Diplom og rose til kandidatene

Kandidatmarkeringen markerer avslutningen på flere års studier og nye muligheter, det være seg stillinger i offentlig virksomhet eller arbeidslivet for øvrig. I år rundet Torunn Silva av arrangementet med å holde kandidatenes tale. Torunn har avlagt mastergrad i Utdanningsledelse ved ILS og fremhevet både kvaliteten på studiet og viktigheten av å delta i et faglig fellesskap med inspirerende forelesere og engasjerte medstudenter. Hun pekte også på betydningen av verdier for ledelse og læring, og avsluttet med å sitere CS Lewis:

”Education without values, as useful as it is, seems rather to make man a more clever devil.”

---

Torunn Silvas tale til studentene på Masterprogrammet 2011

Til alle dere som nå er ferdige med mastergradene deres her på UV. Gratulerer så mye! Jeg håper dere alle er like stolte og glade for å ha fullført som jeg er. Håper også dere har høyere ambisjoner med studiet enn en kollega av meg som kom på sommeravslutning med en T-skjorte påtrykt: ”Three good reasons to be a teacher: June, July, August”

Jeg har fått i oppdrag å holde en tale på vegne av oss studenter, og har fått noen innspill fra mine venner og medstudenter på Utdanningsledelse til talen. Håper at dere fra andre programmer også vil kjenne dere igjen.

1. Jeg vil først takke de som har hjulpet oss gjennom studiet
2. Så vil jeg beskrive studietiden og det vi har vært mest fornøyd med
3. Til slutt vil jeg fortelle hva vi sitter igjen med etter årene her på Blindern.

 

1. Takk

Når vi nå har kommet oss gjennom studiet, er det mange som fortjener en takk. For eget vedkommende, hadde jeg ikke klart det hvis det ikke hadde vært for en forståelsesfull familie, som har funnet seg i at jeg har brukt kvelder, helger og ferier ved datamaskinen eller hengende over pensumbøker.

Fra alle oss studenter, vil jeg takke de ansatte her på UV, både fakultetsledelsen, de mange som arbeider bak kulissene og sørger for at praktiske ting fungerer, og de dyktige foreleserne og veilederne som har inspirert oss.

Vi på Utdanningsledelse vil gjerne trekke frem studiekoordinatorene vi har hatt. De har alle gjort en kjempejobb med å tilrettelegge studiet for oss og gi oss innsikt i ulike teorier og tilnærminger.

En vi vil takke spesielt og som har gjort størst inntrykk på meg og de jeg har snakket med fra mitt program, er Kristin Helstad. Hun var veileder det første året og utmerket seg som veldig blid, profesjonell, engasjert, ryddig og forståelsesfull overfor oss utrygge ferskinger, hun kunne navnene på alle 60 etter første samling, og brukte varierte og utradisjonelle metoder både for å sveise sammen gruppa og å få teorien til å sitte. Hun oppmuntret oss til å strekke oss. På en eller annen måte klarte hun å få flere av oss til å holde innlegg for 400 skoleledere fra hele Norge på skolelederdagene i 2008, etter kun et halvt år på studiet… Vi hadde nok ikke så mye å komme med, men jeg husker at det å ha turt å gjøre noe sånt, ga selvtillit som har kommet til nytte senere.

Mine studiekamerater ønsket at jeg skulle trekke frem de to av våre forelesere som dessverre ikke er blant oss lenger: Charles Hammersvik og Erling Lars Dale. De vil for alltid leve videre i vår bevissthet. Charles husker vi for hans "magiske" forhold til pedagogikk og hans personlige kontakt med oss studenter. Han hadde en lun humor, selv når han var sterkt preget av sykdommen. Han fikk oss hektet på Bourdieu, og han levde selv etter ordtaket han innprentet oss: ”Den som sier han er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig”.

Erling Lars Dale var en ener når det gjaldt å strukturere forelesninger uten bruk av Powerpoint. Han var også en mester i å sette fenomener inn i en historisk ramme og peke på implikasjoner for fremtiden. Hans begrep om ”desillusjonert ettergivenhet” i skolen ga meg et nytt perspektiv på det norske skolesystemet.

Selv om tapet av Hammersvik og Dale har preget oss i studiet, har også studietiden hatt mange andre elementer.

2. Studietiden

Jeg spurte mine medstudenter om å beskrive studietiden. Vi på utdanningsledelse har jo tatt studiet på deltid, så våre erfaringer er nok litt annerledes enn de av dere som har studert på fulltid, men dere vil kanskje kjenne igjen noe?

Ord som ble brukt var: skriving, frister, lesing av pensum, utfordrende, utviklende, travel, tidkrevende, nyttig, faglig lærerikt og kjempegøy, og absolutt verdt innsatsen. Noen sa det var fint å møte andre med ulik erfaring og hverdag, men samme jobb/interesse.

Jeg kan skrive under på alt sammen. Det har vært stunder underveis da jeg har lurt på om jeg ville orke å fullføre, og det har vært tider da jeg har følt at jeg kunne fortsette å studere for alltid. I arbeidet med Masteroppgaven har jeg av og til tenkt at det jeg skrev var nyttig, viktig og bra, andre ganger at det var et makkverk. Det som hjalp meg mest i de tunge stundene, var mine hyggelige medstudenter. Vi utvidet ofte fredagsforelesningene med ”kolokvie” over litt godt drikke i Kjelleren.

Jeg spurte også hva medstudentene min har vært mest fornøyd med på UiO. Her nevnte alle foreleserne og veilederne. Foreleserne ble rost for sin faglige dyktighet og at de uten ”stæsj og fjas” deler kunnskap og klokskap. Veilederne har vært hyggelige og gode på relevante tilbakemeldinger.

Mange liker også at forskning har blitt knyttet til praksis og at UIO stiller større krav til metodedelen enn andre som tilbyr samme masterstudium, og mener de har fått mye ut av denne delen.

3: Hva sitter vi igjen med?

Det Utdanningsvitenskapelige fakultetet ble etablert for å styrke fokuset på utdanningsvitenskap. Ut fra alle som er her i dag, fra Pedagogikk, spesialpedagogikk, lektorprogrammet, master of philosophy in Comparative and international Education, higher education, og special needs education i tillegg til oss fra utdanningsledelse, kan det vel se ut som om de har lykkes.

Vi på utdanningsledelse føler at vi sitter igjen med en enda større interesse for og bedre innsikt i utdanning og opplæring og en større ydmykhet overfor vitenskap, forskning og opplæringsoppdraget. Vi har større dybdeforståelse i forhold til både kvantitativ og kvalitativ metode, og har blitt bedre til å skrive.

I tillegg har vi nok et mer gjennomtenkt og bevisst forhold til det å være leder i skolen og skjønner en del mer av hvordan skoler som organisasjoner fungerer. Studiet har oppmuntret til refleksjon, og gitt styrke og verktøy til jobben som skoleleder og ført til at vi i dag er mer opptatt av å knytte sammen teori og praksis.

Vi har også fått nye venner, og jeg regner med at flere enn meg opplever personlig glede over å ha nådd et mål: Å ha fullført en mastergrad.

Jeg tenker likevel at det viktigste jeg har fått med meg her fra Blindern, er bevisstheten om at teorier er forankret i ulike verdisyn. Alle vi som på ulike vis skal bruke vår kompetanse i utdanningssektoren kan ha en utrolig påvirkningskraft på menneskene vi arbeider med. Vi må bestemme oss for hvem vi vil være, hvilke verdier vi vil modellere og hva vi vil bidra med.

”Education without values, as useful as it is, seems rather to make man a more clever devil” - CS Lewis