Astrid Roe

• Tengberg, Michael; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2022). Missed opportunities of text-based instruction: What characterizes learning of interpretation if strategies are not taught and students not challenged? Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 115. doi: 10.1016/j.tate.2022.103698. Fulltekst i vitenarkiv
• Dalland, Cecilie Pedersen; Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2022). Hjemmeskole under korona: individuelle oppgaver og høye krav til selvregulert læring . Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 4(106), s. 316–330. doi: 10.18261/npt.106.4.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra 12. mars til 15. mai 2020 stengte den norske regjeringen alle grunnskolene i landet for å begrense spredningen av COVID19. Aldri før har så mange elever fått hjemmeundervisning. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse med foresatte (N=4642) fra hele landet med barn i grunnskolen, der vi kartlegger deres opplevelse av hjemmeskoletilbudet. Ikke overraskende er det stor variasjon i hvordan hjemmeskole ble gjennomført, og det er også store forskjeller i hvordan de foresatte opplevde denne perioden med nedstenging. Et viktig funn fra studien er at hjemmeskole i stor grad innebar at elevene jobbet individuelt med oppgaver etter en arbeidsplan, noe som forutsetter at elevene enten har høy grad av selvregulering eller svært involverte foresatte. De sosiale mulighetene som digital teknologi muliggjør, ble i liten grad benyttet.

• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2021). Observational Scores as Predictors for Student Achievement Gains. I Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (Red.), Ways of Analyzing Teaching Quality.Potentials and Pitfalls. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-04506-1. s. 174–203. doi: doi.org/10.18261/9788215045054-2021-06.
• Dalland, Cecilie Pedersen; White, Mark Christopher; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2021). Individualised home schooling – at odds with the equity ambitions in the Nordic model of education? Education In The North. ISSN 0424-5512. 28(3), s. 204–221. doi: 10.26203/9dvz-5f97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Within the Norwegian education system, equity, equal opportunities and education for all are fundamental principles, regardless of one’s socioeconomic background and academic achievement. In this article, we discuss how these ideals of equity for all students were challenged during the period of home-schooling that took place amid the Covid19 pandemic in the spring of 2020. The analysis draws on data from an anonymous, national digital survey for parents/caretakers with children in Norwegian elementary and secondary schools in grades 1 to 10 (N = 4,642). To describe typical teaching during home-schooling, the survey consists of both closed and open-ended questions. Overall, our findings show that parents had different experiences of home-schooling due to their levels of education, their work situations and the students’ access to equipment. The most important factors for ensuring equity during this period of home-schooling were providing the students with access to relevant equipment and support at home with regard to completing their schoolwork.

• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti; Roe, Astrid & Dalland, Cecilie Pedersen (2021). Homeschooling in Norway During the Pandemic-Digital Learning with Unequal Access to Qualified Help at Home and Unequal Learning Opportunities Provided by the School. I Reimers, Fernando (Red.), Primary and Secondary Education During Covid-19. Springer. ISSN 978-3-030-81500-4. s. 177–201. doi: 10.1007/978-3-030-81500-4_7.
• Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2021). Hva skjer med lese- og skriveopplæringen når elevenes undervisning digitaliseres helt? . Viden om Literacy. ISSN 2246-6517. s. 59–67. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid; Blikstad-Balas, Marte & Dalland, Cecilie Pedersen (2021). The Impact of COVID-19 and Homeschooling on Students' Engagement With Physical Activity. Frontiers in Sports and Active Living. ISSN 2624-9367. 2, s. 1–13. doi: 10.3389/fspor.2020.589227. Fulltekst i vitenarkiv
• Buchholtz, Nils; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2020). Students’ ratings of instructional quality and achievement in mathematics. I Siller, Hans-Stefan; Weigel, Wolfgang & Wörler, Jan Franz (Red.), Beiträge zum Mathematikunterricht 2020 auf der 54. Jahrestagung der Gesellschaft für Didaktik der Mathematik. WTM-Verlag. ISSN 978-3-95987-139-6.
