Ofte stilte spørsmål om semesteroppgaven

Lengde på besvarelse

Spørsmål: Hvis det står at besvarelsen skal være 3000–4000 ord, kan jeg skrive mer eller mindre enn dette? Finnes det et slingringsmonn på 10 eller 15% ut over dette?

Svar: Nei. Du skal skrive minimum 3000 og maksimum 4000 ord.

Spørsmål: Skal litteraturhenvisninger telles med i antall ord i besvarelsen?

Svar: Litteraturhenvisninger (navn, årstall og sidetall) i selve teksten tas med i ordtellingen. Den avsluttende litteraturlisten tas ikke med i ordtellingen.

Spørsmål: Kan jeg lime inn tekst som bilder for å unngå at det teller med i antall ord i besvarelsen?

Svar: Du kan bruke bilder for å illustrere besvarelsen, men ikke som en strategi for å unngå at du overskrider maks antall ord som er satt for besvarelsen. Et eksempel på en illustrasjon kan være et bilde av en elevtekst. Slike illustrasjoner er tillatt. Det er ikke tillatt å erstatte deler av selve besvarelsen, for eksempel sitater eller enkeltavsnitt, med tekstbilder. 

Spørsmål: Hvilke konsekvenser får det hvis jeg har skrevet for kort eller for langt?

Svar: Hvis besvarelsen ikke oppfyller kravene til formalia, vil det tas med i helhetsvurderingen. Hvilke konsekvenser det får for karakteren, kommer an på hvor stort bruddet på formaliakravene er, og andre styrker og svakheter ved besvarelsen.

Kildehenvisninger

Spørsmål: Kan jeg referere til forelesninger og andre muntlige kilder i eksamensbesvarelsen? Hvordan gjør jeg i så fall det?

Svar: Ja, hvis du ikke har noen pensumtekster som dekker det samme faglige innholdet, kan du henvise til forelesninger. Når du refererer, skal du følge retningslinjene i siste versjon av APA for henvisning til forelesninger og andre muntlige kilder. Se konkrete eksempler her:

Spørsmål: Hvordan refererer jeg til læreplaner, lover, NOU-er osv.?

Svar: Følg retningslinjene for siste versjon av APA. Se konkrete eksempler her:

Spørsmål: Må jeg oppgi sidetallet når jeg henviser til en kilde i løpende tekst?

Svar: Du skal følge retningslinjene til siste versjon av APA. APA sier at du skal oppgi sidetall når du siterer en kilde direkte: Pettersen skriver at «motivasjon er viktig» (Pettersen, 2013, s. 34).

Når du gjengir en kilde uten å sitere den direkte, anbefaler APA at du oppgir sidetallet der opplysningen er hentet fra, men du må ikke gjøre det. Du kan altså enten skrive: Pettersen (2013) trekker fram betydningen av motivasjon. Eller du kan skrive: Pettersen (2013, s. 34) trekker fram betydningen av motivasjon.

Vitenskapsfagene har ulike tradisjoner for bruk av sidetall når man ikke siterer direkte. For eksempel er det vanlig i språkfag å oppgi sidetall, mens dette er mer uvanlig i samfunnsvitenskap. Du avgjør selv hvilken variant du skal velge.

Men husk at du alltid skal oppgi sidetall ved bruk av direkte sitat.

Spørsmål: Kan jeg referere til litteratur som ikke står på pensum (f.eks. litteratur fra et tidligere emne)?

Svar: Ja, hvis det er relevant for å belyse det du skriver om, kan du gjerne gjøre det. Men husk at du i eksamensbesvarelsen skal vise at du behersker pensumlitteraturen i emnet, så annen faglitteratur bør ikke brukes i stedet for pensum.

Undervisningsopplegg 

Spørsmål: Hva menes med «undervisningsopplegg»? Er det bare en skoletime, eller kan jeg skrive semesteroppgave om opplegg som går over flere dager/uker?

Svar: Det velger du selv. Men hvis du skal skrive om et større opplegg, kan det være lurt å fokusere på en mindre del av det i semesteroppgaven, slik at analysen og drøftingen blir grundig nok.

Spørsmål: Hvor utførlig skal jeg beskrive undervisningsopplegget i selve semesteroppgaven?

