Varighet og flyktighet

Ny bok undersøker hvordan sosiale medier endrer hvordan vi jobber med, forstår og deltar i kulturarvsarbeid.

Norsk maritimt museum brukte sosiale medier for å vise og dokumentere arbeidet med å bygge en rekonstruksjon av en av båtene som ble funnet under utgravingene i Bjørvika. Båten Våghals ble sjøsatt i 2011. (Foto: CONTACT)

Sosiale medier er på full fart inn i norsk kulturarv. Hva betyr dette for hva vi forstår som kulturarv og hva gjør dette med hvordan vi tenker om bevaring og praksis i kulturarvsarbeid?

Dokumentasjon og deltakelse

Seniorforsker Dagny Stuedahl har forsket på dette i mange år. Nå bidrar hun i en internasjonal antologi, hvor hun ser på Norsk Maritimt Museum`s bruk av sosiale medier under rekonstruksjonen av en av båtene som  ble funnet i Barcode-utgravingen i Bjørvika i 2009. Artikkelen reflekterer over varighet og flyktighet knyttet til å bruke sosiale medier som redskap for dokumentasjon og som redskap for deltakelse i kulturarvsaktiviteter.

- I Norge har vi store nasjonale satsninger som Digitalt fortalt og Kultur og Naturreise som både lager infrastruktur og bygger kompetanse i digital formidling for kulturarvssektoren, forteller Stuedahl.

- Og innen den frivillige sektoren har lokalhistoriewiki.no og DIS-Norge, slekt og data i flere år aktivt tatt i bruk online-teknologier for å støtte aktiviteter og engasjement knyttet til lokalhistorie, slektshistorie ved å utnytte mulighetene digitale medier gir, fortsetter hun.

I støpegropen

- Bruken av sosiale medier i kulturarvsfeltet er imidlertid på langt nær ferdig utviklet. Livet på sosiale medier kan på mange måter kan sies å være dagens arenaer for folkelig kulturutveksling og kulturskaping. Men det er fortsatt et stykke igjen for at sosiale medier kan tas i bruk på en systematisk og planlagt måte for kulturell læring og deltakelse, mener Stuedahl.

- Når det gjelder dokumentasjon er bruk av sosiale medier et lett medium å bruke, men det er vanskelig å arkivere på en meningsfull måte.

- Men bruk av sosiale medier gir unike muligheter til å åpne dokumentasjonsprosessen opp på en slik måte at flere stemmer kan bidra. Sosiale medier drar opp mange muligheter til deltakelse på helt nye måter.

Ny bok om kulturarv og sosiale medier

I boken Heritage and Social Media har redaktør Elisa Giaccardi samlet tretten artikler fra Europa, USA, Afrika og Australia som blant annet beskriver hvordan sosiale medier integreres i minnearbeid, i kulturarvsengagement knyttet til krisekontekster, deling av lokale kunnskaper om naturarv i landlige områder i Afrika, og hvordan historisk materiale er gjort tilgjengelig med GPS-basert lokalsjonsteknologi i byer. Stuedahls bidrag synliggjør norske praksiser og utfordringer i denne internasjonale sammenhengen.

Stuedahls undersøkelse av Norsk maritims museums bruk av sosiale medier i rekstruksjonen av Bjørvika-båten inngår i et større forskningsprosjekt, CONTACT (Communicating Organizations in Networks of Art and Cultural Heritage Technologies). CONTACT er finansiert over NFRs program for forskning på IKT-basert samhandling.

Les mer

Dagny Stuedahl: Heritage knowledge, social media, and the sustainability of the intangible, i Heritage and Social Media: Understanding heritage in a participatory culture. Red: Elisa Giaccardi, Routledge 2012.

Publisert 19. des. 2012 09:59 - Sist endret 17. juni 2013 15:59