• Frønes, Tove Stjern & Roe, Astrid (2020). Kapittel 8. Hva skjer i norsktimene? Elevers oppfatning av norskundervisningen på skolen. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 196–221. doi: 10.18261/9788215040066-2020-08. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid (2020). Kapittel 5. Elevenes lesevaner og holdninger til lesing. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 107–134. doi: 10.18261/9788215040066-2020-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Frønes, Tove Stjern; Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2020). Kapittel 2. Lesing i PISA 2000–2018: Norske elevers lesekompetanse i et internasjonalt perspektiv. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 21–45. doi: 10.18261/9788215040066-2020-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Hertzberg, Frøydis & Roe, Astrid (2019). Skriving i fagene i norsk skole - en vandring mellom top down og bottom up. I Höglund, Heidi; Jusslin, Sofia; Ståhl, Matilda & Westerlund, Anders (Red.), Genom texter och vârldar. Svenska och litteratur med didaktisk inriktning - festskrift till Ria Heilä-Ylikallio. Åbo Akademis Förlag. ISSN 978-951-765-926-0. s. 103–121.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte; Luoto, Jennifer Maria; Tanner, Marie; Tengberg, Michael & Slotte, Anna [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Justice through participation: student engagement in Nordic classrooms. Education Inquiry. ISSN 2000-4508. 9(1), s. 57–77. doi: 10.1080/20004508.2018.1428036. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we approach large questions regarding justice and equality in the Nordic classrooms. A substantial body of previous research emphasises the importance of student engagement in teaching and learning. Drawing on video data from Norway, Sweden and Finland, we focus on whole-class teaching, i.e. situations in which the teacher addresses the class from the front of the classroom, to investigate justice trough participation. We have approached our topic through two concerns: student participation in classroom discourse and student engagement as providing access to content. Our findings seem to pose some serious challenges for the Nordic welfare society vision of classrooms as core societal hubs for justice and equality. While whole-class teaching is one of the primary tools available for attempting to achieve justice and equality for all, this interaction format seems to contain inherent constraints that do not support equitable student engagement. Further, the way the Nordic classrooms have responded so far to the massive digitisation in their societies seems to pose serious questions rather than provide comforting answers.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2018). To What Extent and How Are Reading Comprehension Strategies Part of Language Arts Instruction? A Study of Lower Secondary Classrooms. Reading Research Quarterly. ISSN 0034-0553. doi: 10.1002/rrq.231.
• Tengberg, Michael; Roe, Astrid & Skar, Gustaf Bernhard Uno (2018). Interrater reliability of constructed response items in standardized tests of reading. Nordic Studies in Education. ISSN 1891-5914. 38(2), s. 118–137. doi: 10.18261/issn.1891-5949-2018-02-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Roe, Astrid & Klette, Kirsti (2018). Opportunities to Write: An Exploration of Student Writing During Language Arts Lessons in Norwegian Lower Secondary Classrooms. Written Communication: an international quarterly of research, theory, and application. ISSN 0741-0883. 35(2), s. 119–154. doi: 10.1177/0741088317751123. Fulltekst i vitenarkiv
• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Roe, Astrid (2018). Investigating teachers’ and school principals’ enactments of national testing policies: A Norwegian study . Journal of Educational Administration. ISSN 0957-8234. 56(3), s. 332–349. doi: 10.1108/JEA-04-2017-0035. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). Interplay of Texts in Different Modalities. Nordic Journal of Literacy Research. ISSN 2464-1596. 3, s. 6–11. doi: 10.23865/njlr.v3.690. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Jensen, Ragnhild Engdal (2017). Hva kjennetegner de svakeste elevenes lesekompetanse, lesevaner og strategikunnskap når de går ut av grunnskolen? Nordic Journal of Literacy Research. ISSN 2464-1596. 3(2). doi: 10.23865/njlr.v3.882. Fulltekst i vitenarkiv
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Linking instruction and student achievement : research design for a new generation of classroom studies. Acta Didactica Norge. ISSN 1504-9922. 11(3). doi: 10.5617/adno.4729. Fulltekst i vitenarkiv
• Hertzberg, Frøydis & Roe, Astrid (2015). Writing in the content areas: a Norwegian case study. Reading and writing. ISSN 0922-4777. 29(3), s. 555–576. doi: 10.1007/s11145-015-9607-7.
• Roe, Astrid (2015). Students’ Perspectives on Reading Instruction and Reading Engagement, Teaching and Learning in Lower Secondary Schools in the Era of PISA and TIMSS. Springer Publishing Company. ISSN 978-3-319-17301-6. s. 85–97. doi: 10.1007/978-3-319-17302-3_6.
• Roe, Astrid & Helstad, Kristin (2014). Den andre skriveopplæringen i Norge - om prosesskriving og skriving i og på tvers av fag. I Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (Red.), Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-784-8. s. 171–193.
