– Flerspråklighet gir muligheter og utfordringer i skolen

Mange lærere er usikre på hvordan de kan jobbe med og bruke elevenes språklige mangfold. Denne uka samles forskere og ansatte innen utdanning fra 14 forskjellige land for å diskutere temaet.

Interessen har vært stor for denne ukas konferanse om flerspråklighet. Her fra posterutstilling om deltakernes ulike fagområder. Foto: Haley De Korne

Interessen har vært stor for denne ukas konferanse om flerspråklighet. Her fra posterutstilling om deltakernes ulike fagområder (Foto: Haley De Korne).

Flerspråklighet er regelen snarere enn unntaket i dagens skole og samfunn.

– Likevel preges mange skoler og andre utdanningsinstitusjoner av enspråklige normer og oppfatninger, sier førsteamanuensis Joke Dewilde ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).

 – Da kan elevene fort få et inntrykk av at det kun er norsk språk og kultur som gir status, og at særlig nyere minoritetsspråk ikke er verdifulle i læring.

Elevenes språklige bakgrunn er en ressurs

Dewilde forteller at mange lærere er usikre på hvordan de kan utnytte mulighetene og møte utfordringene som ligger i elevenes språklige mangfold. Denne uka samles forskere og skolefolk på konferansen «Flerspråklighet og utdanning» ved UiO. Initiativtakerne er Haley De Korne og Judith Purkarthofer ved Senter for flerspråklighet (MultiLing), og Ingrid Rodrick Beiler og Joke Dewilde ved ILS.

– Det er viktig å skape internasjonale møteplasser for både forskere og ansatte i skolen for å reflektere rundt flerspråklighet i utdanning, sier Dewilde.

I Norge har temaet tradisjonelt vært et anliggende for norskfaget, og potensialet i elevenes språklige erfaringer og kompetanser har ikke vært utnyttet, ifølge forskeren:

– Tidligere har det i hovedsak vært fokus på nyankomne elevers utfordringer og behov knyttet til det å lære norsk. Men de siste tiårene har det vært en dreining mot å prøve å forstå det sammensatte i flerspråklighet, og ikke se atskilt på språkene elevene må forholde seg til.

– En elev fra et somalitalende hjem har kanskje aldri lært å lese og skrive på somali, men kan ha fått sin første skolegang i en flyktningleir i Jemen på arabisk. Når denne eleven kommer til Norge, da er både somali og arabisk ressurser som kan brukes i innlæring av norsk og andre språk, og ikke kun somali, som man tradisjonelt skulle tro. Det er viktig at lærere tar utgangspunkt i elevenes språklige ressurser og bygger videre på disse, sier Dewilde.

Stipendiat Ingrid Rodrick Beiler (t.v.) sammen med keynote Nancy Hornberger (Foto: Haley De Korne).

Stor interesse for flerspråklighet

På konferansen presenteres ny kunnskap om temaer som hvordan vi kan forstå flerspråklighet, ulike måter å undervise på og lærerstudenters oppfatninger av muligheter i det flerspråklige klasserommet. 

Arrangementet har møtt stor interesse, og deltakere fra i alt 14 forskjellige land har meldt seg på. Det bekrefter behovet og engasjement, mener arrangørene:

– De senere årene har forskere og lærere fra alle fag vist en økende interesse. Det ser man for eksempel i fornyingen av språkfagene i norsk skole, der flerspråklighet er blitt et sentralt og prioritert område, sier Dewilde.

Konferansen gir viktige bidrag på feltet

Hovedforedragsholderne ved åpningen var Professor Nancy Hornberger fra University of Pennsylvania og Professor Hilde Sollid fra UiT Norges Arktiske Universitet.

Hornberger la fram sitt rammeverk for forskning på flerspråklig lesing og skriving. Hun fortalte om hvordan rammeverket har utviklet seg fra forskning på 1980-tallet på to skoler i Philadelphia preget av språklig mangfold. I dag omfatter rammeverket også forskning på flerspråklig lesing og skriving i internasjonale sammenhenger.

– Et av Hornbergers viktige bidrag er å framheve muligheter for å bruke dette blant annet til undervisning av og forskning på andrespråk og urfolksspråk, forklarer stipendiat Ingrid Rodrick Beiler.

– Modellen hjelper oss å forstå de mange faktorer som kan påvirke utviklingen av flerspråklige lese- og skriveferdigheter, blant annet statusen til ulike språk i samfunnet.

Sollids foredrag pekte på utfordringer de samiske språkene møter i det norske skolesystemet etter en lang periode med assimilering. Hun trakk særlig fram utfordringen med å inkludere samisk språkopplæring på meningsfulle måter for både norsk- og samiskspråklige elever.

– Sollid utfordrer forståelsen av medborgerskap forankret i et homogent samfunn. I stedet  ønsker hun seg en forståelse som også rommer mangfold og flerspråklighet, sier Beiler.

Utover fellesforedragene, har konferansen parallelle sesjoner med innlegg og forskningsplakater fra forskere, lærere og studenter på engelsk og skandinaviske språk.

– Vi håper at deltakerne utveksler ideer og erfaringer med andre interesserte utover landegrensene, og at vi på denne måte sammen bidrar til å bringe feltet flerspråklighet i utdanning framover, avslutter Dewilde.

Publisert 8. mai 2018 11:13 - Sist endret 8. mai 2018 12:54