ROSE: The Relevance of Science Education (avsluttet)

ROSE-prosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt som vil arbeide for å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi (NT) mer meningsfull, interessant og relevant for elevene. Prosjektet vil innhente empiri fra elever i en lang rekke ulike land og kulturer, og det vil innhente teori og erfaringer fra forskere fra hele verden. På et slikt grunnlag kan man fremme en informert og kritisk debatt om skolens NT-fag og arbeide for å lage undervisning som kan oppleves som meningsfull og relevant av alle elever. Et mer relevant naturfag for alle vil kunne øke rekrutteringen og fremme likestilling mellom de to kjønn.

 

Om prosjektet

Gode kunnskaper i og om NT er sentralt i dagens samfunn, som i stadig større grad blir preget av vitenskapsbasert teknologi. En bred allmenndannelse i NT er nødvendig for å kunne møte de nye utfordringene, enten disse er knyttet til deltakelse i arbeidsmarkedet, til medbestemmelse i demokratiske avgjørelser og for å unngå å bli fremmedgjort og umyndiggjort i dagens samfunn. Den raske tekniske og vitenskapelige utviklingen reiser også helt nye etiske utfordringer, og som konsument må man ta stilling til holdbarhet i informasjon og påstander både i reklame og andre mediekanaler.

Samtidig som samfunnet blir stadig mer preget av NT, er det et faktum at disse fagene har store problemer i skole og høyere utdanning, spesielt i høy-teknologiske og materielt sett rike land. Det er et paradoks at de fagene som ligger til grunn for vårt samfunns materielle standard og dets videre utvikling oppfattes som lite meningsfulle og relevante av stadig flere elever. Spesielt er det jentene som mister interessen for NT-fagene. Til grunn for ROSE-prosjektet ligger en antakelse om at flukten fra NT i stor grad skyldes at elevene i liten grad opplever disse fagene som meningsfulle og betydningsfulle for dem selv som individer – og at dette er noe man kan endre ved å endre fagenes 'profil'. Med dette mener vi fagets konkrete innhold, dets eksempelvalg og konkretisering, stoffets organisering og den sammenheng det settes (eller ikke settes!) inn i.

Innholdet i skolens NT-fag er ikke en 'naturgitt' størrelse som kan 'utledes' fra universitetenes forskningsdisipliner – selv om det ofte kan fortone seg slik! Fagene må (eller bør!) ta hensyn til hva som er skolens overordende mandat og hvordan fagene best kan tjene dette og forberede elevene til et aktivt liv i den kultur de tilhører. Fagene må også treffe elevene hjemme, de må bygge på hva de bringer med seg, og de må vise at de kan tilby kunnskaper som oppleves som meningsfulle og relevante av den enkelte elev. Et slikt perspektiv kan innebære at faglig innhold og metoder kan bli ulikt i ulike land. I dag blir man ofte slått over den store likhetene det er mellom læreplaner og -bøker i NT i svært ulike kulturer. Det tyder på en manglende grad av lokal og kulturell tilpasning.

Skal man arbeide for en positiv reform av skolens NT-fag, må man skaffe seg rede på elevenes 'ståsted' – hva de bringer med seg av erfaringer, hvilke interesser de har, hvilke verdier de står for osv. Man må også skaffe seg oversikt over erfaringer som er gjort i ulike land med å møte slike utfordringer i praksis. Man trenger altså både å innhente empiri fra elever, og man trenger å innhente erfaring og teori fra aktører innen dette feltet i ulike land. På et slikt grunnlag kan man føre en informert debatt som kan lede til faglig reform og fornyelse.

ROSE-prosjektet skiller seg på viktige måter fra andre internasjonale komparative prosjekter som TIMSS, PISA etc. Slike prosjekter beskriver og forklarer elevers faglige prestasjoner basert på en felles norm eller målestokk. Disse prosjektene gir utdanningsmyndigheter verdifull kunnskap om viktige sider knyttet til elevenes læring, men de sier lite om elevenes egne perspektiver, ønsker, interesser og behov. Skal man fremme interessen for faget, stimulere til læring og lyst og øke rekrutteringen, er det nettopp elevperspektivet som blir viktig. Derved vil ROSE kunne tilby data og perspektiver som kan være verdifulle tillegg til de store og dyre internasjonale undersøkelsene som allerede pågår. ROSE-data vil ikke bare gi en god situasjonsbeskrivelse, men vil kunne gi grunnlag for å lage nye og bedre læreplaner og læremidler.

ROSE vil derfor ha som mål å arbeide for et NT-fag som

  • fremmer likestilling
  • tar hensyn til at barn i ulike kulturer har ulike behov og interesser
  • baseres på at lærestoffet skal ha personlig og sosial relevans for eleven
  • forbereder eleven til et aktivt liv og til selvstendig deltakelse i demokratiske prosesser

ROSE-prosjektet samler data fra elever i en lang rekke ulike land og kulturer ved hjelp av et spørreskjema som er utviklet i et bredt internasjonalt samarbeid. Målgruppen for ROSE er elever i 15-årsalderen, altså ved avslutningen av den obligatoriske skolegangen i en rekke land. (Dvs. samme elevgruppe som i PISA.) Gjennom spørreskjemaet vil ROSE søke å gi en beskrivelse av hva elever bringer med seg av relevante erfaringer, hva slags interesser de har, hvilke framtidsplaner de har, og hva slags forestillinger og holdninger de har til naturvitenskap, teknologi, miljøutfordringer, forskning og forskere.

Det er i alt 250 enkeltspørsmål i ROSE. Alle disse bruker en såkalt Likert-skala. For hvert spørsmål kan elevene svare på en firedelt skala der ytterpunktene går fra Enig til Uenig, eventuelt fra Aldri til Ofte. Med en slik skala kan man bruke enkle statistiske metoder som for eksempel å regne ut gjennomsnittsverdier. ROSE er støttet av blant annet Norges forskningsråd, UFD og det nye Naturfagsenteret ved UiO. I de om lag 35 landene som deltar i ROSE, er det ca. 10 som arbeider med doktorgrad basert på ROSE-data. Per i dag desember 2004) er følgende land med i ROSE: Australia, Bangla Desh, Botswana, Brazil, Czech Republic, Cyprus, Denmark, England, Estonia, Egypt, Finland, Germany, Ghana, Greece, Iceland, India, Israel, Ireland, Japan, Latvia, Lesotho, Malaysia, Malawi, Norway, Northern Ireland, Philippines, Poland, Portugal, Russia, Slovakia, South Africa, Spain, Sweden, Swaziland, Trinidad and Tobago West Indies, Turkey, Uganda, Zimbabwe.

En rapport om prosjektets utvikling, metode og teorigrunnlag er lagt ut på disse nettsidne. I tillegg kommer det både internasjonale og nasjonale rapporter fra prosjektet.

Publisert 3. nov. 2010 09:02 - Sist endret 15. mars 2016 11:15

Kontakt

Svein Sjøberg

Fredrik Jensen

 

Ønsker du å vite mer om prosjektet?