• Roe, Astrid & Kjærnsli, Marit (2013). Resultater fra skolespørreskjemaet. I Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02323-6. s. 237–259.
• Roe, Astrid (2013). Lesing. I Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02323-6. s. 237–260.
• Roe, Astrid (2013). Norske gutters resultater på nasjonale og internasjonale leseprøver. I Kverndokken, Kåre (Red.), Gutter og lesing. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-1432-7. s. 13–33.
• Roe, Astrid & Vagle, Wenche (2012). Kjønnsforskjeller i lesing - et dybdedykk i resultatene fra nasjonale prøver på åttende trinn fra 2007 til 2011. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. s. 425–440.
• Frønes, Tove Stjern; Roe, Astrid & Vagle, Wenche (2012). Nasjonale prøver i lesing - utvikling, resultater og bruk. I Hopfenbeck, Therese Nerheim; Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Kvalitet i norsk skole: Internasjonale og nasjonale undersøkelser av læringsutbytte og undervisning. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02004-4. s. 135–153. Vis sammendrag

  Siden de første PISA-resultatene i 2001 er det gjennomført mange studier av læringsutbytte og undervisning i den norske skolen. Hvilken betydning har disse undersøkelsene hatt? Forfatterne tar utgangspunkt i flere studier med fokus på læringsutbytte og undervisning. De komparative undersøkelsene PISA og TIMSS er sentrale i flere av kapitlene. I tillegg er det flere bidrag fra andre studier, inkludert studier som har sett nærmere på hva som faktisk skjer i norske klasserom. Forfatterne drøfter hvilken kunnskap disse studiene har gitt om skolen. Leseren får også en bakgrunnsforståelse for utviklingen i norsk skole, særlig med tanke på de store internasjonale undersøkelsene. Det underliggende temaet, som er kvalitet i skolen, samt hvordan denne måles og observeres, blir grundig belyst av forskere fra ulike forskningsfelt. Boka dekker fagdidaktiske bidrag fra lesing, naturfag, matematikk og engelsk samt bidrag som drøfter vurdering, testmotivasjon og læringsstrategier, temaer som er omtalt i Kunnskapsløftet som egne satsingsfelt. Boka er skrevet for forskere innen skoleforskning, men den er også godt egnet for studenter og lærere. Redaktørene er: Førsteamanuensis Therese Nerheim Hopfenbeck, førsteamanuensis Marit Kjærnsli og forsker Rolf Vegar Olsen, alle ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere i denne boka er: Siv Flæsen Almendingen, Bjørnar Alseth, Carl Angell, Ole Kristian Bergem, Erling Lars Dale, Hanna Eklöf, Tove Frønes, Liv Sissel Grønmo, Jan-Eric Gustafsson, Peder Haug, Glenn Ole Hellekjær, Therese Nerheim Hopfenbeck, Marit Kjærnsli, Tom Klepaker, Kirsti Klette, Bodil Kleve, Svein Lie, Lars Monsen, Guri A. Nortvedt, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Svein Sjøberg, Guri Skedsmo, Inger Throndsen, Are Turmo, Johannes Tveita, Wenche Vagle og Marianne Ødegaard

• Roe, Astrid (2012). Ungdom og lesing - hva forteller nasjonale og internasjonale leseprøver? I Bjorvand, Agnes Margrethe & Tønnessen, Elise Seip (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Universitetsforlaget. ISSN 9788215020488. s. 103–131.
• Roe, Astrid & Taube, Karin (2012). "To read or not to read - that is the question" Reading engagement and reading habits in a gender perspective. I Egelund, Niels (Red.), Northern Lights on PISA 2009 - focus on reading. Nordisk ministerråd. ISSN 978-92-893-2304-8. s. 45–74.
• Kjærnsli, Marit; Olsen, Rolf Vegar & Roe, Astrid (2010). Hva betyr PISA for norsk skole? I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01735-8. s. 237–244.
• Hopfenbeck, Therese Nerheim & Roe, Astrid (2010). Lese- og læringsstrategier. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01735-8. s. 118–137.
• Roe, Astrid (2010). Elevenes engasjement i lesing. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01735-8. s. 94–117.
• Roe, Astrid & Vagle, Wenche (2010). Resultater i lesing. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01735-8. s. 59–92.
• Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2010). PISA 2009 - sentrale funn. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01735-8. s. 13–30.
