Mål
Det overordnede målet var å få mer kunnskap om nyankomne ungdommer som skrivere på skolen og på fritiden. Skriving forstås som transspråklige literacy-praksiser der prefikset trans- beveger oss bort fra en forståelse av språk som avgrenset, stabilt system, mens literacy som ‘praksiser’ vektlegger individets bruk av språk situert i en sosial, politisk og historisk kontekst. En slik forståelse av literacy framhever med andre ord den flerspråklige skriverens aktørskap i samspill med rådende diskurser i ulike skriverom (spaces).
Forskningsdesign
Studien var designet som et feltarbeid gjennom et skoleår (september til juni), med en intensiv periode (september til desember) og en mer fokusert periode (januar til juni). Det benyttes lingvistisk etnografiske metoder for innsamling, nærmere bestemt deltakende observasjon, intervju, lydopptak og innsamling av elevtekster skrevet på skolen og i fritiden. I analysene letes det etter gjennomgående mønstre der lingvistisk etnografiske perspektiver kombineres med kritisk diskursanalyse.
Finansiering
Prosjektet var et treårig postdoktorprosjekt (2015–2018) finansiert av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.
Resultater
- Studien av ungdommers fritidsskriving, tidligere skriveerfaringer og inspirasjonskilder gir analytiske muligheter for å forstå skoleskrivingen deres.
- Den dominerende diskursen på skolen anerkjenner enspråklige og selvstendige tekstlige produkter. Dette er i motsetning til ungdommers mer dynamiske skrivepraksiser i fritida, både når det gjelder språkvalg og forfatterskap.