Linguapodden: Fra forskning til klasserommet!
VG: Halvparten av rektorene som ble dybdeintervjuet, sluttet. Flere og langvarige mobbesaker var en hovedårsak.
Utdanningsnytt: Etter innføringen av kunnskapsløftet har utforskende arbeidsmåter blitt en viktig del av både engelsk- og norskfaget. Men i et utvalg observerte klasserom viser det seg at de to fagene har ulike innfallsvinkler når det gjelder utforskingens tema og arbeidsmåter.
Dagsavisen: – Er dette her en praktisk løsning som endrer noe, eller er det en politisk markering? spør professor.
Tv2: Fri bruk av kunstig intelligens (KI) er som å gi elevene anabole steroider, advarer utdanningsforsker.
Forskning.no: – Viktig at skjermbruk i skolen ikke fortrenger lesing på papir, skriver skjermbrukutvalget i sitt første notat til regjeringen.
Vidensenteret:I en tid, hvor nogle politikere nærmest kappes om at bandlyse skærme i både skole og dagtilbud, tillader en gruppe skandinaviske fagfolk sig at anlægge en anden vinkel.
Utdanningsnytt: Professor Eyvind Elstad etterlyser klarere retningslinjer om ChatGPT i skolen.
Utdanningsnytt.no: Et nytt pilotprosjekt vil forebygge stemmevansker hos framtidens lærere. Lektorstudent Magnus Røed (24) vil helst ha enda mer opplæring.
Morgenbladet: Førsteamanuensis Nora Mathé knuser myter om skole og utdanning og bruker EDUCATE som et eksempel på hva skoleforskning kan handle om.
Forskning.no: Hva trer fram, og hva havner i skyggen?
Utforsk: Professor Marte Blikstad-Balas, Arbeiderpartiets Hoda Imad og lektor Øyvind Gilleberg Stensli til debatt med Jesper Havrevold.
IKT Norge: Det er ikke skjermene i seg selv, men bruken av dem, som avgjør om de gjør skolehverdagen bedre eller ikke.
SL-podden «fra grasrota til Youngstorget»: Hva er egentlig læringsanalyse? Hvorfor bør Skole-Norge bry seg, og hvordan kan du si din mening?
Utdanningsnytt: Debatt: I over fem år har lærere, skoleledere og skoleeiere bestemt hvordan de vil utvikle skolen. Nå er det på tide at vi involverer den profesjonelle læreren som medforsker for å styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget slik at det oppleves mer relevant. For å få til det er det behov for et nytt forskningsprogram.
Apollon: Klima- og naturkrisen utfordrer skolen. Elever må lære på nye måter og på nye steder. I Fredrikstad har de bygd en katedral av plastsøppel. Det gir håp om at en annen verden er mulig.
Forskning.no: – Det betyr at de opplever klasserommet som et trygt sted å være, mener forsker.
Forskning.no: – Vi må slutte å demonisere skjermer, sier forsker.
Utdanningsnytt: – Det er ikke nok å si «bra» eller «fortsett sånn». Tilbakemeldingene bør være mer konkrete, sier forsker Kirsti Klette.
Forskning.no: Skjermene i barneskolen bekymrer foreldre og politikere. Både i Norge og Sverige bevilges det nå mer offentlige midler til trykte læremidler. Er dette forskningsbaserte beslutninger? Hva vet vi egentlig om balansen mellom papir og skjerm i norske klasserom?
Morgenbladet: I motsetning til hva man kan få inntrykk av etter å ha lest om Utdanningsdirektoratets frie diktning til eksamen i engelsk, ser vi at litterære tekster faktisk har god plass i både norsk- og engelskundervisningen.
PROSA: Det finst framleis skular med plakatar i gangane: «Her snakker vi kun norsk.» Men noko kan vere i ferd med å skje.
NRK: Da skolene stengte ned under pandemien var det mange elever som opplevde ensomhet, lærevansker og dårligere psykisk helse. Nå har forskere undersøkt hvordan det går med ungdommene og resultatet overrasker.
Foreldrerådet: Professor Øystein Gilje er gjest i podkast for å snakke om brennaktuelt tema.
Vestfold og Telemark fylkeskommune: Med ny forskning disputerte Anne Gry Fadum Carlsen med den første offentlige sektor-doktorgrad i VTFK.