• Roe, Astrid (2010). Norske elevers lesing av fagtekster i PISA i et nordisk perspektiv. I Skjelbred, Dagrun & Aamotsbakken, Bente (Red.), Faglig lesing i skole og barnehage. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-591-2. s. 27–42.
• Frønes, Tove Stjern & Roe, Astrid (2010). Sakprosalesing i skolen. I Kalleberg, Kirsten & Kleiveland, Astrid (Red.), Sakprosa i skolen. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-0921-7. s. 71–89.
• Roe, Astrid (2010). Nasjonale leseprøver – hva de måler og hvordan resultatene kan brukes. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 41–47.
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2010). Språklige minoriteters prestasjoner i naturfag og lesing i PISA 2000 og 2006 : en nordisk sammenlikning. Nordand : nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 5(1), s. 69–89.
• Roe, Astrid & Lie, Svein (2009). Nasjonale leseprøver i et didaktisk og testteoretisk perspektiv. I Dobson, Stephen; Eggen, Astrid Birgitte & Smith, Kari (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis : nye perspektiver på elev- og læringsvurdering. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-39173-4. s. 145–165.

Se alle arbeider i Cristin

• Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2020). Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget. ISBN 9788215033068. 221 s.
• Roe, Astrid; Ryen, Jostein Andresen & Weyergang, Cecilie (2018). God leseopplæring med nasjonale prøver. Om elevers leseutfordringer I et mangfold av tekster. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02905-4. 206 s.
• Klette, Kirsti; Bergem, Ole Kristian & Roe, Astrid (2015). Teaching and Learning in Lower Secondary Schools in the Era of PISA and TIMSS. Springer Publishing Company. ISBN 978-3-319-17301-6. 195 s.
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2014). Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag. ISBN 978-82-7099-784-8. 471 s.
• Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2010). På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01735-8. 274 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Blikstad-Balas, Marte; Anmarkrud, Øistein; Frønes, Tove Stjern; Roe, Astrid; Støle, Hildegunn & Mangen, Anne (2023). «For lettvint av Søby» . Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Blikstad-Balas, Marte; Anmarkrud, Øistein; Frønes, Tove Stjern; Roe, Astrid & Støle, Hildegunn (2023). «For lettvint av Søby» . Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Klette, Kirsti; White, Mark; Roe, Astrid; Blikstad-Balas, Marte & Tengberg, Michael (2023). Observation manuals as lenses into classroom teaching – towards a common language of instruction? European Association for Research on Learning and Instruction .
• Mangen, Anne; Blikstad-Balas, Marte; Anmarkrud, Øistein; Støle, Hildegunn; Frønes, Tove & Roe, Astrid (2023). For lettvint av Søby. Vi deler "aktivistiske" foreldres bekymring, med god vitenskapelig belegg. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Dalland, Cecilie; Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2020). De minste elevene hadde minst kontakt med lærerne i tiden med hjemmeskole. [Internett]. Forskning.no.
• Dalland, Cecilie; Blikstad-Balas, Marte; Roe, Astrid & Klette, Kirsti (2020). Noen snakket med læreren en gang i løpet av flere uker. [Avis]. Aftenposten.
• Roe, Astrid; Balas, Marte Blikstad & Tengberg, Michael (2019). Student perceptions as an indicator of teaching quality in Finnish, Norwegian and Swedish lower secondary classrooms .
• Roe, Astrid & Gunnulfsen, Ann Elisabeth (2019). Skolers bruk av resultater på nasjonale prøver. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 2019(3), s. 32–37.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2019). Observation manuals as lenses into classroom teaching and learning – towards a common language when studying classroom instruction? .
• Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2019). Conceptualization and level of analyses matter: Using the PLATO manual when analyzing teaching quality.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2019). LISA Nordic Study: Analyzing teaching quality by combining observational and survey data.
• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Roe, Astrid (2018). How do teachers use national test results? Exploring testing policies, teacher practice and principals’ facilitation .
• Jensen, Linn Victoria Mørck; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2018). Hvor ble det av sjangrene? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 18–23.
• Roe, Astrid (2017). Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse. Presentasjon av LISA-prosjektet og noen foreløpige resultater .
• Roe, Astrid; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2017). Assessment of Instructional Quality Across Cultures, Quantitative and Qualitative Studies. New Approaches and Findings: Using classroom videos and student surveys to measuring teaching quality.
