Kartleggingsprøver i regning

Kartleggingsprøver er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA) ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)  har utviklet kartleggingsprøver i regning for 1., 2., og 3. trinn i grunnskolen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Prøvene skal kartlegge regning som grunnleggende ferdighet og er avgrenset til tallforståelse og regneferdighet. Prøven på 2. trinn er obligatorisk, mens prøvene på 1. og 3. trinn er frivillige.

Om prøvene

Formålet med prøvene er å avdekke behovet for individuell oppfølging samt tilrettelegging på individ- og skolenivå. Prøvene skal brukes til vurdering for læring. Disse skal hjelpe til å identifisere elever som skårer under en bekymringsgrense slik at skolene og lærerne kan iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt i opplæringen.

Rammeverket for prøvene bygger på internasjonal forskning om elevers utvikling og kompetanse innen tallforståelse og regneferdighet. Prøvene er utviklet med utgangspunkt i regning som grunnleggende ferdighet.

Å gjennomføre prøven tar omtrent en skoletime. Siden elevene skal ha en pause underveis i prøven, kan prøven med fordel fordeles over to skoletimer eller to skoledager. Prøven inneholder både flervalgsoppgaver (elevene velger ett av fire svaralternativer) og åpne oppgaver der elever skriver inn tall selv.  

Som en del av oppdraget er det også utviklet veiledningsmateriell til hvert trinn. Veiledningen inneholder råd for videre kartlegging og oppfølging av elever under bekymringsgrensen. Det er også skissert noen undervisningsaktiviteter.

Veiledningene og mer informasjon om kartleggingsprøven i regning finnes på hjemmesidene til Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-gs/

Utvikling og kvalitetssikring

ILS startet arbeidet med dagens prøver i 2012. Våren 2013 ble to generalprøver per trinn gjennomført og vurdert ut fra psykometriske kriterier. For å sikre høy kvalitet er hver enkelt oppgave og prøven som helhet grundig utprøvd og analysert. De nye kartleggingsprøvene har en antatt levetid på ca fem år.

Etter ekstern kvalitetssikring fra PRIM-gruppen, Stockholms universitetet, validering med representanter fra skolen (elever, lærere og skoleledere) og drøfting med Utdanningsdirektoratet ble endelige prøver satt sammen høsten 2013.

De nye kartleggingsprøvene ble først tatt i bruk våren 2014. Beregning av bekymringsgrense ble gjort etter dataanalyser fra første gjennomføring. Samme bekymringsgrense brukes ved alle senere gjennomføringer.

 Når det er mulighet for det, har vi holdt samlinger for kommuner om utvikling av prøvene og om hvordan skolene kan tolke prøvene og bruke resultatene lokalt.

Oppfølgingsstudier

ILS følger opp kartleggingsprøvene i to ulike følgestudier.

Ved hver gjennomføring samles det data fra et representativt utvalg elever. Disse dataene brukes til å undersøke om prøvene fortsatt fungerer etter hensikten. Over tid vil vi også få mye data på elever under bekymringsgrensen slik at vi kan få mer informasjon om disse elevene, hva de lykkes med og hva de er i ferd med å lære seg. Denne kunnskapen kan lærere bruke til vurdering for læring.

I tillegg startet ILS våren 2015 en studie av hvordan skolene bruker kartleggingsprøvene i regning der vi gjennomfører dybdeintervjuer og spørreundersøkelser med lærere og skoleledere. Målet med denne følgestudien er å få mer kunnskap om hvordan skolene bruker resultatene til vurdering for læring når det gjelder elever under bekymringsgrensen. Kunnskap fra dybdeintervjuene med lærere og skoleledere er brukt til utvikling av spørreskjemaene.

De to følgestudiene skal gi ILS innsikt som kan brukes til å videreutvikle kartleggingsprøvene og veiledningsmaterialet.

Aktiviteter i 2016

Våren 2016 trekkes et representativt utvalg til hver av de to følgestudiene. Et utvalg på 60 skoler bes om å låne oss hefter fra gjennomføring av kartleggingsprøvene slik at vi kan analyser elevdata.  I tillegg blir lærere og skoleledere fra 100 skoler invitert til å delta i spørreundersøkelser for å få mer kunnskap om strategier og praksis rundt prøvene.

 

Emneord: Fagdidaktikk, Kunnskap i skolen, Kvantitative utdanningsanalyser
Publisert 5. okt. 2010 09:08 - Sist endret 18. feb. 2016 13:25