Kartleggingsprøver i regning

Kartleggingsprøver er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og brukes til vurdering for læring. Formålet er å avdekke behov for individuell oppfølging hos elever, samt tilrettelegging på individ- og skolenivå.

Om prøvene

Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA) ved ILS utvikler kartleggingsprøver i regning for 1.-3. trinn i grunnskolen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Kartleggingsprøvene er utviklet med utgangspunkt i regning som grunnleggende ferdighet. Rammeverket for prøvene bygger på internasjonal forskning om elevers utvikling og kompetanse innen tallforståelse og regneferdigheter. Kartleggingsprøvene skal hjelpe lærerne med å identifisere elever som skårer under en bekymringsgrense, slik at skolene kan iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt i opplæringen.

Veiledning for skolen

Som en del av oppdraget, er det også utviklet veiledningsmateriell til lærerne for hvert trinn. Veiledningen inneholder råd for videre kartlegging, tolkning av resultater og råd for oppfølging av elever som havner under bekymringsgrensen, med noen forslag til undervisningsaktiviteter.

På Utdanningsdirektoratets nettsider finner du veiledningene og mer informasjon om kartleggingsprøven i regning.

Aktiviteter i 2018

Skoler av varierende størrelse er med i utvalget. Det antas at 15 skoler vil tilsvare omtrent 30 klasser pr. trinn. Rektorene ved skolene vil bli kontaktet.

Aktiviteter:

  • Prøveheftene samles inn, og svar per oppgave registreres i en database.
  • Et digitalt spørreskjema sendes ut til lærere og rektorer.
  • Gruppeintervju foretas med et lite utvalg lærere.

Utvikling og kvalitetssikring av prøvene

Første gjennomføring og videre utvikling

Kartleggingsprøvene ble første gang implementert i 2009, og i 2014 ble de nye kartleggingsprøvene tatt i bruk. Disse har en antatt levetid på cirka fem år.

ILS startet arbeidet med dagens nye kartleggingsprøver i 2012. Hver enkelt oppgave og prøven som helhet ble utprøvd og grundig analysert i to generalprøver per trinn våren 2013. For å sikre høy kvalitet ble prøvene vurdert ut fra psykometriske kriterier.

Etter ekstern kvalitetssikring fra PRIM-gruppen, Stockholms universitetet, validering med representanter fra skolen (elever, lærere og skoleledere) og drøfting med Utdanningsdirektoratet, ble endelige prøver satt sammen høsten 2013.

Beregningen av bekymringsgrensen ble gjort etter dataanalyser fra første gjennomføring. Samme bekymringsgrense har blitt brukt ved alle gjennomføringer.

Oppfølgingsstudier

I to oppfølgingsstudier har vi fått innsikt i om prøvene fortsatt fungerer etter hensikten, og vi har fått informasjon som kan brukes til å videreutvikle kartleggingsprøvene og veiledningsmaterialet.

Hvordan er elevenes kompetanse?

Kartleggingsprøvene er papirbaserte, og hvert år lånes prøveheftene fra et representativt utvalg av skoler. Ved hver gjennomføring siden 2014 har det blitt samlet data ved å registrere svar på oppgavene fra prøveheftene på alle tre trinn i en database. Analysene av data over tid har gitt opplysninger om elever som har svak kompetanse, hva de lykkes med og hva de er i ferd med å lære seg. Rapportene er laget hvert år på bakgrunn av analyser, og datamaterialet anonymiseres.

Hvordan bruker skolene resultatene til vurdering for læring?

Den andre studien startet våren 2015. Målet med denne følgestudien var å få mer kunnskap om hvordan skolene bruker resultatene til vurdering for læring når det gjelder elever under bekymringsgrensen. Kunnskap fra dybdeintervjuene med lærere og skoleledere er blitt brukt til utvikling av de to spørreskjemaene. I piloteringen ble et digitalt spørreskjema sendt ut til et utvalg av skoleledere/lærere for å få mer kunnskap om strategier og praksis rundt prøvene. Etter revidering av spørreskjemaet, ble undersøkelsen gjennomført på et representativt utvalg av skoleledere våren 2017.

I begge studiene ivaretas skolenes, lærernes og elevenes anonymitet ved å lagre data sikkert. Kun prosjektets medarbeidere med brukernavn og passord har tilgang.

Tilbakeføring av kunnskap til skolene

Samlinger for rektorer og lærere har blitt holdt for å informere om utviklingen av kartleggingsprøvene og for å utveksle erfaringer. Det har også blitt holdt samlinger for kommuner om hvordan skolene kan tolke prøvene og bruke resultatene.

Nytt design framover - et treårig prosjekt

Det er nødvendig å samle mer systematisk informasjon om hva som skjer med elever som identifiseres av kartleggingsprøvene i regning. I et nytt design av studien i 2018, vil derfor to typer data samles inn fra 15 utvalgte skoler over tre år.

Studie av utviklingen over tid

Fra skoler i Oslo-området skal prøveheftene samles fra alle elever på 1.–3. trinn. En database for sammenlikning over tid lages ved at elevenes svar på oppgavene i prøvene registreres og poeng/oppgave for hver prøvegjennomføring for alle elever lagres i en egen database. Datasett 1 fra prøveresultatene vil gjøre det mulig å følge utviklingen over tid og for å studere hvilke elever som identifiseres gjennom prøvene.

Studie av tolking og tiltak

Et annet datasett samles inn ved hjelp av gruppeintervjuer med lærere. Dette gir oss informasjon om oppfølging av prøveresultater. I tillegg vil elevenes matematikklærer og en av skolelederne på skolen bli bedt om å svare på et elektronisk spørreskjema. Datasett 2 vil gi informasjon om hvordan lærere arbeider for å tolke prøveresultater samt om hvilken type tiltak de planlegger.

Kunnskap til skolene

Prosjektet skal etter planen avsluttes høsten 2020, og da vil kunnskap og innsikt som er generert i studien, tilbakeføres til skolene. Forslag til mulige fellestiltak og rutiner vil bli identifisert i analysene og presentert for skolene – både som et ledd i kvalitetssikring i studien og som et ledd i tilbakeføring av kunnskap til skolene. Det vi har funnet ut i studiet vil også gjøres tilgjengelig for faggruppen som skal utvikle tredje utgave/versjon av kartleggingsprøvene. Alle personopplysninger behandles konfidensielt, og datamaterialet anonymiseres ved prosjektslutt.

Emneord: Fagdidaktikk, Kunnskap i skolen, Kvantitative utdanningsanalyser
Publisert 5. okt. 2010 09:08 - Sist endret 15. mars 2018 13:46