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). What opportunities do students have to engage in writing during their language arts lessons?
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2017). Student surveys as measures of instructional quality.
• Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Using classroom videos and student surveys to measure teaching practice.
• Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2017). Hvor ofte får elevene anledning til å skrive i norsktimene på ungdomskolen – og hva skriver de? Vis sammendrag

  En rekke studier og metaanalyser understreker betydningen av å gi elevene anledning til å bruke tid på skriving for å utvikle seg som skrivere. Det fremheves som avgjørende at elever får anledning til å skrive mer enn korte notater og på korte oppgaver. Likevel har vi begrenset kunnskap om hvor ofte elevene faktisk har mulighet til å skrive mer enn sporadiske notater på skolen, og hva de så bruker disse mulighetene til. Med unntak av SKRIV-prosjektet er det få som har undersøkt systematisk hvordan skriving faktisk blir lagt til rette for i vanlig undervisning på ungdomstrinnet. Med empiriske data fra prosjektet Linking Instruction and Student Achievment (LISA, ledet av professor Kirsti Klette), undersøker vi i hvilken grad elever på åttende trinn har anledning til å skrive tekster i 180 videofilmede norsktimer (4 sammenhengende norsktimer fra 48 ulike klasserom ). Samtlige norsktimer har blitt kodet ut i fra muligheten elevene gis til å produsere tekster i undervisningen. Dette springer ut fra sosiokulturelle teorier om læring og skriving, som vektlegger viktigheten av å innlemmes i et skrivefellessskap på skolen, av modellering og samarbeid. I presentasjonen vil vi vise med eksempler hvordan det med en 4-punkt skala skilles mellom følgende fire nivåer: 1. undervisning der det ikke er noe rom for produksjon av tekst eller tekstproduksjonen bare består av ren avskrift 2. undervisning der det er begrensede muligheter til å skrive, for eksempel ved at elevene svarer på korte spørsmål eller gjør korte førskrivingsaktiviteter 3. undervisning der det gis noen konkrete anledninger til å skrive sammenhengende teks innenfor en gitt ramme, for eksempel et formål eller en sjanger 4. undervisning der det gis noen konkrete anledninger til å skrive sammenhengende teks innenfor en gitt ramme, for eksempel et formål eller en sjanger [Kodene er hentet fra Pam Grossmans observasjonsmanual The Protocol for Language Arts Teaching Observation, noe jeg kommer nærmere inn på i selve presentasjonen Et hovedfunn er at elevene i liten grad får anledning til å skrive sammenhengende tekst i norsktimene. I tråd med tidligere forskning er det mye fragmenterte skriveaktiviteter, og 70% av all undervisningen er kodet til nivå 1, hvilket innebærer at elevene ikke produserer tekst i disse timene. På nivå 2 (15%) skriver elevene ofte korte, usammenhengende svar på oppgaver. Analysene av disse oppgavene viser at de ofte har uklar overføringsverdi. 15% av undervisningen er identifisert som kode 3 eller 4, hvilket innebærer at elevene jobber med å skrive sammenhengende tekster med noen eksplisitte krav knyttet til skrivemåte. Næranalysene av disse timene med mye skriving, viser at lærerne har et eksplisitt fokus på sjangerkrav og formål. De bruker mye tid på å veilede enkeltelever og kommer med konkrete råd om tekstens innhold og utforming. Når det faktisk undervises i skriving og vies tid til det, er kvaliteten på dette arbeidet høy. Eksempler på slike «best practice» -tilfeller vil bli fremhevet i presentasjonen. Denne forskningen har stor didaktisk relevans, fordi den både avdekker hvor lite elevene skriver i norsktimene – og fordi materialet inneholder flere forbilledlige eksempler på god skriveopplæring.

• Roe, Astrid (2016). Lesing og skriving på ungdomstrinnet: et forskningsperspektiv Lesing og skriving på ungdomstrinnet: et forskningsperspektiv.
• Roe, Astrid & Hertzberg, Frøydis (2016). Fra FoU-arbeid til vitenskapelig publisering. Et case knyttet til feltet Skriving i fagene.
• Roe, Astrid (2016). Kvalitative og kvantitative studier av leseopplæring og lesekompetanse.
• Bakken, Jonas; Andersson-Bakken, Emilia Ingegerd; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2016). Students Contributions in Whole-Class Teaching.
