengsummen for OECD-landene ble i den første PISA-undersøkelsen satt til 500 poeng både for lesing, matematikk og naturfag. Om lag 68 prosent av elevene i OECD-landene som deltar i undersøkelsen, oppnår mellom 400 og 600 poeng, mens opp mot 95 prosent oppnår en poengsum mellom 300 og 700.

Kan man med sikkerhet si hvilken plassering Norge har i de ulike fagområdene?

Det knytter seg alltid en usikkerhet til målinger. Derfor er resultatene for hvert land oppgitt som en poengsum sammen med måleusikkerheten (standardfeil). På listen over resultater i matematikk i OECD-landene i 2012, var Norge nummer 22. Men måleusikkerheten må med i en slik vurdering, og dermed kan man kun si at Norge presterte et sted mellom 18. og 27. plass. Vi kan altså ikke med sikkerhet si at vi er bedre eller dårligere enn landene som ligger like over eller under oss på listen over land.

Hvor stor er forskjellen mellom Finland og Norge i prestasjoner?

Som et litt røft estimat, kan man si at 35 poeng tilsvarer et skoleår. Om man ser på resultatene for 2012, kan man si at de finske 15-åringene i gjennomsnitt ligger litt mer enn et halvt år foran de norske elevene i lesing, i underkant av et år foran de norske elevene i matematikk, og nesten halvannet år foran de norske elevene i naturfag.

I hvilken grad er norske elever motiverte for PISA-prøven?

Majoriteten av de norske elevene svarer at de har gjort en god innsats og at de har vært motivert for å gjøre sitt beste på PISA-prøven. Samtidig sier elevene at de ville gjort en større innsats på prøven dersom de hadde fått karakter på den. Samme tendens ser man i de fleste land. Rapporter fra skoler som har deltatt viser også at de fleste elever ser ut til å gjøre sitt beste, selv om det selvfølgelig er noen som fort gir opp. Les mer om elevers motivasjon for PISA-prøven i kapittel 11 i rapporten fra PISA 2009.

I hvilken grad er elevers holdninger sammenlignbare på tvers av land?

Det er kulturelle forskjeller i hvordan svarskalaene i spørreskjemaene oppfattes, som gjør at internasjonale sammenlikninger må gjøres med forsiktighet. For eksempel har elever i noen land større tendens til å krysse av «enig» eller «svært enig», uavhengig av hvilket spørsmål som stilles. Det rapporteres derfor ingen rangeringer av holdninger, da det er problematisk å gjøre det uten å ta store forbehold. For oss er det mest interessant å undersøke holdningene til norske elever over tid, samt å sammenlikne med de andre nordiske landene, fordi de er relativt nær oss kulturelt og geografisk.

Er det godt nok at de norske elevene presterer rundt gjennomsnittet i OECD?

Her finnes det ingen fasit. Svaret vil være avhengig av hvem man spør. Generelt mener vi at det er mer interessant å studere hvordan de norske resultatene endrer seg over tid, enn å sammenlikne med andre land. Resultatene fra PISA 2012 viser at norske resultater er stabile rundt OECD-gjennomsnittet, men alle forutsetninger er til stede for at norske elever kan prestere bedre.

Det er også interessant å studere hvordan de norske elevene fordeler seg på forskjellige prestasjonsnivåer. Mye tyder på at elever som presterer på høyere nivåer, har større sannsynlighet for å lykkes i videre utdanning og arbeidsliv.

  • Det er ønskelig at andel elever på de laveste nivåene blir redusert. Følgeforskning utført i Canada, har vist at elever som presterte på nivå 2 og lavere i lesing hadde større risiko for ikke å fullføre videregående skole og større risiko for å være arbeidsledig, sammenliknet med de som presterte på nivå 3 eller høyere.
  • Det er ønskelig at andel elever som presterer på de høyeste nivåene økes. Resultater fra 2012 viser at andelen norske elever på de høyeste nivåene er lavere enn hva man kunne forvente ut fra gjennomsnittet. Teknologiutvikling og innovasjon er viktig i Norge og krever kandidater med høy kompetanse i realfag. I et slikt perspektiv, er det viktig å øke andelen elever som presterer på de høyeste nivåene i naturfag og matematikk.

Hvorfor gjør Finland det så bra i PISA?

De finske elevene er kjent for å prestere høyt i PISA-undersøkelsen. Det har blitt trukket fram flere mulige forklaringer på dette. For det første har læreryrket høy status i Finland. Det er høye opptakskrav til lærerutdanningene og alle lærere tar utdannelse på masternivå. For det andre er den finske skolen tidlig ute med støttetiltak dersom elever har faglige utfordringer.