Svar: Beskriv bare det som er relevant for din problemstilling. En detaljert plan for undervisningsopplegget skal være vedlegg til oppgaven.

Spørsmål: Jeg har gjennomført et undervisningsopplegg som ikke fungerte så godt. Kan jeg skrive om dette i semesteroppgaven?

Svar: Ja, dette kan være et godt utgangspunkt for en semesteroppgave. Sensor skal ikke vurdere hvor godt selve opplegget er, men hvordan du bruker pedagogisk og fagdidaktisk kunnskap til å analysere og drøfte opplegget.

Spørsmål: Jeg har gjennomført et undervisningsopplegg som fungerte godt. Jeg skal skrive om dette i semesteroppgaven, men får da problemer med å skrive om hvordan opplegget kan videreutvikles. Hva skal jeg gjøre?

Svar: Selv om et undervisningsopplegg fungerte godt, vil det alltid være rom for videreutvikling. Du kan f.eks. diskutere hvordan opplegget kan tilpasses en annen situasjon eller en annen elevgruppe.

Spørsmål: Kan jeg bruke et fiktivt undervisningsopplegg?

Svar: Nei, du skal du ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg du har planlagt, observert eller gjennomført i praksis.

Spørsmål: Jeg har parpraksis og samarbeider med en medstudent om undervisningen. Kan vi skrive semesteroppgave om det samme undervisningsopplegget?

Svar: Ja, det kan dere. Men husk at semesteroppgaven er en individuell eksamen, så dere må skrive hver deres oppgave.

Pensum

Spørsmål: Er det viktig å henvise til flest mulig pensumtekster?

Svar: I vurderingskriteriene står det at man skal trekke inn teori som er relevant for å belyse den problemstillingen man skriver om. Det har ingen hensikt å vise til pensumlitteratur som ikke er relevant.

Spørsmål: Bør jeg ha like mange referanser til pedagogikkpensum som til fagdidaktikkpensum, selv om det er få tekster i den ene disiplinen som er relevante for det jeg skriver om?

Svar: Antallet pensumreferanser er ikke det avgjørende, og det har ingen hensikt å vise til pensumlitteratur som ikke er relevant. Samtidig er det viktig å huske at dette er en integrert eksamen i pedagogikk og fagdidaktikk. Du bør derfor sørge for at din kompetanse i begge fagområder kommer tydelig til uttrykk i besvarelsen, og at besvarelsen ikke blir dominert av det ene fagfeltet.

Spørsmål: Hvor utførlig bør jeg presentere og gjøre rede for den pensumlitteraturen jeg trekker inn?

Svar: Du bør kun presentere så mye som er nødvendig for å underbygge det faglige resonnementet du fører. Det er dine refleksjoner som skal stå i sentrum, ikke gjenfortellinger av pensumtekster. Sentrale fagbegreper før defineres/forklares.

Språk

Spørsmål: Hvilket språk kan jeg skrive eksamensbesvarelsen på?

Svar: Besvarelsen skrives på norsk, alternativt svensk eller dansk. Hvis du avlegger eksamen i engelskdidaktikk, kan du velge å skrive på engelsk.

Spørsmål: Jeg studerer fremmedspråkdidaktikk. Kan jeg skrive eksamensbesvarelsen på dette språket?

Svar: Nei. Dette er en integrert eksamen i pedagogikk og fagdidaktikk, og besvarelsen må skrives på et språk som gjør den mulig å vurdere for sensorer fra begge disipliner.

Gjenbruk av tekst

Spørsmål: Jeg har skrevet om et liknende tema i en annen eksamensbesvarelse. Kan jeg gjenbruke deler av teksten?

Svar: Nei. I henhold til UiOs eksamensreglement er det ikke tillatt å gjenbruke hele eller deler av tidligere innleverte eksamensbesvarelser. Du kan selvsagt skrive om noen av de samme temaene, men du kan ikke gjenbruke tekstpassasjer og formuleringer. Se også UiOs informasjonsside om fusk:

https://www.uio.no/studier/eksamen/fusk/

Vurdering

Spørsmål: Hvordan blir min besvarelse vurdert?

Svar: Se de spesifikke vurderingskriteriene for denne eksamenen.

Publisert 24. mars 2017 15:27 - Sist endret 27. sep. 2023 13:34