Mer bevisst bruk av læremidler i fremtidens skole?

Den nye stortingsmeldingen–Fag-Fordypning-Forståelse (no. 28, 2015-2016) om grunnopplæringen legger opp til en større bevissthet i valg og bruk av læremidler hos både skoleeiere, skoleledere og lærere.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I de oppsummerende rapportene for forskningsprosjektet Ark&App pekes det på relativt store forskjeller mellom digitale og papirbaserte læremidler i grunnskolen og på videregående skole:

– Det kan virke som om skjermbaserte læremidler på 5. – 7. trinn og i ungdomsskolen er en liten del av en det som fremdeles framstår som papirbasert læremiddelkultur, mens det i den videregående skolen er en blandingskultur der særlig fag som engelsk og samfunnsfag har en stor bruk av digitale ressurser for læring, sier Øystein Gilje, prosjektleder i ARK&APP, inntil nylig forsker ved Institutt for pedagogikk og nå førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo.

Samler funnene

I nærmere tre år har forskere ved Institutt for pedagogikk (IPED) på oppdrag fra Utdanningsdirektoraret arbeidet med å studere læremidler, hvordan de velges og hva som er i bruk gjennom prosjektet ARK&APP. I samarbeid med kolleger fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU)

Sluttrapportene samles i en trykket utgave, men er også alle tilgjengelig på nett. Foto: ARK&APP

har forskerne i prosjektet  fulgt undervisningsforløp i samfunnsfag, engelsk, naturfag og matematikk over flere uker, gjennom systematiske observasjoner og videodata. Resultatet er 12 caserapporter fra fire ulike fag på tre trinn i grunnopplæringen, 5.-7. trinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring. Nå lanseres tre sluttrapporter som samler funnene fra alle casene i tillegg til tre spørreundersøkelser der skoleeiere, skoleledere og lærere har deltatt.

Varierende grad av innflytelse

I analysene av spørreundersøkelsene viser det seg at innkjøp av læremidler avgjøres i stor grad av lærerne i fellesskap innenfor skolenes økonomiske rammer. Grunnskolelærerne opplever mindre grad av innflytelse på dette feltet enn lærere i den videregående skolen. Forskerne ser også en tendens til at innkjøp av digitale læremidler flytter innflytelse mellom ulike nivåer, der skoleeiere vedtar innkjøp av lisenser i større skala innenfor den enkelte kommune og at gruppen med faglærere har mindre innflytelse over slike valg av digitale læremidler.

- Det kan være vanskelig å danne seg et bilde over hvordan skoler i dag velger digitale læremidler, og ikke minst er det stor usikkerhet ved om de digitale løsningene som skolelederne og skoleeierne velger å betale for faktisk blir tatt i bruk av lærerne i hver enkelt klasse, sier Gilje.

Undervisning i endring

Førsteamanuensis Øystein Gilje. Foto: UiO

Basert på observasjoner og flere hundre timer med videodata i de 12 casene har forskerne også sett nærmere på hvordan  PowerPoint fungerer som et strukturerende verktøy i selve undervisningen. Selv om prosjektets sluttrapport fremhever at den papirbaserte lærerboka fortsatt er sentral i landskapet av læremidler, har det skjedd tydelige endringer i skoleundervisningen. De siste 15 årene har nesten alle norske klasserom fått en prosjektor og lærere har fått sin egen PC. Forskningsfunnene i ARK&APP viser at læreres bruk av PowerPoint i mange tilfeller erstatter den undervisningsstrukturen som lærebøker og tavle har skapt i over 100 år, forklarer prosjektets leder:

– I helklasseundervisning, særlig på høyere trinn, er det en stor bruk av PowerPoint-presentasjoner. Dette gjelder spesielt i fag som engelsk og samfunnsfag som vi har sett nærmere på.

– Det finnes lite eller ingen tidligere forskning i Norge på hvordan dette læremiddelet, ofte egenprodusert av læreren, bidrar til å strukturere samtalene i denne delen av timene. I våre analyser finner vi at disse presentasjonene er svært viktige for å strukturere timene, forenkle fagstoffet og skape engasjement.

Sammen med lærebok og utdelte ark, som utdyper selve temaet eleven skal arbeide med og oppgaver, strukturerer Powerpoint samtalen i klasserommet i en undervisningsform som ifølge forskerne utgjør om lag halvparten av undervisningstiden i norske klasserom.

Nye verktøy krever ny veiledning

Den andre halvparten av tiden brukes til mer elevdrevne arbeidsformer. Denne delen kan bestå av gruppearbeid eller individuelt arbeid, ofte i det prosjektet omtaler som «teknologitette» klasserom.

– Her tar elevene ofte i bruk ulike informasjonskilder. I flere tilfeller inneholder kildene forskjellig informasjon, noe som krever kritisk vurdering og øker behovet for veiledning fra lærer, sier Gilje.

– Ofte er kildene laget som ressurser for læring, men ikke nødvendigvis som læremidler eller tilrettelagt for undervisning. Her har vi sett at elever møter utfordringer knyttet til å forstå oppgavene sjangermessig og temaet arbeidet gjelder, i tillegg til å forstå hvordan digitale hjelpemidler skal brukes for å løse oppgavene. Da må lærer inn og veilede på flere områder. På denne måten fremstår den nye  læremiddelkulturen som kompleks. Nye verktøy gir muligheter i skolearbeidet, men stiller samtidig nye krav til lærerens veiledning.

Gilje har forståelse for at det kan by på store utfordringer å velge læremidler for både skoleeierne, skolelederne og ikke minst lærerne i det læremiddellandskapet som har utviklet seg.  For enkelte lærere vil det være naturlig å sikre seg med en stor bruk av papirbaserte læremidler, for andre vil det vært naturlig å prøve noe nytt i den blandingskulturen som har oppstått.

Han mener det viktigste nå er å se på hva papirbaserte læremidler bidrar med for elevens læringsarbeid, og hva digitale læremidler på særlig måter kan vise fram eller visualisere som er umulig med den tradisjonelle læreboken.

– Framfor å henge seg opp i om digitale læremidler skal erstatte papirbaserte læremidler, er det de neste 10 til 20 årene mer viktig å se hvordan papirbaserte og digitale læremidler kan kombineres i undervisningen i ulike fag. Et slikt arbeid kan bidra til at både lærere og elever blir mer bevisste på hvordan de kan arbeide med ulike type kunnskap og informasjon i hvert enkelt fag, avslutter Gilje. 

 

Publisert 9. mai 2016 10:03 - Sist endret 6. sep. 2016 13:53