• Tengberg, Michael; Roe, Astrid & Skar, Gustaf Bernhard Uno (2016). Interrater Reliability of Constructed Response Items in Standardized Tests of Reading.
• Blikstad-Balas, Marte; Klette, Kirsti & Roe, Astrid (2015). Å koble elevprestasjoner og undervisning. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 1(1), s. 65–67.
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2014). Frøydis Hertzberg - alle tiders norskdidaktiker. I Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (Red.), Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-784-8. s. 9–22.
• Roe, Astrid (2013). Gutters leseresultater i nasjonale og internasjonale undersøkelser.
• Roe, Astrid (2012). Nasjonale prøver i lesing.
• Roe, Astrid (2012). To read or not to read - gender differences in reading.
• Roe, Astrid (2012). Jenter og gutters utfordringer som lesere. Hva forteller PISA og nasjonale prøver?
• Roe, Astrid (2012). Students' online reading activities in a gender perspective.
• Roe, Astrid (2011). What has Norway done to improve students' reading skills?
• Roe, Astrid (2011). Udvikling af børns læsning – i alle fag! Læsedidaktik - efter den første læseundervisning.
• Roe, Astrid & Hvistendahl, Rita Elisabeth (2011). Multilingualism in upper secondary school in Oslo.
• Roe, Astrid & Hvistendahl, Rita Elisabeth (2011). Flerspråklighet i Osloskolen.
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2011). Scandinavian Minority Studnets' Literacy Achievement in PISA 2009.
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2011). Lesing på andrespråket - hva forteller PISA 2009?
• Roe, Astrid & Frønes, Tove Stjern (2011). Lesing i PISA.
• Roe, Astrid (2011). PISA, gutter og lesing og foreldreengasjement.
• Roe, Astrid (2011). Lesing - en grunnleggende ferdighet.
• Roe, Astrid (2011). Om arbeid med lesestrategier i alle fag.
• Hvistendahl, Rita Elisabeth & Roe, Astrid (2010). Lesevaner og bruk av IKT blant elever fra språklige minoriteter i PISA 2000-2006.
• Roe, Astrid (2010). From PISA to Practice.
• Roe, Astrid (2010). Lesing - en grunnleggende ferdighet gjennom hele skoleløpet.
• Roe, Astrid (2010). Kjønnsforskjeller i lesing blant barn og unge.
• Roe, Astrid (2010). Leser gutter dårligere enn jenter , elle er de bare mindre engasjert?
• Roe, Astrid & Kjærnsli, Marit (2009). Om å løpe fra sitt ansvar. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 91–92.
• Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2009). PISA-debatten. Kommentarer til spørreundersøkelsen om PISA-resultatene. Bedre Skole. ISSN 0802-183X.
• Brevik, Lisbeth M.; Gudmundsdottir, Greta Björk; Aashamar, Peter Nicolai; Barreng, Rebecca Linnéa Söderström; Dodou, Katherina & Doetjes, Gerard [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2024). Å jobbe utforskende på vg1 og vg2. Den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart. Rapport 3 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-69249.
• Carlbaum, Sara; Hanberger, Anders; Andersson, Eva; Roe, Astrid; Tengberg, Michael & Kärnebro, Katarina (2020). Utvärdering av Läslyftet Slutrapport från den nationella utvärderingen av Läslyftets genomförande och effekter i olika skolformer. Umeå Centre for Evaluation Research. ISSN 978-91-7855-150-7.
• Roe, Astrid & Tengberg, Michael (2017). Utvärdering av Läslyftet Delrapport 3: 14 nya moduler . Umeå Centre for Evaluation Research. ISSN 978-91-7601-775-3.
• Roe, Astrid & Tengberg, Michael (2016). Utvärdering av Läslyftet Delrapport 1: De första 13 modulerna . Umeå Centre for Evaluation Research, Umeå University. ISSN 978-91-7601-563-6.
• Olsen, Rolf Vegar; Hopfenbeck, Therese N.; Lillejord, Sølvi & Roe, Astrid (2012). Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Synteserapport fra evalueringen av Kunnskapsløftet. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-90904-98-7. 2012(1).
• Roe, Astrid & Jetne, Øystein (2011). Rapport basert på resultatene fra Oslo-prøven i norsk på Vg1, 2011. Utdanningsetaten i Oslo.
• Vagle, Wenche & Roe, Astrid (2011). Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2010Rapport basert på populasjonsdata. Utdanningsdirektoratet.

Se alle arbeider i Cristin