Skolelederdagen 2016: Ledelse av profesjonsfellesskap

Den årlige Skolelederdagen arrangeres 14. oktober. – Valget av årets tema gjenspeiler viktigheten av å ha et sterkt profesjonsfellesskap som basis for å håndtere utfordringene skoler i dag står overfor, sier førsteamanuensis Guri Skedsmo.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Konferansen for ledere innenfor utdanningsfeltet, forskere og andre interesserte arrangeres fredag 14. oktober. Guri Skedsmo er i samarbeid med professor Jorunn Møller faglig ansvarlig for arrangementet.

Daglige problemstillinger for skoleledere

På konferansen presenteres funn fra to forskningsprosjekter som medarbeidere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning er involvert i:

  • LEX-EL prosjektet: Legal standards and Professional Judgement in Educational Leadership
    ( Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet ved UiO)
  • PraDa: Practices of Data Use in Municipalities and School
    (UiO, HiOA og Høgskolen i Sørøst-Norge)

– Begge prosjektene retter fokus mot helt sentrale problemstillinger skoleledere må forholde seg til daglig, forteller Guri Skedsmo.

Både den økte rettsliggjøringen av skolen, samt krav om forbedring av elevresultater fører til endringer i skolens arbeid, som krever en kollektiv innsats av lærere, skoleledere og andre involverte aktører.

Skolelederes håndtering av lovverket

Barnets beste er et av Barnekonvensjonens generelle prinsipper, som også er tatt inn i Grunnlovens paragraf 104.

Guri Skedsmo. Foto: UiO

– Skolen har plikt til å sørge for at dette prinsippet anvendes på en konsekvent måte. I konferansens åpningsforedrag diskuterer vi hvordan dette kan anvendes av skoleledere lokalt, og slik bidra til å sikre at elevenes rettigheter ivaretas, sier Møller.

I LEX-EL-prosjektet har hun sammen med andre forskere undersøkt sentrale sider ved rettsliggjøringen av utdanningssystemet, den

økte betydningen rettslige standarder har fått gjennom nasjonalt tilsyn, og hvordan skoleledere håndterer lovverket lokalt i skolen.

Jorunn Møller. Foto: UiO

– Dette handler om elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø, retten til spesialundervisning og kravet til skolen om å tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever. Vi har særlig sett på spenningen mellom pedagogikk, jus og politikk. Tre av fire parallelsesjoner på konferansen tar for seg sentrale temaer fra dette prosjeket, sier Møller.

Kontroll av skolens arbeid og fokus på læring

PraDa-prosjektet handler om skolens praksis rundt bruk av elevenes læringsresultater i form av nasjonale prøveresultater og karakterer fra norske kommuner og skoler.

– De siste ti årene har vi fått økt tilgang på ulike typer data og resultater. Det er foreløpig lite kunnskap om hvordan disse resultatene konkret brukes. På konferansen ser vi på hvordan skoleledere og lærere initierer og tar i bruk informasjonen, forteller Skedsmo.

– Bruken av resultatene– også sammen med andre kunnskapskilder – har både noen begrensninger og muligheter i seg med tanke på videre læring og utvikling av skolen.

Ledelse av profesjonsfellesskap og globale trender

Siste halvdel av dagen vil handle om hvordan skoleledere konkret kan lede profesjonsfellesskap og holde fokus på læring, ikke bare for elevene, men også personalet i en hverdag preget av endringer, ikke minst i forhold til nye måter kunnskap skapes og deles på.

– Avslutningsforedraget, «Fra Paris til Pisa», gir et kritisk blikk på globale styringstrender som har satt skoleprestasjoner målt gjennom elevresultater på dagsorden, sier Skedsmo.

 

Publisert 21. sep. 2016 08:55 - Sist endret 21. sep. 2016 08:57