Mer liv og røre på kunstmuseet takk!

Fremtidens kunstmuseer kan skape nye tolkningsarenaer ved å ta i bruk teknologi som støtter sosial og fysisk interaksjon i gallerirommene.

"Fish eye room". Foto: Rolf Steier

«Embodied learning» - et viktig begrep

Rolf Steier har studert meningsskaping i publikums møter med kunst i museer.

Rolf Steier disputerte nylig med avhandlingen "Embodied Meaning Making and the Museum: Bodies, artifacts, and spaces in sociocultural approaches to museum learning and design". Foto: Privat.

- «Embodied learning» er et viktig begrep for meg, sier Steier. - Det dreier seg om læringsprosesser der kropp, bevegelser, gester og manipulasjon av objekter fungerer som læringsforsterkere.  Det finnes mange typer museer som er velegnet for læring gjennom sosial og fysisk aktivitet, men det er forsket lite på hvordan mer interaktivitet vil kunne fungere i kunstmuseene. Kunstmuseer kan på mange måter virke «stille», men de representerer en rik læringsarena. De bærer på viktig kunnskap om kunsthistorie, teknikker, tolkning, og andre temaer som omhandler estetikk og fenomenet kunst.

- I prosjektet innredet vi et interaktivt rom på Nasjonalgalleriet der folk kunne fordype seg i Edvard Munchs kunst på nye måter. Et av målene var å aktivisere og studere særlig ungdom som besøkende. Kuratorene utviklet temaer for aktiviteter. Publikumet kunne utforske Munchs forskjellige uttrykk på et interaktivt bord, ta selfies med Munchs self-portretter, undersøke viktige steder i Munchs liv på et interaktive kart, og lære om vennekretsen til Munchs ved å skrive tweets som hans venner. Vi som forskere kom inn med ekspertise på læring, design og teknologi. Ved å studere forsøksgrupper både i det nye og i de tradisjonelle gallerirommene - det vil si i det interaktive galleriet og i de vanlige museumsrommene - så vi hvordan deltakerne forholdt seg fysisk og sosialt i møtet med kunsten.

Vi er aktive også når vi ser på kunst

- Det vi fant var at mange bruker kroppen og fysiske gester når de ser på kunst. Vi så det både i den tradisjonelle og i den eksperimentelle settingen. Vi identifisert flere måter folk bruker kroppen sin på. Mange lager den samme mimikken som de ser på bildet, både bevisst og ubevisst. Andre bruker hender og fingre til å peke. De tar for eksempel bildene ut i rommet ved å forfølge bildets linjer. Bevegelser rundt et kunstobjekt er vanlig. Høyt, lavt, rundt og rundt. Særlig for grupper er dette et viktig og kreativt aspekt når man skaper mening og felles tolkning. Vi så også at teknologien, for eksempel berøringsbordet, skapte helt nye måter å bevege seg på og sosialt omgås på.

Bevegelse skaper læring og mening

- I forhold til «embodied learning» er funnene viktige. Vi vet at sosialt samspill og bevegelse er essensielle for læringsprosesser og meningsskaping, men at dette ofte blir oversett i forskning på museumslæring. Flere museer har begynt med omvisninger der grupper ikke bare blir dosert om et kunstverk, men de blir også bedt om å være aktive. Velge elementer i et kunstverk og posere for eksempel. Dette er spennende i en gallerikontekst.

- Vi ser også at teknologien fanger interesse hos alle publikumstyper. Basert på vårt samarbeid i forskningsprosjektet har Nasjonalmuseet utviklet pedagogiske opplegg for bruk i museet, men også til Den kulturelle skolesekken. Kobling mellom forskning og praksis er blitt sterk. Museer kan tjene mye på å gå litt dristige veier i forhold til å engasjere publikum.

Av Ulf Grefsgård
Publisert 24. mars 2015 17:46 - Sist endret 29. apr. 2015 13:03