Hvordan er lærerstudentenes digitale dømmekraft?

Forskerne i prosjektet DiCTE ser på lærerstudenters kompetanse i møte med det teknologitette klasserommet.

Gjennom flere datainnsamlinger skal forskerne blant annet følge med på utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse hos studentene på Lektorprogrammet. Bildet viser en gruppediskusjon med digitale verktøy. Illustrasjonsfoto: colourbox.

Gjennom flere datainnsamlinger skal forskerne blant annet følge med på utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse hos studentene på Lektorprogrammet. Illustrasjonsfoto: colourbox.

Ved studiestart høsten 2017 besvarte 261 «ferske» lektorstudenter ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) et nettbasert spørreskjema om bruk av digitale verktøy i undervisning. Det gjorde også studenter ved fire andre lærerutdanningsinstitusjoner i Europa. De er en del av forskningsprosjektet DiCTE - om digital kompetanse i lærerutdanningen.

Digitale arenaer krever dømmekraft

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus leder studien og samarbeider med ILS. I tillegg deltar andre europeiske universitet i Irland, Spania og på Malta. Ved ILS jobber førsteamanuensis Greta Björk Gudmundsdottir, forsker Inger Throndsen og seniorrådgiver Anubha Rohatgi med prosjektet.

Studien har et særlig fokus på digital dømmekraft, forklarer Gudmundsdottir:

– For å kunne ta i bruk teknologi på en måte som fremmer læring og følge med i den raske utviklingen, trengs lærere med profesjonsfaglig digital kompetanse. Digital dømmekraft er en viktig del av en slik kompetanse.

– Det innebærer at læreren har innsikt i lovverk så vel som etiske problemstillinger knyttet til digital dannelse og deltakelse i det digitale demokratiske samfunnet. Dessuten skal læreren bidra til å utvikle elevenes digitale dømmekraft, forståelse og evne til å handle i tråd med dette, sier forskeren.

Hvordan utvikles studentenes ferdigheter?

I forundersøkelsene til DiCTE-prosjektet kom det fram at lærerstudentene som deltok hadde svært varierende ferdigheter i kritisk bruk av digital teknologi. Her ble det utført tre kvantitative undersøkelser blant lærerstudenter på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og kvalitative intervjuer med et utvalg 3. års studenter fra samme utdanningssted.

– Vi ser at fokus på temaet i lærerutdanningen og kompetansen ved praksisplassene i skolen har betydning for studentenes møte med teknologitette klasserom. Derfor er formålet med undersøkelsene vi gjør nå å samle kunnskap om deres evner på området -både når de starter utdanningsløpet og ved avslutningen av det, sier Gudmundsdottir.

Gis midler for videre forskning

Nylig ble forskerne i prosjektet tildelt Erasmus+ midler, noe som betyr at arbeidet kan videreføres og utvides. I arbeidet vil det gjennomføres regelmessige datainnsamlinger:

– Det blir spennende å følge lærerstudenter i det 5-årige Lektorprogrammet og se hvordan deres profesjonsfaglige digitale kompetanse utvikles, sier Gudmundsdottir.

– Målet er å bidra til kunnskap, slik at fremtidige lærere skal kunne kritisk vurdere og ta i bruk IKT i undervisning av elever og i sitt eget livslange læringsforløp.

Publisert 8. nov. 2017 10:59 - Sist endret 8. nov. 2017 11:01